Hjelp fuglene og ekorna med møbleringen! (tilby redemateriale)

Det er ikke barebare å være fugl eller ekorn når hageeiere rydder hagen til perfeksjon. Hva skal vel fuglene og ekorna da innrede boligen med? De bruker nemlig strå og andre tørre planterester, mose, jord, hår, fjær og det de kommer over som er mykt for å fore redene sine med.

Det kan derfor være en veldig god ide å gjøre redemateriale tilgjengelig for hagegjestene dine. Nok en måte å hjelpe de på, og nok en fin opplevelse for deg når de kommer for å sanke inn.

Hva er egnet å legge ut som redemateriale:
– Hår fra hund og hest, og trolig også alle andre pelsdyr. Meget populært!
– Tørre strå/gress. Det er det jeg ser at de sanker mest av fra hagen, gamle tynne tørre blader og stilker. Her handler det mest om å ikke rydde så voldsomt.. hehe. Definer et område av hagen din som møbelbutikk (rotehjørne), så tar fuglene ryddejobben.
– Det meste som er mykt og luftig, og nedbrytbart/organisk. Ikke legg ut syntetiske materialer, det er dårlig egnet og fører til forsøpling.

Hvordan gjøre redemateriale tilgjengelig:
* Meisebolleholdere kan med stort hell fylles med materialer, spesielt de som er i en litt grov netting
* Du kan lage en beholder med hønsenetting.
* Du kan binde tuster av materialer fast til grener med en hyssing. Klipp hyssingen helt kort, ellers blir det bare til at hyssingen tvinnes inn i det de samler, og så blir det tautrekking med ett tre…

Materialet bør henges opp i trær, gjerne nær der du allerede mater.

Hva du MÅ unngå:
Unngå å legge ut fiskesener, sytråd og annet som er tynt og tvinnbart og som fuglene kan sette foten fast i. Fiskesener skal absolutt aldri kastes andre steder enn i søpla, selv en liten flik kan ta livet av en fugl, så vis aktsomhet. Jeg har selv sett en liten kjøttmeisbaby som ble sittende fast i redet med dødelig utfall, og da var det en helt ordinær sene som var grunnen.

Her på Majorstua har Bymiljøetaten ryddet så grundig at mine skjønne gråtrostnaboer så seg nødt til å raide nykjøpte og småfancy staudepotter… De plukket hensynsfylt forsiktig i ytterkant, mens de så stygt på meg. Så jeg lot de holde på og tar det som et hint om at jeg bør tilby noe bedre 😉

Gråtrostene er forresten et par jeg kommer til å se mye av fremover! Relativt uredde, fan av balkongen, og har blant annet redefinert min vanningskasse til å være deres bar, så nå må jeg prioritere å få opp et litt mer ordentlig fuglebad til de!

Mer fra hagen vist på NRK i forrige uke!

Forrige uke tok NRK sitt nye hageprogram «Min hage» oss med ut i Christins hage. En sjarmerende oase! Det er jo mange vakre blomstrende trær, men også annen flott beplantning, ett nydelig drivhus, en flott pergola en par andre sitteplasser. Alt knytt sammen av stier og med en herlig frodighet og en stor dose kreativitet.

Hagen ligger i Østfold, og om du vil se mer av den skjønne pletten (og det vil du) så kan du følge Christines instagramkonto Cornelias verden

Nedenfor finner du noen utvalgte bilder fra denne kontoen, naturligvis delt med tillatelse. Dersom du klikker på hvert enkelt bilde så føres du til den respektive instagramposten, der står det ofte litt informasjon om planter mm 🙂

Dersom du ikke allerede har sett tv-programmet så ligger det på NRK sin nett-tv. Klikk her.

Hagen har mange flotte magnoliatrær, som straks springer ut!
Har du lyst på Magnolia i hagen? Jeg har laget en oversikt over de tøffeste magnoliaene! Du finner den her.

En vakker sti og en smart pergola gir et smalt område mellom hekk og hus til en destinasjon

Ett  sjarmerende drivhus. (Fra Solfang.no)

Sitteplasser i fleng, og hosta.

Stier, krukker og kos. Og smarte planter!

