Mjærum gartneri og besøkshage!

Fra besøkshagen hos Mjærum staude og urtesalg

I Hobøl i Østfold ligger en perle! Mjærum staude- og urtesalg er et lite gartneri som har spesialisert seg på stauder og urter, og i tillegg har de også fint utvalg av sommerblomster. Det meste av plantene lager de selv, og når jeg var der nå i går så var det for så vidt litt utplukket for de stenger for sesongen i slutten av måneden, men det som var var av ypperlig kvalitet.

De meget hyggelige eierene Janne og Sverre 🙂

Jeg har hørt mye fint om Mjærum i mange år, og var såå glad for at jeg endelig fikk tatt turen. For i tillegg til å ha planteutsalg og være knakende hyggelige folk, så har Janne og Sverre en helt magisk besøkshage. Den ligger rundt gartneriet med samme åpningstider som dette. (Se nederst i posten for adresse og åpningstider.)

Besøkshagen hos Mjærum staude og urtesalg, med gartneriet  (butikken) i bakgrunnen

I besøkshagen finner du bugdende staudebed, og rause mengder busker og trær, de fleste stammet noe opp.

Og mellom det hele et nettverk av koselige hagestier, mange av de greit tilgjengelige også med rullestol.

Sitteplass i besøkshagen på Mjærum gartneri

Og mengder, mengder, med sitteplasser! Noen som her med blikk ut over kulturlandskapet utenfor, men de fleste gjemt inn i mellom alt det frodige 🙂

Her er rett og slett fantastisk å vandre, puste, koble ut, og fylle på 🙂
Virkelig en oase. Og fordi hagen ligger har både flate og mer kupperte deler så er det enkelt å la seg inspirere. En hage som garantert vil sette ideer i hodet ditt om hvordan få mer ut av akkurat din hage.

Nepalmure, Potentilla nepalensis, ‘Miss Willmott’

Og om du så blir inspirert, så tar du turen inn i gartneriet/butikken og snakker plantevalg med Janne. Nå er det som sagt litt utplukket, men kanskje har de akkurat den planten du er nysgjerrig på (det skjedde meg). Eller kanskje hun kan komme med innspill på noe som passer godt hos deg.

Pelargoniabonanza!

I butikken selger de primært stauder, sommerblomster og urter. Blant sommerblomstene så jeg de hadde stort utvalg av pelargoner, fuchia, og ymse mer eller mindre andre vanlige. Jeg kjøpte meg feks noen blomstergulrot som jeg gleder meg til å vise dere senere 🙂

Men ja, tilbake til disse stiene, som faktisk bør gås begge veier 😀
De svinger seg pent gjennom hagen. Alle med grus slik at de kan brukes også våte dager. Noen med tydelige stensatte kanter, andre med mer organisk frodighet.

Hagestier er strålende grep for å få vakker og interessant hage! Jeg har jo laget meg hagesti selv på min langsmale takterrasse ved å sette krukkene i grupper, og i en hage gir stien rammer for bedene, slik at plantene kan bugne og bråke så mye de vil uten at det blir rotete.

Trapp i sten i besøkshagen til Mjærum gartneri

I den delen av hagen som lå i terreng kunne det plutselig dukke opp en trapp for å komme mellom nivå. Den var noen ganger usynlig ovenfra, men når jeg hadde fulgt stien rundt så dukket den frem i form av flotte stenblokker. Jeg elsker slike trapper, de er virkelig hagesmykker!

Aksnøkketunge, Ligularia przewalskii.

Men joda, de virkelige smykkene er vel kanskje alle blomstene 😉
Her er et stort og spennende utvalg stauder, både helt vanlige stauder som aksnøkkeltunge, og de mer uvanlige som amerikansk kermesbær.

Amerikansk kermesbær, Phytolacca americana

Og så er det her som i alle gode hager noen villplanter! Fint lite ugress, men enkelte av prydplantene har laget avkom, og nye unike skjønnheter som denne riddersporen er resultatet 🙂

Ridderspore

Så, ble du inspirert?
Fikk du lyst til å tusle deg en tur selv?

Mjærum staude og urtesalg (og besøkshagen) har åpent kun frem til og med 28. juli. Åpningstidene ser du på plakaten nedenfor.

Adressen er Mjærumveien 143, litt innenfor Hobøl kirke.

Åpningstider 2019

Stuelønn, årets trendplante?

Stuelønn med mørke røde blomster i drivhus på Gunillaberg

Stuelønn er på ingen måte en ny plante, men i år har det formelig eksplodert med både oppmerksomhet og tilgang på denne gamle klassikeren av en inn-ut plante.

Det er i alle fall slik jeg opplever det. Og nå har jeg fått så mye spørsmål om stuelønn at jeg innser dere trenger en bloggpost. hehe. Nytter å mase 😉

Stuelønn med gul blomst

Fakta om stuelønn, Abutilon

  • Flerårig, men tåler ikke frost og må derfor overvintres inne
  • På sommeren kan den stå i både sol og halvskygge
  • På vinteren vil den trives best i en vinduskarm i et kjølig rom
  • Sommer: Krever god næringsrik jord og mye vann, men får den det er den lettstelt. (Vinter, se nedenfor)
  • Kan (må) beskjæres, både for å holde den passe stor og ønsket vekstform
  • Husk, liten potte = liten plante. Vil du ha den stor må du passe på at den har plass til røtter, aka potte opp ved behov!
Stuelønn, pelargonia og fuchia i krukker ute
Gul stuelønn sammen med fuchia og pelargonia.

Overvintring av stuelønn:
«Alle» sier stuelønn er villig og enkel å lykkes med i hagen. Men om vinteren må den inn så nå håper jeg dere lesere slår til og deler erfaring! For ja, lyst vindu i kjølig rom er ideelt, og jeg husker den stortrivdes i finstuene på gårdene jeg vanket i som barn, men kjølige rom er ikke noe folk flest har i moderne boliger…

Har DU hatt stuelønn en par år? Skriv litt om hvordan du overvintrer den i kommentarfeltet her eller på facebooktråden. Så samler jeg sammen erfaringer og lager en oppdatering her om litt 🙂

Mørk rød stuelønn hos Tage Andersen
Det har alltid summet med blomsterfluer i blomsterlønnene jeg har sett ute, det gjør de jo enda litt finere i mine øyne 🙂

Utseende:
Stuelønn kommer med gule, orange, røde, rosa og hvite blomster. Og det finnes stuelønn med varigerte (flerfargede) blader

Det er bladverket som har gitt de navnet stuelønn da bladene ligner på bladene til lønn. Blomstene synes jeg ligner mest på hawaiiblomster (hibiskus).

