Pst: Ja, det har vært litt stille en uke nå på bloggen. Ikkeno å bekymre seg for, har bare måttet prioritere opp div annet. Men nå er jeg tilbake i bloggmodus igjen 🙂
Denne uken feirer Henie Onstad kunstsenter 50 år, og som en del av feiringen inviterte de Anne Mina Lillelien som driver Mina Milanda til å lage en installasjon ved inngangspartiet.
Dekorasjonen er laget med tørre grener, og blader og blomster som enten allerede er tørre eller som tørker ut i instalasjonen. Resultatet er en veldig eterisk og interessant.
Bildene er delvis tatt på verkstedet til MinaMilanda, og delvis ute på Henie Onstad. Jeg vet ikke hvor lenge den står.
Grener og blader:
Nakne grener som er lett sprayet hvite eller pudderrosa
Heucherablader
Lammeøreblader
Pampasgress
Og en haug andre ting 🙂
Blomster:
Brudeslør
Hortensia
Nellik
Revehale
Stjerneskjerm
For å binde sammen: en tynn «ståltråd» som kalles buljongtråd. Min favorittståltråd for dekorasjoner da den har litt motstand og er pen å se på
Nå ble i alle fall jeg inspirert til å lage meg noe gøy for stueveggen. Ble du?
Har du hekk?
Dersom du ønsker en klippet hekk så er denne bloggposten til deg. Her går jeg gjennom hvorfor det er viktig å beskjære, og viser deg nøyaktig hvordan du bør gå frem for å få den flotteste hekken. For din del, for plantenes del, og for skolebarna på veien utenfor hekken din.. 🙂
De fleste hekker består av planter som har lyst til å være veldig mye større enn du synes de skal. Tuja feks vil gjerne være 20 meter høy. Da sier det seg selv at den kommer til å ta over hele hagen om du ikke gjør noe..
Vil du ha en pen hekk så MÅ den klippes jevnlig. Du kan ikke bare la det skure og gå til hekken er for stor, da er det ofte for sent!
Hekken din påvirker andre. Spesielt viktig ut mot vei. Det er ikke kjekt når hekken tar opp halve fortauet. Hverken for komfort eller sikkerhet for de som går forbi.
også kan du jo gjøre noe gøy ut av den om du vil… 😉
Hvordan beskjære slik at du får en pen og tett hekk:
Tidlig og ofte så den busker seg pent
God fasong slik at sol kommer til
Rett tid på året så du ikke plager plantene
Når klippe hekken:
Du kan klippe hele året gjennom, med unntak av på våren før og under bladsetting. Det er også lurt å ikke beskjære hekken i en langvarig heteperiode. Og ettersom en tett hekk er strålende bolig for småfuglene så bør du unngå å klippe i hekketiden (småbarnsperioden).
Med andre ord: det er absolutt perfekt å klippe akkurat nå!
Slik blir det inni en tujahekk. Klipper du innenfor det grønne så vil den ikke skyte nye skudd, derfor kan du ikke vente med å ta sidene.
Hvor ofte klippe hekken:
En til to ganger i året er fornuftig hekk-beskjærings-intervall. Men jo oftere du beskjærer jo tettere hekk får du. Dette gjelder spesielt for tuja, barlind og gran, for disse setter nødig nye skudd innenfor eksisterende skudd.
Dette er jo en veldig overdrevet A-fasong, men mulig og flott om du ønsker. Hekken er forøvrig barlind.
Hva er korrekt fasong for en hekk:
Det er veldig viktig at sidene av hekken får godt med lys, ellers gidder ikke planten lage grener og blader, og da blir ikke hekken tett. Derfor er det best om hekken er smalere øverst enn nederst, eventuelt helt rett. Hekken skal med andre ord ha en A eller I fasong, absolutt ikke V fasong.
Dersom hekken er plantet i fallende terreng må du enten la hekken følge terrenget, eller du kan velge å la den gå i trinn. La deg gjerne inspirere av Claus Dalbys strålende måte å løse dette på. Store deler av hans hage ligger i svakt fallende terreng, det er ingen trapper i denne delen av hagen, men hekkene går i trappetrinn.
Hos Claus Dalby. Også en barlindhekk
Hvilken deler av planten i en hekk skal klippes:
Toppen: La hekken vokse til den har nådd nesten ønsket høyde, så klipper du av toppen. Da har den litt ekstra plass til å lage tette toppskudd.