 

Like vakker vinter som sommer 🙂

Og du, husk, alle hager begynner en plass!

https://www.instagram.com/p/BSwCjgDlPPv/
Hageeieren selv 🙂

Og som sagt, følg Christin/ Cornelias verden på Instagram her. Og gjerne meg også, jeg heter jo Moseplassen der også 🙂

Snop til ekorna, og meg!

Jeg synes spisslønnblomstene er så fine, og akkurat nå er de på sitt vakreste like utenfor vinduene mine her på Majorstua. Men i tillegg til underfundig skjønnhet så er de også nyttige for dyrelivet. Humlene besøker de flittig for nektar, men i tillegg så er ekorn og småfugler innom og spiser av knopper, blomster og nye blader. Det er lønnesirupen de er ute etter, og kanskje nektar, begge deler er rett og slett sukker, snop med andre ord!

Du kan spise lønneblomster du også om du vil, eller bare nyte de med øynene. Det er så flott med enorme trær med bittesmå blomster!

Corylopsis platypetala! (turn that frown, upside down)

Tidligere i uken var jeg en liten tur i Botanisk hage. Jeg hadde lengtet dit lenge, og gledet meg mye til å komme ut etter en uke i sofa-modus. Men, i det jeg kom frem skyet det over, og så bestemte rullestolen seg for å krangle med meg. Nå er igrunnen ikke Botanisk hage og den sammeleggbare rullestolen min så gode venner i utgangspunktet, det er for mye grus og gangstier som skråner i alle mulige rettninger for de små forhjula, men nå var det i tillegg et teknisk problem i festet til hjulet. Nuvell. Etter å ha sett komplett absurd ut, (se for deg rullestolkjører reise seg, legge rullestolen på siden og så sparke ned på hjulene…) så fikk jeg fikset problemet, og kunne kjøre videre. Men da var jeg kald, sliten og sur.

Heldigvis gikk det over. Surheten min varte vel ti minutter tenker jeg, til jeg passerte denne gledesbomben! Jeg har ikke greid å finne norsk navn på den (utover at det er en hassel), men på vitenskapelig heter den Corylopsis platypetala.

Altså jeg ble jo ikke glad med en gang jeg så denne hasselen, men jeg tuslet da bort til den, og mens jeg sto der så jeg en humle! Det fyrte meg opp litt, jeg digger jo humler. Så kom en liten sanger, det løftet det enda ett hakk, og SÅ kom solen, og transformerte alt!
– Cue jubelbrus!

En eller annen nusselig sanger

Corylopsis platypetala er som du kan se av bildene en stor busk. Siden den bor i Botanisk hage så er den minst herdig til H3, men om den tåler mer enn det veit jeg dessverre ikke, har ikke greid å finne god info på nett. Har DU erfaringer å dele så blir jeg veldig glad for å høre fra deg!

For SE så nydelige blomster den har! På avstand lyser hele busken, selv i overskyet vær lyste den opp. Og tett på så blir man lett fjetret av de mange hengende blomserklasene.

Dette må da være en dyrkningsvennlig plante?

Vakker, ja!
Nyttig? Ja! Den har mat til vårhumlene!
Herdig, lettstelt, flittig? Veit ikke, men håper lesere vil bidra med erfaringer!

Rapport fra hagemessen 2017

 

Nå er hagemessen i gang! Jeg var der i går, og hadde det superfett. Traff masse trivelige folk og koste meg både i stands og visningshage.

Underveis delte jeg inntrykk på Instagram (my-story). Men ikke alle er jo der, så jeg har nå lastet ned videoen fra Instagram og lagt den inn nedenfor.

I tillegg tok jeg noen bilder, så, bli med rundt på hagemessen!

https://www.facebook.com/Moseplassen/videos/1517271311616628/
(Alle @ettellerannet i videoen er instagramkontoene til de ulike stands, de er nemlig klikkbare på Instagram).

Først et lite bilderas fra NAML sin store visningshage. Denne er bygget av en miks av fagfolk og elever, som en del av elevenes utdanning. Genialt!

 

Det var bare en visningshage i år, men den var stor og variert og vel verdt et besøk! Synes fortsatt det mangler litt på siste lille designløftet, men alt i alt er dette meget bra 🙂

Så var det de ulike stands!