Gul og frodig stuelønn i hage

Beskjæring:
Stuelønn må beskjæres om den skal holde seg pen i mange år. Men den er veldig tilgivende! Hovedbeskjæring gjør du på våren, og så kan du knipe inn nye skudd for å få den tettere utover sesongen (men bare husk at kniping forsinker blomstring).

Og ja, du kan velge om du vil ha den i en buskfasong, eller om du fjerner alle andre enn ett skudd og så stammer opp det skuddet så du får et minitre.

Gul stuelønnblomst med liten blomsterflue

Hvor kjøpe stuelønn:
Jeg synes jeg har sett stuelønn på ca alle hagesenter jeg har vært i år!
Både Plantasjen, Hageland og diverse små gartnerier, tipper den også selges på enkelte blomsterbutikker. Det kan jo være litt utplukket nå så sent i sesongen, men let og du skal finne 🙂

I dag var jeg på Mjærum staude og urtegartneri og de har den orange du ser nedenfor til salgs. (Det er også der jeg har fotografert den gule. Den lekre røde er fotografert i Tage Andersens hage).

Orange stuelønnblomst

Hvordan formere stuelønn (lage dine egne planter):
Du kan faktisk så stuelønn! Jeg ser at Gardenliving selger frø fra Lord Nelson, så frø er med andre ord enkelt å finne. Det er også enkelt å lage stiklinger av stuelønn. (Jeg forklarer hvordan generelt lage stiklinger i nederste video her).

Stuelønn i krukke i hage
Stuelønn. Kan du like?

Gjødsel, dette bruker jeg:

Jeg får ofte spørsmål om hva slags gjødsel som er best, og hva jeg bruker. Det første kan jeg ikke svare på, det fordrer mye mer forskning enn hva jeg kan få til i min hage. Men, jeg kan naturligvis si hva jeg bruker, og hvorfor!

Men først litt om min grunnfilosofi for gjødsling:

Levende jord:
I naturen er det et yrende liv i jorden. Meitemark, små bakterier, ymse sopp og mye annet jobber konstant med å omdanne alt i jorden til noe annet, og i den prosessen frigjøres/ dannes næringsstoffer som plantene kan nyttegjøre seg. Dette er i dag hva vi kaller levende jord.

Mitt mål med å gjødsle er å mate jordlivet. Da får plantene jevn og bred tilgang på næringsstoffer, noe som gjør at de holder seg friskere og frodigere.

Og. Ikke bare gir denne måten meg en frodig og frisk hage, med mindre innsats, det er også det mest bærekraftige da jeg jobber på lag med naturen.

Kompost:
Startpunktet for all levende jord er kompost. Nå veit jeg noen av dere grøsser, for mange tror kompost er vanskelig og tidkrevende. Det trenger det ikke være!

Hos meg har jeg to former for kompostering:
Hageavfall:
Alt mykt hageavfall klippes opp litt og legges på toppen av en krukke som jorddekke. Når jeg graver i en krukke for å plante om så graver jeg samtidig ned litt av dette.

Jorddekke på syrinhortensiakrukken.

Matavfall:
Matavfallet komposterer jeg med Bokashi-systemet, det kan du lese om her. Dette er latterlig enkelt og gir virkelig en boost til jorda.

Jordfabrikk! Altså der jeg blander innholdet i bokashibøtta med jord, for siste omdanningen. Dette er en plantebag fra Burgon&Ball. Jordfabrikken dobler som jordlager.
Alt går i komposten, også kjøttbein og eggeskall. De brytes jo ikke ned med det første, men har absolutt sin nytte.

I tillegg til komposten så bør jorda få litt ekstra tilskudd, altså gjødsel. Da er det to veier å gå: Kunstgjødsel eller organisk gjødsel

Hvorfor jeg ikke bruker tradisjonell kunstgjødsel:
Vanlig kunstgjødsel tilbyr kun næring til plantene, og gjør ikkeno for jordlivet. Faktisk så motarbeider kunstgjødsel enkelte av mikroorganismene du ønsker (det er bla så mye fosfor at mykorrhiza ikke gidder gro).

For all del, kunstgjødsel funker det om du tilfører jevnlig, men god levende jord gir bedre resultat over tid. (Jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg nesten ikke har skadedyr og sykdom i hagen, plantene har bedre motstandsdyktighet når de får godt kosthold).

Jeg foretrekker derfor organisk gjødsel.

Organisk gjødsel:
På hagesenteret selges det mange ulike organiske gjødselstyper. Noe er laget avføring fra høns, hest eller ku. Annet er laget på tang og andre planter. Dette er i utgangspunktet flotte startpunkt for en levende jord!

Jeg veit ikke hva som er bra og best av de ulike organiske gjødselstypene, men jeg har tre ulike produkt i bruk i hagen nå. Dette er tre jeg har litt ekstra trua på som komplette gjødselprodukt som ikke bare gir mat til plantene, men også bidrar aktiv til rikt godt jordliv.

Disse tre gjødseltypene bruker jeg:

Lupin og HønePøne

Randesunds/ God vår: Lupin og HønePøne
Lupin og Høne-Pøne inneholder mikroorganismer og proteinrik mat til disse, og kickstarter det glade jordliv. Jeg har brukt dette produktet i syv år, både for bed og krukker. Jeg tilfører det til jorden en gang om året, (om jeg husker). Enkel og greit.

Hvor kjøpe: God Jords egen nettside, eller på Randesund hagesenter utenfor Kristiansand, og så er det en par hagesenter til, venter på liste.

Terra Preta

God jord: Terra Preta (sponset)
Terra Preta er en miks av biokull, steinmel og næringsstoffer. Biokull er den nye store greia innen god jordbiologi, jeg må få skrevet mer om dette etterhvert men er du kunnskapshungrige så får du best innføring på et av God Jords Biokullkurs (hvor du bla får lære hvordan brenne biokul selv). Stenmelet er en miks av ulike mineraler, som delvis gir næring, og delvis fungerer som katalysatorer for gode prosesser i jorden. Les om Terra Preta her.