Ytterside: Ta yttersidene helt fra første år. Det bidrar til at den blir tettere innenfra. Så lar du gradvis hekken bli bredere til du har nådd din maks. Husk god fasong, ikke la hekken få være bredere øverst selv om det er der den gror mest…
Innsiden: Mellom hekkeplanter er det ikke vanlig å beskjære, la den selv få fylle seg ut.
Hvordan klippe hekken:
Generelt er det lurt å starte med å ta toppen (om hekken er utvokst nok til det). Har det gått litt vel lang tid siden forrige klipping så kan du med fordel bruke en grensaks for å få av de tykkeste grenene, før du tar frem hekkesaksen og lager det jevnt.
Så klipper du sidene med en hekkesaks. Er hekken svært ung kan det være enklere og bedre å bruke en sekatør for å ta inn sideskudd enn hekkesaksen. Husk å sjekke ditt eget arbeide på avstand underveis, ta heller litt og litt enn for mye i ett jafs!
Tuja, gran og barlind bør ikke klipppes innenfor der det er grønt, de lager nødig nye skudd. Løvfellende hekker kan klippes hardere, men tar du godt innenfor bladskuddene så er det slettes ikke sikkert det blir tett igjen, spesielt ikke på nordsiden av en hekk.
NB: Spenn gjerne opp et tau før du begynner å klippe slik at du har en rett linje å gå etter. Spesielt for toppen, men også sidene kan være ok å ha en linje å rette seg etter.
Rist hekken, (eller rak den med en rive,) for å få løs avklipppet. Gå over og fjern utstikkende tykke grenstubber med en hagesaks/sekatør. Og ved behov puss over med hekkesaks til slutt.
Ta så to skritt tilbake og nyt ditt eget arbeide 🙂
Hva slags redskap skal/må/bør man ha
Det er ikke mangel på redskap å få kjøpt, her prøver jeg å vise deg noe av det som finnes, hvordan det brukes, og gi mitt innspill i hvor viktig jeg synes de ulike er.
Bodil og Stihl, i god stil. I Marias hage, med en bøkehekkPowerGear hekkesaks
Du MÅ ha en hekkesaks:
Men det er opp til deg om du går for en manuell eller motorisert. De motoriserte jobber raskere og er gull når du har stor hekk, men de er tyngre å håndtere og betydelig dyrere i innkjøp. Jeg har sett på flere ulike som har klippet hekker, både proffer og amatører, og de har alle til felles at selv når de har motorisert hekkesaks liggende, så tas den manuelle frem innimellom for detaljarbeide.
I bildene her ser du en manuell hekkesaks fra Fiskars, og en motorisert fra Stihl.
Om du er nysgjerrig på motorisert hekkesaks så pass på at du får en modell tilpasset din hekk og din fysikk. Det er mye å velge i både på utforming, og om de går på batteri, strøm eller diesel. Velger du rett så trenger du slettes ikke være vektløfter for å få klippet hekken 🙂
Har du en manuell hekkesaks så er det viktig at den er skarp og effektiv å bruke. God redskap halverer jobben! (og ja, jeg likte den fra Fiskars ja, men der har jeg lite sammenligningsgrunnlag)
Denne grenstubben stikker seg for langt frem og må vekk. Klippes lettest av med en sekatør
Du bør ha en sekatør (hagesaks). Sekatør er faktisk ett must om du har hage så den har du vel uansett? Ved hekkeklipping er sekatøren gull for klippe hekken når den er ung, og for å renklipppe småtykke grener som har kommet frem etter at hekkesaksen har gjort sin jobb.
I bildene bruker jeg en sekatør fra Fiskars som er i deres Powergear serie. Jeg liker denne godt fordi jeg med den greier å klippe over mye tykkere grener enn jeg ellers ville orket.
Grensaks
Det er veldig praktisk å ha grensaks
Dersom du er flink og klipper hekken din hvert år så trenger du ikke grensaksen. Meeeen… er du ikke like flittig alle år så er en grensaks er kjekt å ha for justere inn tykke grener.
Grensaks er faktisk en av de hageredskapene jeg bruker mest. Nødvendig for å tukte busker, nødvendig for å høste grener for både juksevår og vinterdekorasjoner Jeg har en gammel fra Burgon & Ball med teleskoparmer som er topp inni stikkete tette kratt, men for ganske frie grener og småtrær så foretrekker jeg denne fra Fiskars PowerGear serien, den skjærer gjennom som smør.