Det var mange planteselgere i år. Noen hadde ganske standardvarer, andre mer spesialisert. Både sommerblomster, stauder, busker, små trær og mengder av urter og grønnsaker. Såpass mye at man kan bli litt blind.. Jeg handlet noen stauder og en busk til balkongen, og en julerose, hehe. Måtte jo det!

Hos GardenLiving. De er bortgjemt innerst i hall E

Noen av planteselgerene:
– Spiren Gartneri. Spesialisert på juleroser, har også noen andre småsære stauder med
– Garden Living. Spesialisert på stauder, har også med endel sære busker og trær, og flott hagestæsj.
– De Haes Gartneri. Økologisk dyrkede matplanter (i Norge)
– Corines tomater. Tomatplanter i alle varianter
– Finn Schjøll blomster. Hehe, jeg ble distrahert av Finn, men så langt jeg husker var det spesielt mye fine inneplanter på den standen.
– Hagemo planter. Spesialisert seg på fuchia og pelargonia, har også endel krydderurter
– Interflora Strømmen. De har alltid mye rart og flott som er av det mer langtkommende slaget. Rosebusker i blomst feks!
– Solstad gartneri. Hadde masse ranunker med, på supertilbud, som alle trillet rundt med og fristet meg, men var utsolgt i annet enn gult når jeg kom.. I skuffelsen la jeg ikke merke til hva annet de hadde.
– Plantasjen. La dessverre ikke merke til hva de hadde, de kan jeg jo besøke en hverdag
– Sven Myrvold plantesenter og hageskole. Stauder, busker mm.

 

I Gros hage. Masse flott hagestæsj, Dalbys bøker, og et lite utvalg spennende planter
Bedd. Norsk designede plantekasser

Det var mange ulike krukker og kasser å finne, i ulike størrelser og material. Og endel annet ulikt hagestæsj. Både rent dekorative pyntedingster, og ting med nytte/pynt fungsjon som plantestøtter og redskap.

Inteligent plantevegg hos Senter for bylandbruk
Oikos, (det trenger ikke koste å dyrke/være miljøvennlig!)

I kunnskapsgata (bak visningshagen i Hall C) finner du masse geniale små stands. Her står både La Humla suse, og Norsk Ornitologisk forening. Og mange andre. Her får du både råd, og mulighet til å handle. Ikke glem en tur innom Hagegal for småplanter og hageprat!


En liten bit av hagemessen var en smaks-gate, med utvalgte spennende småprodusenter av mat. Og så var det noen stands for grillfolket. Denne fra Ofyr snakket litt ekstra høyt til meg 😀

Hos Tilboligen

Det var masse drivhus. Masse! Har du tenkt å kjøpe deg drivhus i år så er det vel vært å ta en tur på messa for å få sett de ulike på ett sted. Her er en liste over utstillere som selger drivhus.
Bildet aller øverst i innlegget av to cedertre-drivhus er fra stand til Solfang.

Hos Gartnerteknikk. Veggene på det runde lysthuset kan åpnes! (går på skinne).

I tillegg var det robotgressklippere og andre maskiner, boblebad, og ymse redskap. Og mye mye annet. Jeg får litt skylapper når jeg er på messe slik, og det er mye jeg overser i all mengden. Det var forresten også mye bra møbler! Litt irritert på at jeg glemte å ta bilder av de, men det er da med en par i videoen i allefall.

_

Også var det jammen en bit av visningshagen jeg ikke fikk med meg! Dukket nemlig opp bilder på Instagram fra noe jeg ikke har sett, menmen, sånn er det når man er fokusert på bildetaging, blir av og til litt nærsynt. hehe.

Hagemessa på Lillestrøm #flower #blomster #hagemessen

A post shared by Anne Nordfjellmark Norløff (@anne.norloeff) on

Du finner åpningstider mm på Hagemessens nettside!

Jeg skal på hagemessen, skal du?

Tiden flyr! Det har vært mye å styre med denne våren, og det slo meg akkurat at jeg slettes ikke har fått snakket om hagemessen i år!

