Myk fiolbukett. (+ oppdatering med ramsløkalternativ for kaldt klima)

Fredag igjen, og tid for en ny liten bukett, denne gangen fra egen hage.
Blomstene jeg brukte i dag er engfiol som vokser vilt i «moseskogen», stemor som har sådd seg selv og stemor som jeg har kjøpt. Det hele står i en liten telyslykt laget av Ann Kristin Einarsen som jeg har fått av min svigerinne utelukkende for å bruke som minivase 🙂

Engfiol er en markblomst. Den har vokst på eiendommen her siden vi flyttet inn og jeg gleder meg alltid over den nå på våren. Jeg tror ikke den er så egnet å ha i bedene, men voksende vilt er den riktig søt. Humlene gleder seg også over den, det gjelder nå forøvrig også forrige ukes stjerne i fredagsbuketten: Ramsløk, også en god humleplante.

Til alle dere som bor slik til at det er for kalde vintere for ramsløken så har jeg et godt tips som kom opp i kommentarfeltene her på bloggen og på facebook: Seiersløk. Den har også en smak av hvitløk, og er så tøff i tryne at den stortrives også i Nordland!

– Ha en riktig god helg! Og du, i kveld kommer jeg med en skikkelig monsterbloggpost: En oversikt over 20 flotte tidligblomstrende busker, busker som gleder både deg og humla!

violbukett-2

Liljebille, hagegjesten du absolutt skal mose! (ja, selv når du vil ha en levende hage)

Liljebiller!
En sann pest og plage for alle liljeelskere. De er vakre, men gosj så mye ugang de kan gjøre!

Jeg prediker jo at man skal la hagen være en en plass for alle, både oss store og de mange små. Men enkelte blir for breiale og må utvises…. Disse knallrøde billene er en av de hagegjestene du skal drepe så snart du ser de. Det kan dog være litt vanskelig ettersom forsvarsmekanismen deres er å slippe seg ned fra bladet og ned på bakken hvor de blir liggende på ryggen slik at alt du ser (eller mer presist ikke ser) er den jordbrune magen. Så, skal du myrde liljebiller så må du holde ei hand under bladet, ikke prøve å plukke de fra selve bladet.

Lilebiller er vanligvis uhyre oppmerksomme og snare til å slippe seg ned, men disse to luringene var altfor opptatt til å legge merke til meg… Når jeg litt senere på dagen snakket med min mor så fortalte hun at det var helt typisk. Skal man på liljebillejakt så er det akkurat nå som er tiden, for finner du de midt i «akten» så er de langt enklere å overraske 😉

Oppdatering fra kjøkkenhagen – april

En leser (Kristin) lurte nylig på  hvordan det gikk med kjøkkenhagen, og det lurte jeg også på ettersom jeg leste spørsmålet når jeg var i England. Men nå er jeg tilbake og avlegger herved rapport 😉

Alt som er i/til kjøkkenhagen er det som kommer av seg selv, samt noen chilliplanter jeg har fått av Elisabeth (som naturligvis står inne). Jeg pleier å så tomater og mye annet i mars og april, men i år ble det ikke gjennomførbart, mye fordi planterommet trenger daglig lufting og da går det ikke med to ukers ferie til England. Det er endel ting det nå er for sent å så, slik som tomater, så der må jeg belage meg på å finne noen hagevenner å bytte med. Men alt det andre som skal sås sår vi nå denne helgen tenker jeg 🙂

Men, som dere ser så er det mye som er flerårig eller som bare årdner opp på egen hånd! 

Det er meldt meget lave temperaturer i natt. Trenger plantene dine en vårkåpe?

Jupp, så har vi fått helt normalt vær igjen 😉
Noen deler av landet har hatt fantastisk aprilvær og mange har blitt fristet til å plante ut både det ene og det andre. Men nå sier værmeldingen med klare ord at våren er tilbake, og med det fare for lave temperaturer over store deler av landet i natt. Her hos meg i Oslo er det feks meldt en minusgrad!

Planter som utelukkende har vokst opp ute plages stor sett ikke av noen kalde netter. Men, planter du har kjøpt ferdige eller drevet frem fra frø kan lide av å få under fem varmegrader. Noen planter tåler det helt fint, andre blir furtne og vil gå i streik etterpå. Noen planter vil ikke ha under ti og femten grader, men for de aller fleste er det fem plussgrader som er minimumsnivået nå på våren.

* Her finner du en liste over planter som fint tåler å stå ute om det er fra null til ti minusgrader.
* Og så minner jeg på at alle planter som har vokst opp inne må herdes!