Klønete sted å beskjære for det er plantebord forran hekken så du kan ikke stå inntill. Men Bodil løste problemet med gardintrapp og Multikutter teleskop 🙂
Det er praktisk med en grensaks på laaangt skaft (multikutter)
Jeg har prøvd en haug ulike beskjæringgreier og Multikutter var den som overrasket for hekkeklipping. For trenger man virkelig en grensaks med lang arm når man har motorisert hekkesaks på lang arm, og gardintrapp, og vanlig grensaks?
Trenger og trenger fru Blom, men brukt og likt ble den så absolutt! Jeg ser jo den største nytteverdien i multikutter i å kunne beskjære ett tre, men som hekkeredskap var den strålende for å renklippe gjenglemte grener, og på steder det var høyt eller trangt eller på andre måter vrient å komme til.
Og ja. Alle bilder hvor det pågår klipping er tatt i Marias hage.
Hun har et knippe ulike smarte hekker, og en av de hekkene har vindu! Dermed kan huset på andre siden og forbipasserende til fots se sjøen 🙂 Toppen av vinduet er en nedbøyd gren, nå jobber hun med å la den nedlagte grenen lage gode skudd slik at den delen av hekken kommer på høyde med den høyeste delen.
Det ble en lang post om hekk. Håper du fikk avklart noe du lurte på, og kanskje inspirert til å gjøre noe gøy ut av hekken din??? Isåfall, del den gjerne!
For en par uker siden var jeg i Horten hos Maria, og som alltid når jeg er der så ble det tatt mye bilder. En av dagene var det hagevandring med hagefest, og med på det eventet var også Camilla og Frank fra Syverud gård. De hadde med seg en haug av sine flotte hageskulpturer for salg. Når gjestene hadde gått og vi drev og ryddet vekk for dagen så la Marias venn Bodil merke til at det var nydelig speiling i dammen og begynte å ta bilder av det. Og så ble jeg inspirert… Kombinasjonen av spennende (om krevende) lys, lekker hage, og en hel bod full av kule hageskulpturer var uslåelig, og til slutt endte vi opp alle sammen i en herlig fotosession rundt dammen 🙂
Det er Bodil som har tatt alle bilder hvor jeg er med + det med Maria & co.
Ikke barebare å få en fugl til å stå pent uti en dam..Kommunikasjon med fotograf for å få avklart om «litt til høyre» er til høyre for meg, eller for fotografen. Eller kanskje for treet sett fra meg eller fotografen…?Mens jeg plasserte ut fuglen gikk Maria, Camilla og Frank for å rydde bakgrunnen. Og photobomba 😀Litt strategisk luking utført av Bodil..Og her sluttresultatet. Ser jo bare ut som et knips, ikke sant? 🙂
Noen stauder er trassigere enn andre. Superstauder som blomstrer og blomstrer, og som slettes ikke dør av at hageeeieren fikk bedre ting å ta seg til enn å dille med de. ‘Rozanne’ er en slik, og i tillegg er den så herdig at den kan bo hos ALLE! 🙂
Fakta om storknebb ‘Rozanne’
Herdig: H8! (dvs tøffeste nivå)
Blomsterfarge: Klar blålilla
Høyde: 40 cm i følge boka, men planten kan ikke lese
Blomstringstid: Juni – september
Vokseplass: Takler alt av sol/skygge og jordsmonn. Men blir mer blomsterrik om den får sol enn i full skygge, og foretrekker god drenering.
Nb: Dette gjelder akkurat denne storknebben, andre storknebb har andre fakta.
Elsket av humlene mf
Alle storknebb har en ting til felles, de er strålende pollinatorplanter. Humlene og biene elsker de, noe det var lett å se når jeg fotograferte i dag 🙂
Hatet av snegler!
Og ja, så har jo faktisk storknebbene en ting til felles: Sneglene liker de ikke! Det skal ekstremt mye til før en snegle gidder å gnage på en storknebb, så her er staudene for alle som fortviler 🙂
Vokseformen:
Denne storknebben kan som så mange andre storknebber være litt slengete i veksten. ‘Rozanne’ er derfor ikke optimal som bunndekker alene, og den vil om den står trangt kunne vokse seg høyere enn sine tilmålte 40 cm. Dersom du synes din blir slengete og stygg så kan du klippe den ned, så skyter den fra bunn og kommer raskt i blomst igjen. Dette er forøvrig også et godt triks om den går lei av å blomstre, frem med saksa!
I bedet jeg har fotografert så står Rozanne sammen med en mørkbladet kløver som også er en staude. De fungerer veldig godt sammen da kløveren bidrar med bunndekkingen slik at de sammen holder jorden dekket, noe som er bra både for jorden og for å minimere lukebehov. Legg dessuten merke til hvor fint storknebben legger seg utover kanten.
