Da har jeg (omsider) fått på plass presentasjonene til konkurransen Frøken Spiselig 2009.
Og duverden så mye artig dere har valgt å vise frem!
Her kan man bli både informert og inspirert til festlige matsprell 😀 Husk å klikke deg videre inn på de respektive bloggene, flere har tekst og bilder som jeg ikke har tatt med inn i presentasjonen her.
Tusen takk til alle som er med denne runden!
Nå kan du kjære leser være med å stemme frem vinneren, avstemningen finner du nederst i posten, verdt å merke seg at det denne gangen blir kun en stemmerunde.
Frøken SuperSvart er min deltager til konkurransen Frøken Spiselig, og er bærene på prydbusken svartsurbær, aronia. De sorte bærene som dannes i mengder er ikke gode å spise som de er, til det er de altfor sure, men egner seg godt til saft og sylte da de med følge av sukker har en god og spennende smak. Svartsurbær er proppfulle av antioksidanter, og antioksidanter er som kjent supersunt 😀
Svartsurbær er en tøff buskplante som kan bli fra en til tre meter høy (sortsavhengig). Den har nydelige hvite blomster på våren, pent mørkegrønt bladverk utover sommeren og vakre sorte bær og virkelig fargesprakende bladverk på høsten. Dette er et funn av en busk og det er ikke uten grunn at den brukes mye i offentlig beplantning. De senere årene har det blitt fokusert mer på bærene, men det er fremdeles ikke vanlig å nyttegjøre seg de, og det er synd for bærene er enkle å plukke og som sagt meget sunne.
Fremdeles ingen ekorn på moseplassen, men her har dere et ekornbarn fra arkivet. Fra den første uken de var i hagen, hvor de føyk rundt over alt og var gresselig nysgjerrige. Men også overvåkene. Dersom de luktet eller hørte eller så noe rart, så var de kjapt oppe i et tre (eller oppetter dørkarmen..).
Jeg liker million bells. Den blomstrer superflittig, den krever ikke at du fjerner visne blomster, og den legger seg pent utover pottekanter. Den kan lett vinne prisen som årets mest vellykkede ampelplante når det kommer til fylde og blomstring!
Million Bells, Calibrachoa, er i slekt med, men ikke det samme som petunia. De tilhører samme familie Solanaceae, men er hver sin art. Million Bells har har mye mindre blomster, og ikke det klissete bladverket. Den finnes i ulike farger fra gul til hvit til rosa til rød til lilla og blå. Den finnes tilogmed med doble blomster.
Det vanligste er vel å bruke Million Bells i ampler og potter, men den gjør seg godt som bunndekker i beddet også. Min erfaring er at den er enkel å lage stiklinger av, og noen velger å ta vare på sin Million Bells gjennom vinteren og så lage stiklinger for neste år. Det ser ikke ut til at den er vanlig å så, jeg har iallefall ikke kommet over frø, og det pleier å bety at planten primært formeres ved stiklinger.
Den tåler litt tørke og det gjør den godt egnet for balkongkasser og ampler!
Lyst på gode tips om hvordan lykkes med dine potter, krukker, balkongkasser og ampler? Les denne posten:
God helg alle sammen!
Jeg har vært litt utafor i september, men nå ser det ut til at jeg er på vei opp igjen, og det ble i dag feiret med ny deilig grønn kinesisk te! (førsteplukking av Cui Que She). Det er det nærmeste jeg kommer sjampanje, og det er jommen ikke et dårlig alternativ skal jeg si dere.
Neste uke er en stor og spennende uke for meg, med besøk til en spesialist jeg har ventet lenge på å få time hos, etter å ha brukt enda lengre tid på å lure på om var noe for meg. Nå er jeg sikker i min sak, og håpet er lysegrønnt! eller solskinnsgult 😉
Kanariblomkarse, Tropaeolum peregrinum, er en relativt hurtigvoksende klatreplante, i slekt med den vanlige blomkarsen, men med noen virkelig artige gule blomster og et vakkert flikete bladverk. Den danner ranker som kan bli fire meter lange i løpet av sommeren, og er med det en av de raskere sommer-klatrerne jeg kjenner til. Kanariblomkarse klatrer ved å surre fast bladene, den har verken sugekopper eller fangarmer, så den er tjent med litt enkel leding. Jeg vil tro den er like fin hengende som klatrende.
Kanariblomkarsen er faktisk spiselig, (husk konkurransen), både blomster og blader!