Hvor kjøpe: God jords egen nettside , eller hos eierenes gård på Beitostølen (ta kontakt pr epost først, kontaktinfo nederst på nettsiden).

Fertofit

Neudorff: Fertofit hagegjødsel og BioFrissol flytende gjødsel (sponset)
Jeg ble litt overrasket når jeg oppdaget at det blant standardmerkene i hagebutikkhyllene er en produsent som over mange år har satset bevist på å utvikle organiske og bærekraftige produkter. Jeg har fått noen produkt av produsenten for å prøve ut, deriblant Fertofit Hagegjødsel (granulat), og BioTrissol som er flytende og som jeg bruker inne. Begge er godkjent for økologisk dyrkning (krav-merke), og har både næringsstoffer og «mat til mikrobene». Fertofit har i tillegg mykorrhiza som jeg ikke har sett i noen andre gjødselprodukt (enkelt forklar gir det plantene bedre røtter).

Hvor kjøpe: Neudorff har distribusjon til de fleste hagesentere, inkludert Plantasjen, Bauhaus, Hageland og Gartnerringen. Men hvorvidt akkurat ditt hagesenter har akkurat det produktet kan jeg ikke love. Ring og spør!

Sammenligning:

Planen er å kjøre en liten sammenligning mellom disse tre. Det har ikke blitt til at jeg har fått satt opp det enda, kroppen har ikke vært samarbeidsvillig, men nå er jeg såvidt i gang 🙂 Dette blir naturligvis med begrenset nytteverdi ettersom jeg ikke har plass til store prosjektet, men kjekt å prøve!
Oppdatert: testen var for enkel til at jeg greide se forskjell. Alt grodde fint!

Angående sponsing.
Jeg har fått produktene både fra Neudorff og God jord, og for syv år siden fikk jeg også første pose med HønePøneLupin. Dette påvirker på ingen måte hva jeg bruker eller foretrekker!

Skogsbalkongen versjon 2019!

Yey! Endelig har jeg fått flyttet tilbake krukkene etter denne vårens bytte av rekkverk og siooxbehandling av gulvet 🙂 Det er naturligvis fortsatt litt finpussing igjen, bla skal jeg flytte inn en par planter til, men i de store trekk så er det nå slik jeg vil det skal være.

Og det er forsåvidt relativt likt slik det var i fjor med oppsett, men alle planter står på nye steder.

Fremst til venstre: En viftelønn, trolig Acer palmatum dissectum ‘Viridis’.

Grunnideen her er en hagesti gjennom et skogbryn, som ender i en bortgjemt liggestol 🙂 Derfor står krukkene i grupper mot vekselvis gjerde og husvegg slik at jeg tvinges til å gå i en snirklede bevegelse. Jeg har tenkt å sette til noen flere krukker slik at stien blir enda mer snirklete. Jeg kunne satt krukker på hver side og laget en smal tunell, men da ville det ikke blitt like spennende å gå, for nå som du må bytte retning hele tiden så ser du plantene fra litt ulike vinkler og i ulike sammenhenger.

Her ser du blant annet den japanske slynghortensiaen, bladene på blodurt, litt alunrotblomstring og div stauder. Og en potte med blomkarse som ikke skal stå der. Og i bakgrunnen den kjære liggestolen fra Trimm Copenhagen (sponset).

Gruppene er plassert slik at det er planter mot rekkverket fremfor stue og kjøkkenvinduet. Det er delvis fordi jeg da kan åpne vinduene helt opp, og delvis fordi det da blir hyggelig å se ut innenfra.

Ut kjøkkenvinduet. Treet er hengelerk, Larix kaemp ‘Stiff Weeping’.

På denne siden er det kun flerårige vekster, og jeg legger ikke så stor vekt på blomstring. Jeg bytter faktisk ofte om på ting så når en krukke er i blomst, da hender det jeg løfter den frem på sydsiden hvor jeg oppholder meg noe mer, og så kommer den tilbake igjen i skyggen etter blomstring. Dette fungerer fint for meg, her er det nok med spennende blader og former.

Noen blomster er det jo, blant annet denne hostablomsten
I fremkant ser du japansk slynghortensia, Schizophragma hydrangeoides, ‘Moonlight’. Den har blitt torturert i solen og er veldig glad for å få komme tilbake på denne siden..

Og her i siste bildet ser vi mot hjørnet mellom nord-østsiden og sør-østsiden hvor kjøkkenhagen ligger. Her ser dere vel at det mangler litt krukker og litt dandering, skal ikke være sånn «på lang kjedelig rekke». Men hey, hager er til for å utvikles!

Nå gleder jeg meg til det blir enda frodigere og tetter og grønnere!

Pst:
Nysgjerrig på å ha trær i krukker? Jeg har skrevet en bloggpost hvor jeg deler mine beste tips, den finner du her

Oppdatering fra takterrassen: (#Etårihagen juli)

En liten titt i på sørøstsiden av balkongen nu altså. Har forresten endelig fått på plass krukkene etter omkalfatringen for gulvbehandlingen på nordsiden, så da kommer det straks bilder derifra også!

Et år i hagen er et lite prosjekt jeg kjører hvor jeg og mange andre tar bilder av og fra nøyaktig samme sted gjennom året. Disse fire motivene tar jeg en gang pr mnd (kremt, juni ble nok hoppet over, var overveldet). Så deler jeg disse motivene her og delvis på Instagram-feed, og så har jeg i tillegg et motiv til som jeg deler på Instagramstory, da legger jeg ut oftere. (Har du instagram så finner du det på høydepunkt).