Bedet ligger en par kvartal unna huset mitt og er anlagt av Tor Smaalands firma Små landskap. Det er verdt å merke seg rauseten i at hekken er satt litt inn på eiendommen med et flott bed ut mot veien. Takk for nabolagsgaven!
Det er noe eget med den derre grillingen. Jeg er jo ganske fersk grillentusiast og blir stadig overrasket over hvor mye bedre maten blir av å bli lagt på en grill fremfor stekt på vanlig vis i panne eller ovn. Spesielt for meg som spiser ren og enkel mat. Grilling gjort på en god grill gir masse mer smak!
Også er det jo så koselig å både lage og spise maten ute 🙂
Tro det eller ei, topp og servise er faktisk ikke koordinert. Serviset er Tana blå fra Egersund fajanse. Og en Margeritt skål.
Forrige helg var jeg hos Maria i Horten og med meg på turen hadde jeg en stor gassgrill fra Weber. Maria skulle ha Staudeklubben Vestfold på besøk og de skulle først hagevandre, og så grille. Maria manglet grill, så jeg spurte altså Weber og fikk med meg en Genisis II ned.
Og den grillen ble brukt kan dere tro!
Marias spektakulære hage, med 40 sultne hagevandrere
Grillfest 🙂
Det er utrolig hyggelig med hagefester! En haug av konvensjoner kastes ut vinduet og du får en mer avslappet stemning. For eksempel: I huset ville det vel aldri falt deg inn å sette deg i en trapp for å spise, ute er det slettes ikke rart.
Samme greia med grilling. Med en gang vi bruker grillen for å få maten varm så blir stemningen løsere og mer sosial.
Silja og Sølvi, to av hagegjestene som fant seg fantastisk sitteplass 🙂
Opplegget for grillfesten var enkelt: Hageeieren stilte med hage og grill, gjestene hadde med noe å grille, og staudeklubben hadde sørget for ulike salater. Det var spennende å se grillen fylles opp av mye rart, det er jo virkelig ikke sånn at det bare er pølser og koteletter som kan grilles!
Men jeg lærte noe viktig!
Vi ble veldig mange, hele 40 stk, og jeg må si jeg lærte en vesentlig ting: Skal mange grille på samme grill så må det finnes en grillsjef! På søndag så sto grillen åpen kontinuerlig i starten fordi alle stadig var innom for å fikle. Og da blir aldri maten ferdig, noe som fører til enda mer fikling… Halve poenget med en god grill er at man kan lukke de slik at det ikke bare er strålevarmen fra flammen som griller, men hele grillkammeret fylt med varme og aroma.
Så: Er dere mange på en grill: Utpek en person som sørger for at grillen ikke åpnes unødvendig ofte. Det gir bedre smak og ikke minst raskere mat 🙂
Stor gassgrill, litt skummelt?
Jeg har ikke allverdens grillerfaring. Jeg har jo i sommer hatt stor glede av min Weber Pulse elektrisk grill her på balkongen, men gassgrill har jeg aldri fyrt opp og jeg må si jeg ble litt intimidert av den store blanke saken. Men, Marianne, Weberdamen, har snakket entusiastisk om hvordan grilling slettes ikke er så komplisert som mange tror. Så jeg kvinnet meg opp, så strengt på knappene, og på en-to-tre var jeg i gang. Seriøst, det var bare å vri om en bryter og skru på tenningen, ha lokket igjen til temperaturmåler viste at grillen var skikkelig varm, og så fylle på med godsaker.
Selv en litt redusert blondine greier det!
Weber Genisis 2 med fire soner. I stekepannen er det poteter og sukkererter, i formen er det steinbit og mellom ligger minipaprika rett på rista.
Grillmat, genialt også til hverdags
Det var jo ikke bare under grillfesten det ble grillet. Jeg fyrte opp grillen fem ganger den helgen og grillet elg, pølser, steinbit og kylling. Ja elg ja, indrefile, ble helt vanvittig godt! Det ble også grillet tomater, paprika, poteter, gulrot, brokkoli, rotselleri, sukkererter og pipeløk. Og brukt en haug urter fra hagen.