Blir det kaldere enn fem plussgrader så bør du vurdere å hjelpe de:
Flytt krukker:
Står plantene i krukker så kan du sette krukkene inn (feks i bod eller garasje) eller i det minste slik at krukkene blir stående lunt. Litt vind gjør kald luft mye vanskeligere å takle.

Pakk inn:
Hagesentere selger tynne hvite fiberduker. Disse kalles blant annet fiberduk, garnerduk, dyrkningsduk og jordbærduk. De er tynne og lette og er supre for å pakke rundt planter. Poenget med de er at de skaper ly mot vinden, og det kan være nok til å berge plantene. Er det meldt skikkelig frost er det ikke nok, men å jevne ut en natt med temperatur ned på null eller en minus går fint. Koster veldig lite og er kjekke å ha. (men finner jeg igjen noen nå for å vise dere, neeeeida…)

De fantastiske terrassehagene på Bowood!

En av mange hager vi har besøkt disse to siste ukene er Bowood. Den ligger i Wilshire, dvs syd-vest England og er en gammel herregård med en stor park rundt. Parken er anlagt av ‘Capability’ Brown’. Det er en enorm lanskapshage som går fra formelle anlegg oppe ved huset, og så glir over i friere landskap. Hagen er anlagt slik at omkringliggende gressletter for sau og ku inkluderes i hageopplevelsen, og den inkluderer blant annet en kunstig innsjø og diverse follys.

Bildene her fokuserer på den terrasserte hagen fremfor husets orangeri (som var en integrert del av bygget). Resten av hagen hadde ikke så mye blomster, men her fikk man alt på en gang, Nydelig!

Lungeurt: Trives i skyggen, elsket av humlene, stilig bladverk, og villig!

Blomst på lungeurt og liten humle

Det har tatt meg noen år, men nå har jeg faktisk blitt fan av lungeurt!

Lungeurt, Pulmonaria, er en vanlig staude som har blitt dyrket i Norge i over 100 år. Det finnes litt ulike arter av den (flekklungeurt, legelungeurt, rød lungeurt, smalbladlungeurt), og hybrider mellom disse, men de har alle det til felles at de er herdige, og at de er greie å ha med å gjøre. Det er mulig at noen av de mest ekstreme kulitvarene er litt mer krevende og ikke like herdige, men rene arter er i allefall herdige helt til H8! Trives planten så vil den raskt øke i størrelse, og den er svært enkel å dele slik at du kan få større tuer eller dele med venner.

Av vokseforhold så foretrekker de skygge og lett fuktig jord. Det betyr at den kan bo i praktisk talt alle norske hager.

Når planten er avblomstret så kan du med fordel klippe vekk alt bladverk. Da får du nye friske flotte blader og kanskje en bonusblomstring 🙂

I bluebellhimmel i England!

Bluebells er en løkblomst som vokser vilt i England. Det vitenskaplige navnet er Hyacinthoides non-scripta. På norsk heter den klokkeblåstjerne, på dansk almindelig klokkeskilla og på svensk engelsk klockhyacint. Den er i slekt med svibel og skilla mf, og ja, den kan godt vokse i Norge.

mmmm – ramsløk!

En av naturens store delikatesser er ramsløken. Det er en flerårig vekst som vokser vilt i skogbryn i deler av Norge og danner store tepper. Ramsløk er en type løk, og lukter og smaker nesten som hvitløk, bare mildere og rundere. Det er primært de unge bladene som brukes, men også blomster og løk er spiselige. Bladene er vel omtrent 15 cm høye, og den letteste måten å gjennkjenne de på er at bladene avgir en hvitløkslukt! Så om du går gjennom skogen og kjenner hvitløk så bøy deg ned og plukk med deg noen blader hjem, de er best akkurat nå før de går i blomst 🙂 Det at det lukter hvitløk av bladene er den enkleste måten å sørge for at du plukker rett blader. Lukter de ikke når du knuser bladet så skal du ikke spise de, da kan det være du heller har funnet liljekongvallblader (som er giftige).