Poenget med å ta samme motivet gjennom året er at man da kan sette bildene etterhverandre slik som dette 😀

Om du besøker Instagram og ser på #etårihagen så er det mye fin inspirasjon der! Og endel deler også bilder i kommentarfeltet på Facebook. Så gøy å se hagene forandre seg gjennom året 😀

Jeg har samlet alle mine #etårihagen bloggposter her:

Og så i tillegg får dere noen bonusbilder nedenfor 🙂

Planteinfo:

Det blir altfor mye jobb å på fornuftig vis få remset opp alle plantene for denne posten, men jeg har en seriøs plan om å få skrevet en planteoversikt min med stauder og sommerblomster, og få bilder på den med buskene og trær… Enn så lenge kan du altså se hva jeg har av busker og trær her, og er det noe du lurer på så bruker du kommentarfeltet her eller på FB så skal jeg prøve å svare 🙂

Produktinfo:

Noe av dette er produkter jeg har fått av produsent/butikk
– Hagesofa: Frame fra Sundays design (sponset)
– Spisebord: Gammelt hjemmelaget sveisebord fra barndomshjemmet
– Putekrakker: Trym Copenhagen (sponset)
– Drivhus: Juliana City, fått av Tilboligen (sponset)
– Den høye grønne krukken m prikker: Krukkegården
– Alle andre krukker: Alle mulige hagesentere oppigjennom årene + endel gjenbruk
– De storte plantekassene: Bedd.no
– Grill: Weber Pulse (sponset)
– Div metallstæsj: Syverud gård (eller kjøpt direkte av leverandøren, som nå også leverer til Syverud gård)
– Flamingoen Frank: Fra Florida, fødelsesdagspresang fra FantastiskeFamilien 😀

Blomsterengen i slottsparken:

I går var jeg innom Slottsparken (Oslo), og brukte ganske mye tid rundt noen av de mange blomsterengene de har etablert.

Denne engen inneholder bla ormehode, kvitodre, ryllik og bergknapp

Slotttsparken var tidlig ute med å reetablere blomsterenger på tidligere plen. I 2011 ble det gjort en registrering av artsmangfoldet med tanke på å skulle gjøre om noe av plenen til eng, og fra 2017 har slåttemarkene i parken vært del av en studie ledet av Nibio.

Jeg er veldig glad for at slottet har tatt et aktivt valg og viser vei på denne måten! Det viser at man i store parker kan lage plass både for mennesker og mangfoldig dyre og planteliv 🙂

Hvidodre, hvite blomster med humle
Hvitodre
Prikkperikum, gul blomst med liten humle
Prikkperikum

Å anlegge en slik blomstereng er ikke noe man gjør bare for skjønnheten. For all del, til tider er det virkelig vakkert, men til tider vil det også se litt «lurvete» ut.

For det er jo ikke slik at det alltid er noe i blomst, og når noe har blomstret av så skal det visne ned og få sette frø.

Prestekrager. Hvit markblomst
Prestekrager

Og ikke kan du forvente at du kun får de plantene du ønsker deg heller… Spesielt i starten mens jorden fortsatt er næringsrik vil du få endel planter du nok anser som ugress. Disse utkonkurerer våre markblomster, så i stedet for blåklokker og jonsokblom får du kveke og løvetann.

Rød jonsokblom, markblomst med rosa blomster
Rød jonsokbloms

Jeg veit ikke om de har lukt disse engene i slottsparken, men om du anlegger en litt mindre eng i din egen hage så vil jeg nok anbefale det om du ikke vil se på ugresset i ti år.

Deler av plenen er klippet, mens andre områder er satt av for viltvoksende blomster. De slås to ganger om året, det bidrar til å utarme jorden.
Rettvinterkarse
Ormehode

Det kan ta litt tid å etablere en tradisjonell blomstereng, men med tid vil det kunne bli et himmelrike for insekter og andre dyr! En blomstereng i en slik stor hage vil sammen med gamle trær og busker gi en veldig god biotop. Parken blir i balanse og nyttig for flere enn oss mennesker 🙂

Og om du ble inspirert til å lage tradisjonell blomstereng i egen hage så kan du lese litt her om det her 🙂

Rødknapp 🙂

Oppdatering fra humleblomsterengen

I mai og juni sådde min bror, min far og jeg til 240 m2 av jordet med ettårige humlevennlige sommerblomster. Jeg digger at familien har satt av areal til et langsmalt blomstereng-bed til glede for humlene og naboer. Alle frøene var gamle frø, og hele sådden ble gjort superenkelt og ikke vannet, så vi har vært veldig spent på hvor godt dette ville spire.

Nå har det gått litt over en måned, og når jeg så over jordet i går så var kommet opp mye, men det litt vanskelig å si hvor mye av det som er ugress og hvor mye som er planlagt, men endel greide jeg jo å kjenne igjen 🙂

Solsikkene anno 2018

Solsikkene har kommet veldig fint, de formelig strutter. De ble sådd med såmaskin 15 mai, så de har fått tyvstart på de andre som først ble sådd 31. mai. Solsikkene ble sådd med «fuglefrø» fra Felleskjøpet og dette visste vi kom til å fungere godt for min bror gjorde det samme med stor suksess i fjor.

Ringblomstbonansa!

Ringblomstene har også kommet opp veldig godt. Faktisk så bra at jeg nok har sådd unødvendig tett. At ringblomstene kommer synes jeg var litt ekstra koselig, for alle frøene er samlet inn for 3-5 år siden mens jeg bodde på Nordstrand. Og de kommer fra planter som jeg hadde i noen generasjoner der, så de er veldig «mine».

Ringblomstfrøhode

Ringblomster er supertrivelige å sanke frø fra, og frøene er så store at de er enkle å håndtere både for små og store hender. Anbefales virkelig! Jeg liker å gjøre ting enkelt, så når frøhodene er brune kniper jeg de av planten, lar dem ligge på et brett å tørke en uke eller så til jeg er helt sikker på at de er knusktørre, og så heller jeg hele sulamitten over i plastposer og legger i en eske. Når jeg så skal så så knuser jeg de av hodene som fortsatt henger sammen med henda, og sår ut. Jeg driver mao ikke å diller med å sortere ut alt som ikke er frø, her går alt i posen og så på jorda.

Korianderspirer

Korianderen har også spirt godt, og den er også fra egensamlede frø på Nordstrand. Koriander får noen aldeles bedårende hvite blomster etterhvert som nordstrands-humlene mine virkelig elsket, og de er også veldig greie å samle frø fra. (Visste du forresten at alle delene av koriander kan spises? Både blader, blomster og frø?)