Steinbit og oregano. Ja, det er blomstrende oregano! Blomstene smaker likt som blader og kan gjerne brukes i maten. Ligger på en genial grillform fra Weber som eliminerer behovet for den kjipe aluminiumsfolien
For en mathelg! Det funket så fint å kunne tenne grillen og slenge på noe når vi var sultne, og så sette oss ned like ved og spise. Ingen langvarig planlegging, ingen isolering fra hage og selskap, bare god mat. Det siste kvelden sto jeg ved grillen og lagde mat mens Maria sto i bedet like ved og luket, og så satt vi oss sammen under plommetre med ullpledd og lys og virkelig nøøøøt hagen.
For det er jo det som er poenget. Hager er til for å nytes, og det er mange måter å gjøre det på 🙂
Naturligvis kan hager kan være akkurat like fine på høst som på vår! Det handler bare om å velge planter som faktisk byr på seg selv nå 🙂
Dessverre går mange i fella med at de kun handler planter på våren, og kun det som har blomst. Da blir det jo kjedelig i august, september og oktober… Nå har sommeren vært så panikkvarm at det strengt tatt er høstsesong på staudene, så her er syv stauder som blomstrer i Marias hage akkurat nå og jeg håper de kan inspirere deg for fremtidige høsthager:
Blomstervandrer
Høstfloks
Gul knapp
Hjortetrøst
Purpursolhatt
Høstanemone
Oktoberbergknapp
Blomstervandrer (jødeblom)
Første blomst ut er en jeg kjenner lite til. Botanisk navn er Tradescantia, jeg kjenner ikke art/hybrid på akkurat denne. Norsk navn oppbis både som blomstrervandrer, jødeblom og vandrende jøde.
Herdig: H5
Høyde: 40-60 cm
Sted: Sol-halvskygge
Blomsterfarger: Blå, lilla, rosa, hvit
Skal være grei å ha med å gjøre, men vil ikke tørke skikkelig ut og vil ikke stå konstant våt.
Høstfloks
Høstfloks, Phlox paniculata, er jo en vanlig staude, men har du sett hvor mange ulike varianter i farge som finnes? Den på bildet har variegert bladverk, hvilket vil si at bladene er tofarget, i grønn og gulgrønn. Navsorten er trolig ‘Norah Leigh’.
Herdig: H6-H7
Høyde 60-80 cm (i følge boka, har sett de høyere)
Sted: Sol-halvskygge
Blomsterfarger: Egentlig alt annet enn ren blå og ren gul.
Maria husker ikke hva denne heter utover at det er en scabiosa. Det finnes mange, og de har alle det til felles at de har slike runde hoder på lange stilker, gjerne 50-80 cm høye, og har skikkelig insektstekke. Så de er altså både vakre og nyttige 🙂
Blomsterfargene kan gå i hele fargespekteret litt ettersom hvilken art og hybrid og navnsort du ser på. Verdt å se etter!
Hjortetrøst
Dette er en gammel og litt undervurdert staude. Hjortetrøst, Eupatorium cannabinum, og brødrene storhjortetrøst og flekkhjortetrøst er superfine, villige og gode insektsmagneter. Jeg har blogget om alle tre her.
Herdig: H5-H7
Høyde: 70-130 cm
Sted: Sol-halvskygge
Blomsterfarge: Starter ut i en litt mørk rolig rosa, og blir så gradvis mer og mer gammelrosa.
Purpursolhatt
En tue med purpursolhatt, Echinacea purpurea, er alltid et syn. De gjør så mye ut av seg og er til å bli så glad av. De har også, i likhet med de fleste andre av staudene her, skikkelig insektstekke. De har dog en stor ulempe, de aller fleste av navnsortene er ikke flinke til å komme igjen år etter år. Dette er navnsorten ‘Magnus’ som er en av de som faktisk har lett for å trives.
Herdig H5
Høyde: 60-100 cm
Sted: Sol-halvskygge
Blomsterfarge: Alt, med unntak av blå og svart.
Høstanemone
Det er noe yndig over høstanemonene (høstsymre), Anemona x hybrida. De kommer med sarte rosa eller hvite blomster, vakre knopper og åpent ansikt og sjarmerer deg i senk. Men obs: De selges ofte ferdig i blomst nå på høsten, men det er visst omtrent aldri at de du kjøper nå på høsten overlever vinteren! Så kjøp de gjerne som hyggelig høstblomst nå, men vil du ha deg en flerårig høstanemone bør den skaffes på våren.
Herdig: H3-H5
Høyde 60-120
Hvor: Sol, halvskygge
Blomsterfarge: Hvit, rosa, rødrosa
Oktoberbergknapp
Oki. Kjent og kjær staude som mange kjenner som sedum. Men neida, botanikerene har (igjen) gått bananas og gitt den nytt botanisk navn: Hylotelephium spectabile. Uansett, navnsorten er ‘Matrona’, og veldig vakker er den med sine mørke blader og brunrøde blomster.