I morgen åpner Hagemessen dørene, den holder til i Norges Varmesse på Lillestrøm, og er åpent:
Fredag 21. april  kl. 10.00 – 18.00
Lørdag 22. april  kl. 09.00 – 17.00
Søndag 23. april  kl. 11.00 – 18.00

Jeg kommer til å trille rundt i hallene og ta bilder og video for å dele både underveis på Instagram og Snapchat, og i skikkelig blogginnlegg på kvelden. Om du ser meg så si gjerne hei! (Og vær så vennlig å si hvem du er og hjelp meg litt på vei med en knagg, selv om vi har møttes tre ganger før. Jeg er pinlig dårlig på å kjenne igjen folk og huske navn, spesielt når det er mye som skjer).

Om du bor i ok avstand så anbefaler jeg virkelig en tur på messa! Den er noe helt annet enn den var for ti år siden, med massevis av både inspirasjon og spennende handlemuligheter. Selv skal jeg se etter hagestæsj, krukker, og småsære stauder. Og generelt ha øynene oppe for nyheter. Og så gleder jeg meg til å se visningshagene 😀

Vil du ha oppdatering underveis så følger du meg på Instagram og Snapchat, jeg har brukernavn Moseplassen på begge. Bruker du ikke de to tjenestene så ikke fortvil, det blir et blogginnlegg på kvelden også! 

.

Pst: Ja, det står at jeg skal trille rundt ja. Jeg har sånn kropp som kan gå, men ikke så langt, så da er rullestol verdens fineste messekompis. Hagemessen er meget godt egnet for rullestolbesøk, skulle bare ønsket meg et lasteplan på den, hehe.

 

Alle bildene er fra 2015 hagemessen, med unntak av bildet over som viser Helleborushimmel på stand til Gartneri Spiren i 2014.

Blåveis! Slik vil den ha det i hagen

Blåveis har en egen plass i norsk kultur, og er nok i de delene av landet den gror en av de store favorittene. De fleste tenker nok på blåveisen som en blå markblomst, men faktum er at den godt kan vokse i hagen, og at blå ikke er eneste farge!

Fakta blåveis:

– Blåveis er en flerårig plante som når den trives danner små tuer. Forøker seg med frø
– Blåveisen blir ca 10 cm høy, med et teppe av vintergrønne blader og mange blomster. Blomstene springer ut tidlig vår.
– Blåveis kalles også blåsymre. Dens vitenskapelige navn er, Hepatica nobilis, Svensk navn: blåsippa, dansk navn: blå anemone eller leverurt. Noen kaller de rødfargede blåveisene for rødveis, jeg er ikke så fan av det, synes det roter til veldig.
– Blåveis er ikke, og har aldri vært, fredet. Med mindre du er i et vernet omeråde så er det lov å plukke blåveisblomster i skogen. Men. Den er så populær at du bør plukke med omtanke, ikke tråkk på planter, og ikke plukk mye, det er jo ikke bare du som skal nyte den. Og husk at det ikke er lov å grave opp planter (ingen planter) uten grunneiers tillatelse.

Hvordan dyrke blåveis:

– Er herdig til H7, hvilket vil si at den kan vokse i nesten alle hager
– Den trives best i kalkrik jord, men vokser også godt i ordinær hagejord
– Liker ikke å tørke ut, og den liker ikke å stå våt. Så godt drenert jord, men ikke tørr skrinn jord.
– Er veldig herdig, men ønsker snødekke, noe jeg vil tro er grunnen til at den er langt mer vanlig på Østlandet enn på Vestlandet. Blir også glad for en god dyne av løv.
– Så lenge den får nok vann så kan den stå både i sol og skygge, men det er enklest å lykkes i lett skygge.
– Kan formeres med frø, men frøene må såås mens de er helt ferske. Det enkleste er å la planten så seg selv, og så prikle ut småplantene når du ser de på våren. Dette fordrer at du ikke rufser i jorda rundt blåveisplantene på sommeren, det forhindrer frøene å spire.
– Kan deles, altså at du deler opp en stor rotklump i mindre rotklumper. Best å dele på våren etter blomstring.

