Det er mange måter å skaffe seg nye planter på. Et godt budsjett-triks er å se i egen hage, eller spørre gode venner om de har litt overskudd å dele! Noen planter er nemlig flittige til å så seg selv slik at de har mange små barn rundt føttene, andre planter vokser i omfang og har rotklumper som kan deles.

Nedenfor finner du en liste over gode planter som lett øker i antall. Jeg vil gjerne ha tips om flere flittige stauder i kommentarfeltet, og dine erfaringer med de jeg har trekt frem.

Listen kan for eksempel brukes som inspirasjon til planter som kan skaffes uten å bruke mye penger, eller om du ønsker deg et bed med voksevillige planter 🙂

Akeleie:
En supersjarmerende staude, i hvitt, gul, rosa, lilla og blåtoner. Trives godt i vanlig hagejord, herdig opp til H8 (litt avhengig av art og navnsort). Herdighetssoner er en måte å avklare hvor tøff vinter en plante tåler, les om det her. 
Frør seg flittig, ikke egnet å dele.

Bladlilje/ hosta
Dyrkes primært for de flotte bladene, men får blomster i hvitt eller lilla. Liker jevnt fuktig jord, så trives godt i vanlig hagejord eller leirjord. Herdig til H7.
Vokser godt og lar seg dele. Har dog veldig kompakt rotsystem så spiss spade og kraft må til.

Primula
Primula er enkle å dyrke og lar seg ganske enkelt dele. Det finnes mange ulike arter primula, i ulike farger og fasonger, på bildet over ser du en kuleprimula. De har alle til felles at de er tørste, men de liker ikke å stå våte om vinteren så leirjord er ikke nødvendigvis så vellykket. Herdig til H7

Astilbe/ spir
En av bestemorshageplantene som holder stand over tid. Herdig til H6. Trives best i jevnt fuktig jord, enkel å dele. Blomstrer med hvite, rosa, lilla eller røde blomster. Finnes flere ulike arter.

Storsjerneskjerm (kalles oftest kun stjerneskjerm)
Staude som trives best i næringsrik og jevnt fuktig jord, hvilket vil si at den står godt både i vanlig hagejord og ikke for tung leirjord. Frør seg flittig, og er enkel å dele, men jeg har erfart at den vanlige hvite er villigere enn sine fancy røde og rosa søstre. Herdig til H8.

Tusenfryd
Kortlevet staude med hvite, rosa eller røde blomster som både formerer seg med frø og korte rotutløpere. Herdig til H5, og trives best i veldrenert litt tørr og næringsfattig jord, men jeg har da sett den formere seg flittig i leirjord også, så ganske tolerant.

Lungeurter
Liker fuktig og næringsrik jord, helst med mye humus (så trives bedre i «hagejord» enn leirjord). Enkel å dele, blomstrer tidlig med blomster i blått, lilla og rosa, og noen av artene har spennende bladverk. Herdighet vareierer noe på art, rundt H6-H7.

Lammeøre
Jeg dyrker mest lammeørene for det flotte sølvfargede bladverket, men den får også blå-lilla blomster. Nøysom staude som i følge boken liker seg i tørr jord. Den ser også ut til å trives i min mors hage, hvor det er leirjord, så la ikke ønsket om tørr jord avskrekke deg.. Kryper utover og er enkel å dele. Herdig til H6.

Småhjerte (på bildet sammen med lammeøre)
Snedig liten staude med lang blomstring. Liker seg best med jevn tilgang på vann, så ikke planten for tørre flekker, men ellers ikke storforlangende. Enkel å dele, men bør håndteres med litt forsiktighet da den er ganske sprø. Herdig til H7.

Storknebb
Det finnes mange arter av storknebb, noen av de frør seg flittig, andre er enkle å dele. Herdighet varierer på art, fra H5-H7. De ulike artene har ulike høyder, de høye har godt av en stuss når de har blomstret av. Blomstene er i hvitt, rosa, lilla og blått, noen av storknebbene har spennende bladverk. En plante verdt å sjekke ut, sjøl skal jeg nok bomme meg noen rosenstorknebb til den nye balkongen 🙂

Obs: At noe lett formerer seg betyr også at de potensielt kan bli brysomme. Aka: Ugress. Jeg har med vilje ikke ført opp dverkslirekne, tvetann eller mynte på listen fordi den lett kan ta over ett bed med utløpende røtter, så litt for villig for bed. Jeg anbefaler dessuten å begrense de ivrigste frøsående plantene fra å frø seg for mye ved å fjerne de fleste av de visne blomsterstandene i god tid før de slipper frø.

Obs2: For å få planter til å vokse seg større så må de naturligvis trives! Det vil si sånn omtrent klaff på jordsmonn, næring og vann. Rene arter formerer seg ofte flittigere enn de som er foredlet frem. Hos meg ser jeg at den hvite stjerneskjermen sprer seg, mens den mørkerosa vokser sakte. Jeg nevner i artikkelen herdigheetssoner, det er en måte å si hvor tøff vinter planten kan tåle. Les mer om det her. Alle herdighetssoneangivelser er hentet fra den geniale boken Hageselskapets staudebok. 

Nå er jeg spent på å høre hvilken planter som lett legger på seg hos deg!