Koriander
Honningurt er godt på vei, allerede knopper så jeg tror vi ser de første blomstene innen to uker.

Honningurten spirte også eksepsjonelt villig. Ingen overraskelse der, honningurten er villig og grei å ha med å gjøre. Blomstringen kommer relativt raskt, og blomstene er pene, men som ren prydplante kan jeg ikke anbefale den da den ikke holder seg pen særlig lenge.

Men. Om du har et nyopparbeidet område i hagen med naken jord du ønsker dekket en par månneder, så er honningurt genialt! Da får du både dekket jorden så annet ugress ikke så lett tar seg, du får et pent grønt dekke og blomster som er både nyttige og vakre, og når du etterhvert ønsker å ta jorden i bruk så spar du ned det hele og da fungerer planten som grønngjødsel. (Det vil si at den gjør næringsstoffer tilgjengjengelig for mikrolivet i jorda, som så igjen gir plantene dine næring).

Honningurt

Det ble også sådd kornblomster, jomfru i det grønne, valmuer, sommerstokkroser, blomkarse, og agurkurt. Jeg husker dessverre ikke hvordan de ser ut som babyer så jeg greide ikke skille de frøplantene ut fra ugresset så jeg veit ikke hvor mye av det som har spirt. Men som min kjære bror Jens Helge så fint sa: ugresset gjør sikkert nytte for seg for et insekt eller fem de også, så vi får ta det som kommer med et smil 🙂

Min bror og meg 🙂

Og ja. Smil og lave skuldre er vesentlig for å fange hageglede. Perfeksjonisme er bare ødeleggende. Det er alltid noe som ikke går som en har planlagt. Jeg kan allerede se indikasjon på ting som bør gjøres annerledes for neste gang, bla skal jeg blande frøene fremfor å så slagene områdevis, det vil gi jevnere dekke, men slik er det jo med hage! Man fanger erfaringer for ulike planter og ulike forhold. Det blir annerledes å så over hundre m2 leirjord enn å så i små såpotter, og den beste måten å lære på er å prøve 🙂

Skal naturligvis dele erfaringer fra årets prosjekt når jeg ser hvordan dette går, og håper andre som sår «blomsterenger» ala dette også deler!

Privathagebesøk: Stier, trapper og underveisfilosofi

Som en del av langhelgen i Vest-Sverige sponset av Visit Sweeden var jeg innom en privathage like utenfor Gøteborg; Känn trädgård, som eies av Camilla Danielsson.

Jeg elsker å få gå i privathager sammen med hageeier. Få høre hva de har tenkt, få innblikk i prosessen som skulle til for at hagen er der den er, og hva som planlegges videre. Noen hageeiere er opptatt av plantene, andre av rommene. Noen fokuserer på det som skjer underveis, for andre er det viktigst å ha et fint resultat å nyte. Det gir veldig ulike hager med veldig ulike opplevelser, og det er både inspirerende og interessant å åpne opp for andres preferanser.

En av mange stier gjennom hagen

Camillas hage er en underveishage. Hun sier selv: «Jag vill fästa fokus vid att skapandet är viktigare än resultatet. Då blir det vackert och meningsfullt.»

Perfekt sammenplantning hvor undersiden på parykkbusken i motlys får nøyaktig samme farge som azaliaen. Klassisk eksempel på en sammenplanting du må erfare for å finne.

Hun ser på hagen som et prosjekt, og et prosjekt som kan få lov å ta så lang tid det tar. Hun prøver ut nye ideer, og godtar at ikke alt fungerer som tenkt. Hun leker og har det gøy underveis, fremfor å jage mot det endelige. Jeg må si det er forfriskende å høre, spesielt fra noen som åpner hagen for besøkende. Egentlig tror jeg vi er mange som har det slik, som har glede av det som skjer underveis og ikke har som mål å «bli ferdig». Men sier vi det? Unnlater vi å unnskylde de områdene som er underveis eller ikke påbegynt?

Bedet sett fra andre siden

Camillas hage er av ordinær villahagestørrelse, men i veldig fallende terreng. Det gir store utfordringer, men løsningen på disse utfordringene er (i mine øyne) hagens største styrke. Gjennom hagen går det stier og trapper som bringer både kroppen og øyet frem. Jeg er veldig opptatt av at godt hagedesign trenger rammer, og lite gjør jobben bedre enn en god sti.

Områder får en «funksjon», øyet får noe å fokusere på og følge langs med. Og det gjør overraskende stor forskjell for hvordan du opplever et hagerom.

Når du har den klare strukturen kan du bombe på med ulike vekster, uten at det blir rotete.

Det var seks ulike trappeløp i hagen, alle litt ulike, og mange av de bygget med «vi tar det materialet vi har liggende». Ikke alle var like gode å gå i, men det er også endel av det å være underveis. Første gang du legger en trapp i terreng har du kanskje ikke forstått hvor bratt du kan tillate deg å lage den. Og når trappen først er der så venner kroppen seg til de litt høye trinnene, og utfordringen forsvinner så trappen kan bli liggende til du faktisk får lyst mer lyst til å endre den enn å gjøre noe annet…

Mellom trapper og stier var det pauserom. For dette var også en stolhage hvor det var satt av riktig mange mulighter for å nyte hagen fra ulike vinkler. Inkludert den fine vinkelen «rett opp»

Japansk blodlønn (dette er forøvrig den mest herdige japanske lønna, H4)

Sitteplassene dukket opp når du minst ventet det som en overraskelse

Eller som et mål for enden av en sti.

Prydløk / allium

Og hele tiden var det vekster å glede seg over. Vakre blomster, interessante blader, høyt som lavt.

Og en og annen pyntedingst, gjerne i form av strategisk plasserte krukker 🙂

Anne og Camilla

Alt i alt en hage jeg hadde stor glede av å besøke! Og det kan du også gjøre, både gjennom åpne hagedager, gjennom Camillas Instagram og Facebook, og gjennom hennes bok.

Camilla har nemlig skrevet en bok om hagen sin: Känn Trädgården. Jeg har fått boken, men dessverre ikke rukket å lese den enda. Den er skrevet i samarbeide med fagfolk fra Göteborgs botaniska trädgård og tar for seg hvordan Camilla har brukt parkens ulike hagerom som inspirasjon og læring for sin egen hage. Boken selges hos Adlibris.