Jeg tok meg en liten hagevandring i dag på jakt etter kandidater til konkurransen Frøken Spiselig, dette er de som ikke nådde helt opp, men som gjerne ville vært med, min egen kandidat presenteres senere i uken 🙂
Jeg har ikke noen skikkelig grønnsakshage, men det står noen matplanter her og der, og prydplanter som har spiselige blomster. Dersom du ble nysgjerrig på spiselige blomster så har jeg laget en liten oversikt over noen av blomstene du kan spise og hva du kan bruke de til.
Så det er sagt, jeg har fryktelig mange favoritter, men høstfloks, Phlox paniculata, er en av de ypperste ypperste. Jeg synes det er mystisk at jeg liker den så godt, men det er sikkert en dose barndomsnostalgi som er hovedskyldneren.
Her har du en beskjeden plante som danner en ryddig bladtue på vår og sommer, og som så kan begynne å blomstre i juli og holder på og holder på til krampa tar den, helt uten fussing og styr. Mine høstfloks har blomstret i seks uker, og de har ikke tenkt å gi seg med det første, tross det kjipe regnet vi stadig utsettes for. De ulike sortene starter blomstring litt ulikt, og om den står i skygge eller ei vil også påvirke når den starter og blomstre og hvor lenge den holder på.
Eneste negative jeg kan komme på med floks er at den kan være utsatt for meldugg, men enkelte nyere kultivarer er visstnok sterkere der enn de gamle. Det viktigste om man er plaget av meldugg er å sørge for at de ikke tørker ut på sensommer/høst, samt sette de slik at det ikke blir for tett og stillestående rundt stilkene.
Dagpåfugløyet, Nymphalis io, er en primært rød sommerfugl med helt klare tydelige tegninger av øyne på vingene. Øynene er der for en praktisk grunn, sommerfuglen har rett og slett kamuflert seg som noe mye skumlere for skremme vekk fiender. Dette med å kamuflere seg er jo ganske vanlig, men vi tenker jo som oftest på kamuflasje som noe man gjør for å gjemme seg vekk, ikke som en forkledning.
Les mer om insekters forkledning i artikkel hos nrk
Dagpåfugløyet er i likhet med neslesommerfuglen en sommerfugl som overvintrer i voksen form. På høsten kryper den inn i bygninger eller andre hulerom og faller så i dvale. På våren våkner hun opp og flyr ut for å finne mat. Litt utpå våren legger hun egg, disse legges på undersiden av bladene til brennesla. Eggene klekkes til larver, larvene er sorte med lyse prikker og noen artige pigger, se bilde via miljødata. Transformasjonen fra larve via puppe til sommerfugl skjer i slutten av juli.
Hver måned holder jeg konkurranse her på moseplassen. Denne gangen fikk leserene bestemme tema, og temaet for september ble spiselig! Med det mener jeg ting fra hagen eller naturen som man kan spise, både bær, frukt, sopp, blomster, blader og alle former for grønnsaker.
Høsten er en herlig tid for nyttehagen, matauk eller kos, mulighetene er store. Fortell om din favoritt, del med oss hva du har i hagen eller finner på skogsturen. Konkurransen er uformell og åpen for alle som har lyst, det eneste du trenger for å delta er en passende kandidat og fotografiapparat.
Langangen planteskole er en slik butikk, den drives av Inger Lise Wiersdalen, og har både løk, knoll og planter. Planteskolen holder til mellom Porsgrunn og Larvik og kundene står fritt til å komme innom og handle, eller bestille over nett (sendes i oppkrav).
Løklisten har noe relativt vanlige sorter, men hovedvekten ligger på løk som er noe uvanlig. Det er blant annet et imponerende utvalg liljer, med hele åtte ulike martagonliljer! Alium og hvitveisen er andre sorter som er verdt å nevne.
Alle løker selges en og en, så du kan kjøpe nøyaktig det antall som passer deg. Listen har ikke bilder, men det er et galleri til med bilder av en rekke av plantene.
Jeg tok kontakt med Inger Lise Wiersdalen for å lære mer om butikken og utvalget, under er noen ord fra henne. Jeg har ingen økonomiske fordeler av å promotere Langangen planteskole, og alle bilder i denne artikkelen er tatt av Wiersdalen og lånt med tillatelse.
Da har jeg (omsider) fått på plass presentasjonene til konkurransen Frøken Spiselig 2009.