Blåveis som har sådd seg, slik ser de små spirene ut

Hvor skaffe blåveis:

Dessverre er det ikke så lett å få kjøpt blåveis, men de dukker av og til opp på velassorterte hagesenter, spør! Eller, du kan om du kjenner noen med en stor blåveistue spørre om å få en bit av de.

Blåveisblomster i form og farge:

Blå blåveis er helt klart det vanligste. Men om du går i en blåveisskog så vil du bli overrasket over hvor mange nyanser av blå du kan finne, og er du heldig finner du en hvit eller rosa også.

De ulike fargene i en skog eller hage kommer av genetiske forskjeller. Men, blåveis har evne til å endre blomsterfargen noe etter jordsmonn, (de har antocyaniner), men i praksis så er denne påvirkningen minimal, det blir nyanser.

En liten raritet med blåveisen er forresten at kronbladene ikke er kronblader, de er begerblad. Disse begerbladene kan ha ulik form og antall fra plante til plante.

Den rosa blåveisen du ser i bilder her fikk jeg som små frøbarn for mange år siden av en hagevenn (hei Inger Karin!). Disse er langt mer rosa enn hva noen tilfeldig skog greier å produsere, og er nok nøye kultivert frem. Den er med hit til balkongen og hadde ikke noe i mot å stå i krukke i vinter.

Yukiwariso,  blåveis som små juveler! 
I Japan har blåveiskultiveringen tatt litt av.. De har sin egen lille avart av vår blåveis, som på japansk kalles Yukiwariso. Japanerene har over tid dyrket frem blåveis i spennende nye farger, flerfargede blåveis, og fylte blomster. Jeg har funnet noen lenker, jeg har ikke rukket lese de, men bildene er til å dø av, så jeg anbefaler på det sterkeste ett klikk eller tre:
Pacific horticulture society
 The Guardian
 Edrom nurcerys

 

Ungarsk blåveis:
Vår norske blåveis er bare en av flere i blåveisfamilien, altså av hepaticaene. En annen god plante for norske hager er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har større blomster, litt annet bladverk, og er villigere og tidligere enn vår vanlige blåveis!

Ungarsk blåveis.

Er du fan av blåveisen? Har du en herlig blåveisskog å besøke, eller en tue i hagen? Fortell-fortell!

Vårkrukker og meg på TV2 torsdag morgen!

Torsdag morgen skal jeg atter bedrive blomsterprat på God morgen Norge, TV2 🙂
Jeg tar med meg en favnen full av små gleder og gjør en innsats for å spre inspirasjon og kunnskap om hvor fint man kan lage det ute så snart det sporadisk er frostfritt om nettene.

For ja, det blir å snakke om hvordan man kan lage juksevår ute, med vårblomster, mose og annen juks. Tips både for de med snø, og de med naturlig blomstring. Noen ideer er gratis å gjennomføre, andre fordrer litt innkjøp.

Innslaget mitt starter cirka 9.40, håper du vil se på 😀

 

Vårkrossved, marskrossved, duftkrossved, keiserkrossved

For en par uker siden skrapte omtrent haka asfalten når jeg helt uventet så en blomstrende busk i en forhage i nabolaget. Jeg skjønte fort det var en av de tidlige krossvedene, og jeg ble rimelig overrasket over at den allerede var ute. Lenge før noen annen busk hadde gjort mer enn å vise øreflippene av sine museører..!

Vårkrossved/ marskrossved

Det viser seg at det finnes to ulike tidlige krossveder, og en usedvanlig rotete navning av de.
* Vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri (tidligere v. fragrans)
* Duftkrossved/ keiserkrossved, Viburnum x Bodnantense. Blant annet navnsortene ‘Charles Lamont’,  ‘Dawn’ og  ‘Deben’

Farreri og Bodnantense ligner mye på hverandre. Men Bodnantense går for å være mer blomsterrik og mer duftende enn sin bror farreri.

I de mildere delene av landet så kan disse tidlige krossvedene komme med forsiktig blomstring fra desember og gjennom vinteren. Men de fleste av oss vil vel oppleve blomstringen først når frosten slipper tidlig vår. Og uansett om du kaller den marskrossved, vårkrossved,  duftkrossved eller keiserkrossved så  blir busken omtrent 2-3 meter høy med ganske opprette grener som så kaskader utover.