Følg Camilla på:
* Facebook
* Instagram
* Nettside

Pst, sjekk ut de oppstammede rhododendronene…

Og du, om du er i Gøteborgsområdet så er det mange andre hager du bør vurdere å besøke også! Trädgårdsresan har samlet de for deg!

Denne bloggposten er skrevet som et resultat av en tur hvor Visit Sweeden dekket alle kostnader (reise, overnatting, mat, ol). Jeg har selv bestemt hvilken hager jeg ville besøke, og det ligger naturligvis ingen føringer fra Visit Sweeden om innholdet jeg publiserer.

Koreakornell, fantastisk forsommerbusk

Koreakornell i blomst, en av de vakreste blomstrende buskene

Første gang jeg så en koreakornell ble jeg overrasket, og sikker på at det ikke kunne være herdig hos meg i Oslo. Vel, jeg tok feil!

Koreakornell får noen helt nydelige blomster og har blitt en stor favoritt både på egen balkong og når jeg besøker andres hager.

Fakta om koreakornell:

  • Vitenskaplig navn: Cornus kousa 
  • Busk /lite tre, blir ca tre meter høy
  • Blomstrer på senvår/forsommer
  • Blomstene er egentlig små kuler, det vi anser som blomster er høyblader (akkurat som hortensia)
  • Bladene får pene høstfarger
  • Herdighet: (Les her om herdighetssoner). Jeg finner sprikende informasjon om herdighet på koreakornell, fra H2 til H5… H2 er bare tull og jeg tror at også H3 er for pessimistisk og at den iallefall er på H4. At den kan være herdig til H5 har jeg aldri hørt før, så her må vi hente inn erfaringer. Har DU noen vinteres erfaring med den i H4 eller H5 så del i kommentarfeltet!
  • Trives best (og får mest blomstring) i full sol, men halvskygge går brillefint det også.
  • Liker vanlig jord
  • Liker ikke stå vått, liker ikke tørke og liker ikke vind… Burde derfor ikke like å bo i krukke, men det går veldig bra hos meg. Jeg veit ikke om det er fordi mitt eksemplar er eksemplarisk, eller om jeg jeg er veldig flinkt til å vanne, eller om den som har beskrevet preferanser var i et pessimistisk hjørne..
Blomst tidlig i blomstring

Det finnes ulike navnsorter av koreakornell. Jeg har Cornus kousa ‘Satomi’. Den starter ut med små grønne høyblader, som så blir hvite når blomsten er «i blomstring», og så gradvis blir rosa som dere kan se her.

Etterhvert faller høybladene av, og du sitter igjen med den lille ballen som kan bli til et rødt bær (som visstnok er spiselig).

Det er den prikkete saken i midten som er den egentlige blomsten. Det rundt er bare reklameplakat 😉

Et annet navn for koreakornell er koreablomsterkornell. Det er ingen ny busk i norsk handel, men den er av en eller annen grunn ikke veldig vanlig. Men direkte uvanlig er den heller ikke, et hagesenter med stort utvalg bør ha, spør lokalt så skal du se det står en pinne bortgjemt en plass. Spør ALLTID på hagesenterene etter planter, ikke bare let selv!

Fortsatt ganske spinkel, men gosj så den blomstrer!

For ja. Busker må man innimellom kjøpe som pinner, og pinner er lett å overse. Min ble kjøpt som pinne med pinne på på Hagemessen for tre år siden, fra Garden Living. I fjor la den drastisk på seg og nå gleder jeg meg veldig til å se hvor mye den vokser i år 🙂

Og ja. Jeg har min koreakornell i krukke.
Sånn etter boka så er den ikke tøff nok til det, all den tid den ikke liker vind og tørke, men den har så langt overlevd to vintre så jeg har trua! Det eneste jeg gjør med koreakornellen før vinteren er å legge på et lokk noen uker før jorden fryser. (Min far har laget noen skiver i tre som jeg trer inn over stammen, slik at regnvann stort sett renner av og ikke gjør jorda så bløt. Veldig våt jord er slem når den fryser). Ellers står busken bare ute, ingen mer innpakking eller styring. Og det har gått bra. Så langt.

Noe av bladverket har allerede fått litt rødtoner, blir spennende å se hvordan det endrer seg utover sommeren. Egentlig skal det ikke være så rødt så tidlig.

Se andres koreakornellbilder på Facebooktråden!

Oppdatert 2022:
Jeg har nå hatt korneakornell i krukke i fem vintere, og må si jeg er imponert. Jeg synes absolutt dette er en busk flere burde vurdere, enten i krukker eller bed, og det morsomme er at når jeg har snakket med folk som er gamle i hagesenterbransen så er de SÅ glad jeg løfter den frem i blogg og på instagram, for de har også dette som en favoritt, men de får ikke kundene til å forstå hvor bra den er. Det finnes også andre korneller som kan være verdt å sjekke ut, så spør på ditt lokale hagesenter med godt utvalg på busker hva de har og hva de anbefaler for dine forhold.

Under er et bilde fra sommeren 2011 hvor koreakornellen gikk helt amok med blomstringen. Det betyr at den i år tar seg hvileår og kommer til å komme med ganske få blomster. Det er ok, jeg forventer ikke at alle planter er stjerner alle år. Eller hele tiden. Jeg har heller bygget opp en hage hvor hver plante får skinne til sin tid, og så kan de få være fellesskap (bakgrunn) ellers.

14. juni 2021

Vi har sådd 240 m2 til humlene :)

Blomster som er nyttige for humlene, biene og sommerfuglene kan også være hyggelige og vakre for deg og naboene dine!

Husker dere de 300 meterne med solsikker som min bror Jens Helge sådde i fjor i forbindelse med mine foreldres gullbryllup? I år har bror oppgradert og laget 240 m2 variert humlehimmel 😀

Egentlig skulle ikke Jens Helge så blomster i år, han er jo tross alt bonde og jordet brukes til korn. Men så måtte Hafslund grave kabel i våres, og vips så var det 80 meter langt og ca 3 meter bredt område naken jord like ved gården.