Denne oktoberbergknappen og de ulike arts og hybridbrødrene som blomster på høsten er strålende stauder for høsthagen. For de holder virkelig på helt til frosten, og kan stå pene en stund etterpå også. Gull!
Herdighet H4
Høyde 20-40 cm
Hvor: Sol
Blomsterfarge: Rød-rosa toner.
Obs, de ulike andre artene av tidligere-kjent-som-sedum kan være mye tøffere på herdighet, oktoberberknapp er i ei pingle i forhold
La du merke til alle insektene? Alle dagens stauder har en god nyttefaktor. Høstfloks er vel den med minst tekke på humlene, men sommerfuglene elsker den. Og alle de andre summer det godt rundt av både bier, humler, sommerfugler mm. Det er absolutt bra å ha blomster hele sesongen gjennom i hagen, det hjelper humlene og de andre insektene å feite seg opp før de enten legger seg til dvale, eller flyr sørover.
Fikk du med deg at jeg for en par uker siden oppdaget en undulat i parken like ved her? Den er nå fanget inn og i fosterhjem, men det tok litt tid å få til, og i mellomtiden var jeg mye i parken for å fore og for å hjelpe til med innfangingen. Og da ble det jo til at jeg samtidig fikk litt bilder av de andre beboerene i parken, som den store flokken med gråspurv.
Om du lurer på hvordan få en flokk gråspurv i hagen din så er jo løsningen å fore, og å ha masse fine tette busker de kan sitte i. Gråspurven er veldig grei i matveien, den spiser i grunnen alt mulig av fuglemat, som solsikkefrø, korn og brødsmuler. Og som dere kan se gjerne også litt som ikke egentlig er fuglemat 😉
I dag tar jeg deg med ut i en liten hage i Vestfold. Hagen eies av Åse og Yngve og de har skapt en oase mellom tette hekker, velformede frukttrær og frodige bed, hvor et lite drivhus i tre fra Tilboligen blir stående som smykket 🙂
Yngve i sin oase 🙂
Det var Åse som var pådriveren for drivhuskjøpet, hun liker å dyrke og gleder seg over å få frem både blomster og grønnsaker. Dette er første året paret har drivhus, og svært fornuftig har Åse begrenset seg til noen få planter for å få en følelse av hva som fungerer, og så utvider hun repertoaret neste sesong.
En av mange flotte chilier
Yngve fortalte at mye av hans hageglede lå i det kreative, det å kunne se muligheter og lage det beste ut av lokale forutsetninger med både design og gjennomføring. Det har blant annet ført til at drivhuset ligger riktig smart plassert på tomten. Ikke langsmed hekkene som er vanlig, men i 45 graders vinkel mot ett hjørne. Resultatet er et inviterende og hyggelig rom, hvor drivhuset snakker med hagen, ikke er en fremmed sak som deler opp en liten hage.
Drivhuset er modellen Juliana Classic som er laget i sertifisert canadisk sedertre. Dette er et trevirke som anbefales for drivhus da det kan tåle det fuktige drivhusmiljøet uten å oljes eller få annen overflatebehandling. Ferskt trevirke er ganske fargerikt, men over tid vil det gradvis grånes.
Drivhuset er 7.2 m2 stort og har to lufteluker i tak og to på vegg. Enkel dør, som er skyvedør og legger seg pent utenpå drivhuset. 3mm glass som er montert uten kitt.
Paret har prioritert drivhuset som dyrkingsplass, med plantebord og hyller innerst, og en kjekk hjemmesnekret arbeidsstasjon fremst.
En liten sitrusfrukt er på vei inne 🙂Klokkeranken vokser opp på utsiden og legger seg lekent utover takflaten
Hagen drivhuset ligger i er riktig hyggelig. Den rommer plommetre, epletre og pæretre og en rekke ulike bærbusker uten at det føles stappet, på tross av at hagen er relativt liten. Velklippede hekker som ramme, med frodige bed fremfor. Her er også flere ulike sitteplasser, en helt nyanlagt fiskedam, og en absolutt fantastisk pergola med druer som var så inspirerende at den får egen bloggpost etterhvert 🙂
Dam med fisk, og skyggefull sitteplass. Tujahekk danner rolig bakgrunn og bak plommetreet kan du skimte drivhuset.Flott pæretre som virkelig bugnet i sommersolenEn neve bjørnebærSommeridyll 🙂
En levende og rikholdig hage med andre ord, hvor det til og med er rom for litt mangfold i plenen. Jeg er sjarmert av hagen og drivhuset, og veldig glad for at Åse og Yngve sa ja til et besøk så jeg kunne dele denne oasen med dere lesere!