Vårkrossved/ marskrossved

Hvordan dyrke Vårkrossved/ marskrossved/ duftkrossved/ keiserkrossved:
Begge trives med «gjennomsnittlig» jord, (hverken for tørr sandjord eller for tung leirjord). Foretrekker å stå i sol. Beskjæres på våren etter blomstring ved at du tar ut noen av de eldste grenene hvert år, helt ned til bakken.

Farreri er satt til herdighetssone H4, (les om herdighetssoner her), en gammel nå slettet artikkel hos NMBU sa at Bodnantense var noe mer herdig enn den igjen.

Og som om det ikke er nok med vakre blomster på bar gren når alt annet sover, blomstene byr på god servering for de flyvende små 🙂 En av mange gode busker for humlene, du finner flere på denne listen.

Vårens vibernum-eventyr startet altså her på Majorstua, utenfor St. Dominikus kloster. Akkurat hvilken munkene dyrker veit jeg ikke. Jeg har vurdert å ringe på å spørre, men det har blitt med tanken. Det er en skikkelig flott busk, med mye blomster, så kanskje er det Bodnantense, altså duftkrossved eller keiserkrossved. Bildene er tatt for 11 dager siden, det er en liten uke etter at jeg først så den i blomst!

Ukjent, utenfor St. Dominikus kloster

.

Vårkrossved fotograferte jeg i dag i botanisk hage på Tøyen. Den er jeg sikker på at er seg selv, for den var faktisk merket 🙂

 

Vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri
Vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri

.

Har DU en tidlig krossved? Fortell-fortell!

Oversikt over hageprogram uke 16

Denne ukens hagetv-program!

 

NRK: Hagen min
Ny norsk hageserie hvor vi er med ut i ulike eksisterende hager og får tips og inspirasjon både av hageeierene og et knippe eksperter.
Nye episoder hver tirsdag kl 19.45. Repriser på tirsdag 17.50, natt til torsdag kl 04.20, og lørdag kl 11.00
Eller se programmet på nett-tv her.
Du kan lese mer om «hagen min» i denne bloggposten.

 

TV2: Hagetid
Ny norsk hageserie! Ett «team transformerer sliten hage» program. Les mer om Hagetid her.
Ny episode hver tirsdag kl 20.00. Reprise søndag kl 10.00

 

 

VOX. Hagehjelpen (Trädgårdshjälpen)
Svensk program i «team transformerer sliten hage» sjangeren.
Ny episode hver torsdag kl 20.30, seks episoder Reprise søndag 19.25.
Med Caroline Norrby, hagedesigner Helena Arola,  gartner Johan Orre og snekker Pirre Starin.
Kan sees hos TV4 (krever at du setter opp konto, men så langt jeg husker er det gratis)

 

 

VOX: Hageekspertene, (Garden Rescue)
Brittisk serie hvor to team av hagedesignere konkurrerer om å få fikse opp en sliten hage.
Går hverdager cirka 18.20, med reprise påfølgende dag circa kl 08.00.
På lørdag og søndager går ukens fem episoder i bonusreprise på morgen/formidag.

 

NRK: Hygge i hagen (Trädgårdstider)
Svensk magasinprogram med litt om alt innen hage, og litt ikke-egentlig-hage.
Tar liten pause, men er igjen på nrk 29 april kl 1600 og 6. mai kl 14.40
Påskens episoder kan sees på NRK nett-tv.

 

Pst: Jeg hr fått endel spørsmål om hvorvidt SVT kjører ny sesong av Trädgårdstider eller ei i år, og takket være oppmkerksom leser (hei Karin!) så kan jeg fortelle at ja, det blir det. Oppstart tirsdag 2. mai, følg med de på facebooksiden deres 🙂

Linerle, fryd og fakta!