Slik kan du bruke ramsløkbladene:

Liten, villig og vakker: Botanisk tulipan/villtulipan ‘Little Beauty’

Gamle lesere vil nikke gjennkjennende når jeg begynner å bable i vei om de botaniske tulipanene, også kalt villtulipaner. Villtulipanene er en gruppe tulipaner som har utviklet seg selv, de er slik de har blitt funnet i naturen. Dette er i motsetning til de aller fleste av tulipanene vi har i hagen, de er kultivert frem over mange hundre år ved at gartnere har krysset og valgt ut sorter for å få frem store tulipaner i bestemte farger og fasonger. Kultiverte tulipaner er flotte, men villtulipanene har en par klare fordeler: De er mindre og søtere, de er litt tidligere, og ikke minst, de er laaangt villigere – de kan faktisk spre seg fra år til år fremfor å være en engangsinvestering som store tulipaner ofte er.

De fleste villtulipaner er gule eller gul-hvite, men de finnes også i rosatoner. Jeg synes villtulipanene er mye morsommere enn de vanlige, nettopp fordi de sprer seg og jeg pleier derfor å benytte hver vår til å påvirke andre til å gi de søte små en sjangse 😉

Årets villtulipanblomstringen forlengst i gang på Moseplassen. Det startet opp med Tulipa neustruevae, den neste var Tulipa Turkestanica og så popper de andre opp og ut i tur og orden. En av de søteste som har kommet de siste dagene er absolutt Little Beauty’. Jeg har bare en par stk som står nokså klønete til så bildet her har jeg tatt i en annen hage. Til høsten skal det skaffes flere av skjønnheten, for rosa er som tidligere nevnt en farge jeg har for lite av i bedene på våren.

Flekktvetann. Vakkert bladverk og ekstremt villig. Og humlemagnet!

Flekktvetann, Lamium maculatum, finnes i en rekke ulike navnsorter. Det er vel bladene som får mest oppmerksomhet, den kommer med tegninger og farger i ulike grader av sølv og noen med innslag av rosa/lilla. Men blomstene er også pene, og ikke minst nyttige ettersom de er virkelig populære for humlene, spesielt for de langtungede humlene.

Den er en av de første opp av bakken på våren. Hos meg kom flekktvetannbladene i år allerede i starten av april, og om noen uker nå så kommer vel blomstene også som avhengig av navnsorten kan være hvite, rosa og gule.

Villig er flekktvetannen dessuten, så villig at enkelte nok synes den er litt ugressaktig. Den kan spre seg flittig med rotutløpere og danner raskt en fin tue, som bør gjetes litt før det blir et teppe… – men det synes jeg den er verdt. Entusiastiske røtter betyr dessuten den er ekstremt enkel å dele, bare spa løs en liten rotbit og vips så har du en plante å gi vekk!

Sukkulenter, perfekt for krukkeeiere som glemmer å vanne…!

Svært mange ønsker seg tips på hvordan lykkes med balkongen. Både generelle tips, og forslag til «idiotsikre» planter alle kan lykkes med. Jeg skal komme med noen ulike tips til balkong/krukkehagene fremover, og først ut litt om takløken ettersom den muligens er den planten det er vanskligest å drepe!

Takløk og andre sukkulenter er litt magisk, for den kan greie seg med svært lite jord, og tåler godt å tørke ut. Det eneste den slettes ikke kan fordra er å stå vått, så den vil faktisk heller bo der andre planter dør enn å bo i det velstelte staudebedet ditt…!

Sukkulenter kommer i en hel rekke ulike fasonger og farger. Her ser dere en gruppe jeg fant i en hage jeg besøkte i fjor, absolutt verdt å la seg inspirere av, eller hva?

takloek-krukker-6 takloek-krukker-1
takloek-krukker-5 takloek-krukker-4
takloek-krukker-3 takloek-krukker-7

 

Enkel, dobbel og farget hvitveis!

Hvitveis er en av våren rauseste blomster 🙂 Den vokser over store deler av landet og danner villig store tepper når forholdene er rette. Skogbunn er foretrukket for der er det ikke så mange andre som konkurrerer om sola tidlig på våren. Fin i bukett er den også!

Jeg har litt hvitveis voksende i «moseskogen» (som er det fancy navnet for naturtomtdelen vi stadig har planer å kultivere men som aldri blir prioritert). Den første hvitveisen sprang ut for tre uker siden, til stor jubel 🙂 Nå står det noen små hvite puter og lyser der oppe, og noen har blitt plukket inn i buketter.

Men hvitveis er jo mer enn bare den vanlige du finner i skogen! I tillegg til den ordinære enkle hvite så finnes det også rosa og lilla hvitveis, samt noen ulike fylt hvitveis. Noen ganger kan du finne spennende mutasjoner i skogen, men de fleste av oss må nok kontakte en staudespesialist eller hagevenn om vi skal få slike rariteter i hagen.