Det er mange kupp å gjøre på Finn! Det er overraskende hva som gis vekk, og med litt planlegging og fleksibilitet så kan du få ting gratis eller til en veldig hyggelig pris. Det hjelper naturligvis også på å være litt fleksibel på varighet på materialene, det er det Maria (ja, hun i Strandhuset ja) har vært her, hvor hun har brukt tegnstein til å legge et lekkert utegulv.
Teglstein/ murstein kommer i ulike kvaliteter. Egentlig skal du bruke frostsikker stein ute, spesielt når du legger gulv, men det går altså med vanlig også, om du er villig til å bytte ut de steinene som går i stykker over vinteren.
Teglsteinen kom fra et nedrivet hus, hvor de som rev hadde lagt ut beskjed på Finn om at man kunne få stein om man kom og hentet. Da fikk Maria gratis stein, og de som reiv slapp å kjøre den vekk. Vinn-vinn for begge 🙂
Som alltid når du bygger så er fundamentet det viktigste. Start med et godt lag med drenerende masse (grus). Under og over denne legger du en tett tykk duk. Så legger du på ett lag med steinmel (fem cm). Steimel er ikke bare steinmel. Maria anbefale fin og knust steinmel. Ikke natursand da den er rund og da ligger ikke steinen godt, ikke vanlig steinmel som er for grov og da gror ugresset mye lettere. På steimelet legger du så ut mursteinen, i akkurat det mønsteret du ønsker. Og så til slutt heller du på mer steinmel og koster ut og ned i alle sprekkene.
Slik stå gulvet ut nylagt, med Marias gamle hund Delfi. Marias bilde.
Dette gulvet ble lagt for fem år siden. Så ble det etterhvert litt stygt ettersom stein har gått istykker og ugress har etablert seg (Maria fikk ikke fint nok steinmel nemlig). Men for en par uker siden fant Maria tid og overskudd til å få fikset opp igjen plassen, og nå er det en av hagens fineste uteplasser 🙂
Også verdt å nevne: Gjerdet foran uteplassen er et halvåpent tregjerde. Like utenfor ligger Oslofjorden, og en sti. Maria har hatt hund så hun trengte gjerde, og dessuten blåser det mye, og går endel turgåere forbi, så gjerde var nødvendig. Ved å lage et rutenett slik så får du alt du ønsker av funksjon, uten å fjerne utsikten. Se videoen over for mer!
Så er det jo også satt av plass til litt planter og kos her 🙂 Epletre på ene siden av sittegruppen, og en vierpære på andre siden.
Vierpære har nydelig sølvfarget bladverk og kalles også Nordens oliven, botanisk navn er Pyrus salicifolia.Den er herdig H-H5, og dyrkes nå som en E-plante (les mer om den der) så den bør nå være overkommelig å få fatt i, spør på ditt lokale hagesenter!
Og i fremkant masse klematis 🙂
Husk å følge med på Moseplassens Instastory for mer fra denne skjønne hagen! I morgen reiser jeg hjem, men det blir nok flere glimt før det 🙂
Jeg er på besøk hos Maria i Horten denne helgen. Dette er jo en praktfull hage, med en fantastisk fin hagedam som jeg fikk lyst til å vise dere 🙂
Dammen er laget i damduk, og ligger fint plassert for enden på terrassen, med en jordvoll på baksiden. Maria har gjort et veldig interessant hagedesigngrep med denne plassen, du kan lese hennes egen bloggpost om akkurat det her, og der ser du også noen underveisbilder fra annleggingen av dammen
Sverdlilje og Calla palustris
Dammen maks 20 cm dyp. Dette er et helt bevisst valg for da slipper man å sikre dammen ved å gjerde inn hele hagen. I bunn av dammen (oppå duken) ligger det et lag elvestein. Da slipper du å se på duken, og det er lov både for barn og hunder å gå uti. Akkurat den trafikken har ført til hull i duken noen ganger, men det lapper bare Maria, som er av det trassige slaget 😉
Og tro meg, en varm hund som får bykse ut i sin helt egne hagedam er et syn!