Linerle er en av trekkfuglene og et sikkert vårtegn. I likhet med rødstrupen som jeg skrev om for to uker siden så er også linerla en tillitsfull insektseter som kan rusle rundt etter deg i hagen. Den er faktisk så uredd at den kan finne på å legge redene sine på de mest pussige steder, for eksempel i blomsterpotter både i hager og i gartneri 🙂

Fakta:
– Grå, svart og hvit drakt med karakteristisk lange halefjær. Hannen har mer markert svarte tegninger, hunnens er noe mer grålige, og barna mangler nesten den sorte smekke og hette.
– Linerlen er 16,5-19 cm lang, mye av den lengden er halefjær.
– Linerlen kalles også vippestjert. Det vitenskaplige navn er Motacilla alba. Samisk navn beštor, Svensk navn sädesärla og dansk navn hvit vipstjert.
– Insektsspiser. Spiser også meiseboller om den slipper å leke akrobat.

Jeg tror linerle er en av de første småfuglene folk lærer navnet på. Den kommer jo så tett på oss, og har så unikt kroppspråk at den skiller seg ut. Drakten er jo også relativt unik, men det er måten den går på som er mest karrakteristisk. Når den går sakte vipper den så flott med halen, og om den så brått ser mat så piiiler den kjapt bortover bakken.

Linerla er en trekkfugl, den overvintrer fra syd Europa og sørover og kommer så til Norge i mars-april for å stifte familie. Mor og far holder sammen i monogame forhold og  kan få to kull unger, hver med 5-6 egg.

Redet er lite og legges i hulerom, gjerne på temmelig kreative plasser… Det er for eksempel ikke uvanlig at linerla legger reder inne i gartnerier, og traktorer og andre maskiner er også yndet gjemmested. Fuglevennen refererer sågar til at det kan gå greit at traktoren er i daglig bruk!

Linerleungene er naturligvis like søte som alle de andre fugleungene. Den er ikke ikke riktig så masete som spurveungene, eller høylytt som stærungen, men vil den ha mat så er den ikke redd for å si i fra, og så har den sine foreldres kroppsspråk og piler rundt på bakken når den ikke sitter trygt i høyden.

Linerla er temmelig uredd, og tripper gjerne rundt når jeg er i hagen. Veldig trivelig fugl å ha i på besøk, og koselig når den kommer på fuglerestauranten med ungeflokken for å spise hjemmelaget meisebolle ut av en skål, eller ta seg et bad og en drink i fuglespaet 🙂

Jeg har drevet frem skjærsmin på stua!

Hele vinteren og våren gjennom fyller jeg vaser med grener og ser hva som skjer. Jeg prøver alt mulig rart, nesten. Men en busk jeg ikke hadde prøvd fordi jeg var helt sikker på at jeg ikke ville få den i blomst var skjærsmin.

Skjærsmin kalles også falsk sjasmin og falsk jasmin, og mange tror at skjærsmin er jasmin, men det er den ikke, bor du i Norge og tror den hvite busken i hagen er jasmin så er det overveldende sannsynlig du har feil. Jasmin tåler nemlig ikke frost, med unntak av vinterjasmin, og den er gul.

Skjærsmin ganske vanlig busk egentlig, med hvite blomster og herlig duft, og herdighet på H3-H5. Den blomstrer i juni-juli, og av den grunn så tenkte jeg at det jo sikkert ikke var noen vits å prøve å drive på den.

Men, inspirert av en kommentar på #juksevår på Instagram så prøvde jeg. Og SE!

Det er nå du skulle hatt lukte-telefon 😀

Det tok rett nok eksepsjonelt lang tid. Faktisk ikke sikker på hvor lenge, men over en måned! Jeg valgte med vilje en skikkelig gammel og mosegrodd gren slik at den var interessant i seg selv. Synes det er så fin kontrast med de små bladskuddene mot laven og gamle blomsterstender.

 

Men, etterhvert kom faktisk knopper, og etter enda lengre tid foldet de seg brått ut i herlige velduftende blomster.

*lykke*

Om du vil prøve det samme så er trikset å sørge for rent vann i vasen, rent skår på grenen, og at det ikke er for tørr luft der grenen står. Denne sto faktisk i lange perioder på badet, mulig det var utslagsgjørende. I alle fall ikke la grener du driver stå over panelovnen eller i solsteika, det er en dødare.

Om du vil se busken grenene er klippet av og lese mer om hvordan dyrke skjærsmin i hagen så klikk her.