Så min bror ringte meg og spurte hva han kunne så som humlene og naboene kunne like. For de to kan naturligvis gledes samtidig! Og nå har han, far og jeg sådd. Både for hånd og med såmaskin 😀

Jens Helge med enkelt såutstyr og godt humør
Og den litt mer storskala varianten 🙂

For to uker siden sådde vi solsikkefrø med såmaskin, og på fredagen ble det sådd koriander, ringblomster, jomfru i det grønne, valmuer, kornblomster, hagepoppelroser, agurkurt og honningurt for hånd. Og en biefavorittmikspakke min bror hadde liggende som jeg ikke aner hva er i 🙂

Alle disse kan du så direkte ut, mer informasjon i lenken under!

Om DU får lyst til å så for humlene så klikker du her, der finner du oversikt over ti vakre og villige frø du kan så direkte ut nå, og som gir blomster utover sommer og høst! Ja, det er naturligvis bilder av alle blomstene, det er det alltid i mine humleplanteoversikter 🙂

Far og meg 🙂

Innerste halvdel har solsikkefrø sådd med såmaskinen, ytters sår vi diverse andre sommerblomster for hånd. Da gikk først min bror og nevø over og plukket vekk stein og raket, så slang jeg utover frø, og så raket far over etter meg igjen.

Endel av disse frøene er så små at de egentlig ikke skal rakes ned. Men siden vi ikke har tenkt å dille med å hverken vanne eller klappe ned så var rakingen et greit grep for å gi frøene god kontakt med jord og fuktighet.

Du kan lese bloggpost med tips for hvordan så direkte i hagen her.

14 dager gamle solsikker 🙂

Solsikkene ble sådd med såmaskin. Det er en rimelig effektiv affære kan dere tro! Vi lagde en liten video hvor min bror forklarer, den kan du se her:

Agurkurt er en stor humlefavoritt, og gir villig frø.

Hvor og hvordan skaffe frø:

Det går jo med endel frø når du sår så mye areal, men med litt planlegging kan kostnadene holdes lave. Skal du så solsikker så kan du bruke frø som selges som fuglemat, da får du mye frø for lite penger. Og for de andre frøene så er alle de ti humlevennlige blomstene jeg anbefaler å så direkte enkle å sanke frø fra selv. Så du må kanskje kjøpe frø første året, men så har du ut livet.

Egensanket ringblomstfrø

Og ja, så det er sagt, frø går ikke ut på dato! Når frøene blir gamle så er det ikke alle som spirer, men noen spirer vanligvis, og når de først spirer så er plantene like bra som de som kommer fra nye frø. Så ikke kast frø!

Jordet anno 2018. Jeg gleder meg til 2019 varianten, og det er jeg sikker på at humlene også gjør!

Inspirert til å gjøre mer for humlene?
Moseplassen har hatt fokus på humlevennlige hager siden 2013, du finner et godt utvalg vakre og nyttige blomster om du klikker her.

Gunnebo slott, 1700talls hager inspirerer!

Forrige uke var jeg på pressetur med Visit Sweeden, og en av de mange perlene vi besøkte var Gunnebo slott like utenfor Gøteborg.

Og for et vakkert sted! Et komplett anlegg med slott, driftsbygg og ulike hageanlegg. Alt i en sympatisk skala 🙂

Gunnebo slott ble bygget opp på slutten av 1700 i nyklassisistisk stil og er i dag en av sveriges best bevarte hager fra denne tidsperioden.

Slottet lengst inn i bildet (usynlig). Drivhuset til høyre.

Hele anlegget ble planlagt av samme arkitekt:  Carl Wilhelm Carlberg og ble bygget opp relativt samtidig. Men. Så gikk store deler av anlegget i forfall, så i dag er det kun selve slottsbygget som er orginalt, alt det andre er historisk korrekte rekonstruksjoner ut fra de orginale byggetegninger, inventarlister, malerier og annen dokumentasjon. Dette inkluderer forøvrig også hagene, både pryd og kjøkkenhagene er anlagt slik de en gang var.

Mot inngangspartiet og komposthaugene 🙂

Vi ankom stedet via kjøkkenhagene, først «den nye», (som ble bygget på 1800tallet), og så litt lengre inn den gamle. Ved den nye ligger drivhuset, som ble tegnet til anlegget på slutten av 1700tallet.

Det må jeg si var en av dagens perleopplevelser! SÅ morro å få se et så gammelt drivhus. I forhold til dagens design er det jo ikke mye glass, men om man husker på hvor dyrt og krevende det var å lage vinduer på den tiden så er det jo imponerende. Huset er forøvrig i full drift og ikke åpent for besøkende, men vi hadde omvisning med slottsgartneren og fikk komme inn 😀

Midtseksjon av drivhuset, sval og med lite lys. Her er en stor arbeidsbenk bak oss for opppotting og dekorasjonsarbeider
Midtseksjon, inn mot småplanterom. Se det vakre gulvet!
Småplanterom hvor det fordrives for kjøkkenhagen. Ett slikt på hver side av midtseksjonen. Legg gjerne merke til at vinduene er kalket for å skjerme mot solen.

Drivhuset er arbeidsbygg, ikke utstilling. Her sås og drives frem vekster for kjøkkenhagen, og frem til orangeriet er ferdig så er det her sitrus, pelargoner mm vinterlagres

Vinterlagringsrom. Ett slikt på hver side av småplanterom, har bod i bakkant. Legg merke til stenmurene, de bidrar til å magasinere varme.
Nye kjøkkenhagen i forgrunn, aleen fører opp til slottet, på høyre side ligger kafeen. I ytterkanten en Engelsk park.

Før du går videre innover i hagen så kan du smette inn til høyre og sette deg i kafeen, hvor de serverer alt de dyrker i kjøkkenhagene.

Funfact: Bygget kafeen ligger i var egentlig tegnet på 1700tallet som tjenstebolig, men ble først bygget omtrent 1990! 200 års forsinkelse på bygging er jo litt artig 😉

Gamle kjøkkenhagen, kafeen i bakkant.

Neste hagerom er den gamle kjøkkenhagen. Her er det rekke på rekke med grønnsaker og urter og spiselige blomster.

Kjøkkenhagene dyrkes økologisk, og med omtanke for både plantene som bor i de og miljøet rundt. De må også dyrke på en arbeidsmessig rasjonell måte da det slettes ikke er stor arbeidsstokk.