Vedlikeholdsmessig har dammen vært eksemplarisk i år. Maria har ikke hatt på noe rensesystem, og hun har ikke samlet døde blader eller alger. Eneste hun har gjort er å fylle i kaldt vann av og til, og frem til for en uke siden har det vært nok for å holde dammen helt klart. De ulike plantene har greid å holde algene unna! Det er i alle fall fire ulike planter, de to som huskes navnet på nå er sverdlilje og Calla palustris.
Calla palustris
Dammen møter terrassen på ene siden, og rullestener på andre siden. Småfuglene elsker å gjøre morgenbad på stenene, og det er masse spennende (ufarlige!) insekter på vannflaten. En levende og trygg dam som bringer glede til flere enn hageeieren 😀
Jeg var i dag på NRK i ettermiddag og gjorde et opptak for en liten sak som kommer på Reiseradioens fredagsspesial (skru på radioen i morgen kveld etter kl syv). Og på vei hjem kjørte jeg forbi dette flotte bedet, som lå i mellom to av de gamle lamellblokkene på Marienlyst.
Alle disse plantene er stauder, hvilket betyr at de kommer igjen år etter år. Og veldig mange av de er favoritter for humler og sommerfugler, så perfekt anledning til å vise dere hvor vakker hagen kan bli av å plante humleplanter. I tillegg synes jeg det var veldig inspirerende å kunne vise frem hvordan man kan ha et staudebed midt i fellesareal til borettslag 🙂
Alle plantene jeg presenterer er gode planter for pollinatorene!
Purpursolhatt
Purpursolhatt (echinacea), er i mine øyne en av sensommerens flotteste stauder. Det var to varianter av den i bedet, en i den vanlige rosa, og en hvit. Den hvite tippper jeg er ‘White Swan’, den rosa kan være ‘Magnus’. Disse to navnsortene er av de tøffeste av purpursolhattene, de andre går lettere ut.
Ryllik vokser vill i Norge, men det er også kultivert frem flotte hagevarianter av denne trassige markblomsten. Denne sto i mange ulike nyanser av rosa, og var akkurat like vakker som bildet viser den.
Bakkeryllik er herdig til H7!
Kaukasusskabiosa
Kaukasusscabiosa har noen virkelig nydelige blomster på lange stilker som danser i vinden. Disse måtte støttes mye opp og var et mareritt å fotografere fordi det faktisk blåste, men alt er tilgitt når de er så vakre 😀
Kaukasusskabiosa er herdig til H5
Solhatt
Dette er ekte solhatt (rudbeckia), trolig praktsolhatt Rudbeckia fulgida. Jeg er litt irritert på solhattens vegne over at medisinerbransjen har tullet det til og kaller purpursolhatt for solhatt, menmen, eneste jeg kan gjøre er å alltid dobbeltsjekke hvilken plante folk mener når du spør etter den.
Nuvell. Purpursolhatt er gul og kul, og blomstrer lenge. Og har bekksvart pollenknopp. Og er herdig til H5.
Lavendel
Dette er vel stauden flest av dere kjenner til. Men visste du at lavendel er mye tøffere enn folk flest tror? Jeg har hørt fra lesere som dyrker den i H7!! Men da må den ha optimale forhold. Noe som egentlig betyr å gi den hagens kjipeste plass..
Dette er vel den av staudene her som blomstrer lengst! Står gjerne helt til snøen kommer, og er fin også en god stund etter. Saftfulle stilker som er enkle å lage stiklinger av, og store skjermer med blomster som humlene og sommerfuglene virkelig flokker seg på.
Det finnes flere arter og hybrider av disse høstblomstrende sedumene, og herdighet varierer med det. Men Oktoberbergknapp står med H4, og hybriden ‘Herbstfrude’ med H6. Jeg veit ikke nøyaktig hvilken sedum som er på bildet.
Kattemynte
Kattemynte har nydelige lyselilla blomster og kan på avstand ligne på lavendel. Det som skiller kattemynte mest fra alle andre stauder er at den har en aroma i seg som enkelte katter blir ruset på. Kattemynten blomstrer tidligere enn det meste annet jeg viser i dag, og var nesten avblomstret.
Høstfloks er en av mine favorittstauder. Det er vel mest en sånn barndomsminnegreie tror jeg, men jeg elsker den, og den har så mange muligheter innen farge. I dette bedet sto det en som var helt hylende rødrosa, bildet juger faktisk ikke! Litt voldsomt, men veldig friskt.
I tillegg var det en stor mengde med avblomstret steppesalvie (blå) og en lav storknebb. Begge er greie stauder. Steppesalvien er herdig til H6, storknebbene varierer på art, men dette kan ha vært rosestorknebb som er lav og flott og herdig helt til H7!