Så derfor er det mye jorddekke mellom plantene, da dette både er bra for mikrolivet i jorda (og dermed plantene), og det reduserer behov for vanning, og reduserer behov for luking. Jorddekke kan du bruke også, ta hva du enn har av grønt hageavfall og legg på jorden, så har du jorddekke!

Camilla og meg i den «nye» kjøkkenhagen.

Her står jeg med sjefsgartner Camilla Wihlander, som jeg kaller slottsgartner og som svenskene kaller trädgårdsmästare. Vi var så heldig å få omvisning med henne, og fikk da også større innblikk i alt det praktiske arbeidet som ligger bak det pene.

Klatrestativ for bønner, laget med bjørkeris. Og raust med jorddekke mellom plantene.

For eksempel praktiserer de vekselbruk i kjøkkenhagene. I og for seg ikke revolusjonerende, men noe som ofte kan glemmes vekk når man har en ide om å lage utstillingshager. På Gunnebo synes jeg de hadde funnet en veldig fin balanse mellom noe som fungerte for plantene og miljøet og noe som fungerte for tilskuerene 🙂

Til slutt måtte vi rive oss løs fra de fantastiske kjøkkenhagene og trille videre til prydhagene rundt slottet. Det er to av de, men nå hadde vi fått så lite tid at kamera visst ble litt bortglemt… Litt tungvint var det også med rullestolen, (endel terreng så jeg må trille rundt i stedet for å gå gjennom hageanlegg), så jeg valgte vekk en hel halvside, noe som irriterer meg litt i ettertid, men man rekker bare det man rekker… (Det er startet en diger løvgang nede på ene siden som jeg bare MÅ se en gang i fremtiden!)

Legg merke til brudeparet 🙂


Spøkelser! Dette er sitrustrær som har stått lagret inne frem til nylig, og som har klær på mens de trener på å stå ute i solen. Herding er viktig skal de ikke bli solbrente!

Alle disse og noen til pleier å overvintre i drivhuset dere så aller først, men det er veldig trangt. Men det finnes nå en plan! Ett orangeri er under oppbygging, også dette etter de orginale tegningene fra 1700. Orangeriet og tjenesteboligen var de to eneste byggene som ikke ble bygget som planlagt, morsomt at de kan komme til nå. Alt bygges forøvrig så historisk korrekt som mulig innenfor dagens standarder 🙂

Pst, disse søte tusenfrydene vokste i plener rundt slottet. Selveste slottet. Har man en økologisk og historisk hage så er det ikke feil med blomster i plenen. Dagens kortklipte standard er en moderne oppfinnelse!

Gunnebo er eid av kommunen og det er gratis adgang til hagene, og inngangspenger for slottet. Ligger like utenfor Gøteborg og er vel verdt et besøk, jeg kommer i alle fall tilbake!

Gunnebo slott 🙂

Jeg var på Gunnebo som en del av en tur jeg gjorde med Visit Sweeden og Trädgårdsresan mai 2019. Turen var ikke betalt men jeg fikk dekket alle direkte utgifter. Visit Sweeden har ingen påvirkning på innhold utover å tilrettelegge for en tur hvor jeg fikk anledning til å se de ulike svenske perlene.

På hagetur: Botaniska trädgården i Göteborg!

Denne langhelgen var jeg på pressetur til Vest-Sverige for å se på hager. Og hjelpes så glad jeg er for at Visit Sweden tok kontakt og spurte om jeg ville på tur, for ikke ante jeg at det var så mye fine hager tre timers kjøring fra Oslo!

Trepeon, Rokii-hybrid.

Akkurat Botanisk hage i Gøteborg er vel kjent for mange, men det er masse mer spennende, og de er samlet i Trädgårdsresan, Jeg skal dele fra de ulike stedene fremover, vil du se mer før det så heng med oss på InstagramStory (@moseplassen).

Men ja, i går var vi i Botanisk hage i Gøteborg, og for en dag! Vi fikk omvisning med informasjonsansvarlig Agneta, og solen jobbet på lag med et eksepsjonelt utvalg planter som er satt sammen både med omtanke på å fortelle deg om planten, og for å gjøre det vakkert og godt å være i.

Stor lykke å stå inni et blomstrende tre! (Rhododendron fortunei)

Jeg trivdes spesielt godt inne i mellom alle de store trærne, det er altså helt magisk å trille rundt når det skjer noe spennende på alle kanter, også over. Botanisk hage har virkelig jobbet godt med å anlegge spennende stier, som snirkler og gir deg mulighet til å oppleve planter tett på og på ulike måter.

Rhododendron fortunei

Akkurat nå var det mye rhododendron i blomst, de tar mye oppmerksomhet når de er i fem meters høyde, hehe. Men det var og mye annet lekkert, smått og stort 🙂

Som for eksempel denne skjønne lille saken, med navn Schizocodon soldanelloides. De var omtrent 15 cm høye, og riktig fine små nærsyntplanter for et steinbed. (Komplett navn kommer litt senere)

Schizocodon soldanelloides (ikke en soldanella!)

Humlene elsket forresten disse. Igrunnen er det mye humler mm i parken, det er jo delvis forventet fordi botanisk hage i stor grad har «naturlige» former av blomstene, ikke kultivarer som har mistet sin nektar og pollen, men også fordi de har jobbet bevisst over mange år med å lage en mangfoldsvennlig hage. Nå i år har de tema på pollinerende insekt, med blant annet en utstilling av insektsboliger du kan la deg inspirere av til å lage egne! Gode tips for denne infosiden fra botaniske hagens nettside.

og pst: rhododendron er fantastiske humleblomster! Masse god mat 😀

Her er noen kjappe glimt til, nå må jeg strekke meg ut på sofaen og slappe av etter en fantastisk langhelg! Etterhvert kommer det flere bloggposter, men i mens ligger det altså litt gull på Instagramstory (@moseplassen), se det!

Lommetørkletre
Frøstjerne, Thalictrum aquilegifolium ‘Album’
Japansk blodlønn, Acer palmatum ‘Atropurpureum’. Er vanligvis mye mye rødere, vi lurer på om fargene kommer av at den får lite lys. Lekkert var det iallefall!

Fint, eller hva?