Ahhh, balkongen min altså! La meg ta deg med på en liten fotorunde i mitt solrike paradis (altså sør-østsiden). På skyggesiden er det fortsatt moderat kaos, men jeg har fått gjort mye der også, så det kommer nok snart noe derifra også 🙂
Og til alle dere som lurer på krukker/møbler/hagepynt: Det meste remses opp nederst.
Jeg gjorde jo helt om denne siden av balkongen i mai, i forbindelse med at jeg fikk tømt gulvet for å behandle det med Sioox. Så nå står sofaen på tvers, og bak sofaen har jeg satt av en god porsjon areal til en liten «skog». Poenget er å skape et bakteppe slik at det kjennes frodig og fresht å sitte i sittegruppen, med busker og trær og noen få blomster. Og den fine uglen min 🙂
Det skal etterhvert klatreplanter både på rekkverk og oppover veggen ved bordet.
Jeg er forresten utrolig fornøyd med det nye sofaoppsettet! Det er absolutt hagens beste plass å sitte nå 🙂
Mellom sofagruppen og terrassedøren har jeg samlet en stor gruppe med krukker, og en enkeltstående bak stolen. Dette var også et godt grep synes jeg, da får jeg brutt opp og laget det frodig, uten at det blir rotete og overfylt.
Her bytter jeg litt på innholdet. Perlebusk på våren, sommerfuglbusk på sommer-høst, og en av staudekrukkene skal også byttes. Det er jo fordelen med krukker, de kan flyttes rundt på.
Og så var det kjøkkenhagen da! Som ENDELIG er seg selv. Sjokkerende hvor lang tid det tok meg å få plantet, spesielt siden jeg har hatt kassene siden april, men nå er jord fylt og det meste av planter på stell.
Veldig fornøyd med de plantekassene, skikkelig praktisk. Nå gjenstår det mest å få tatt av noen flere av rekkverk-platene, og å få sådd… Dill, koreander, salat ol som går fort 🙂
Driver og leker meg litt med å flytte rundt på drivhuset også 🙂 Både plantekassene og drivhuset er nemlig på hjul, slik at jeg kan lage nye romlige opplevelser. Det er litt morro for meg, og veldig praktisk når jeg skal lage bilder til sammarbeidspartnere.
I dag vil jeg vise deg en japansk tremenning av vår vanlige klatrehortensia. På avstand kan klatrehortensia og japansk klatrehortensia se ganske like ut, men om du ser nøye på blomsten så er det markant forskjell, og enkelte av navnsortene byr på spennende bladverk, og sågar rosa «blomster»!
Fakta om japansk klatrehortensia, Schizophragma hydrangeoides:
Klatreplante, har samme type gripere (røtter) som klatrehortensia
Kan bli 12 meter høy, men i Norge er nok halv høyde av det mer sannsynlig.
Herdighet: Har ikke gode nok kilder til å si for sikkert. Internett foreslår H3, men jeg lurer på om det kan være litt mer. Har du erfaring? Del!
Blomstrer i juli (juni)
Blomstene sitter i store skjermer og har høyblad som blikkfang. Men til forskjell fra klatrehortensiaene så er høybladet kun ett blad, ikke en «blomst».
Foretrekker sur jord, liker ikke å tørke, og vil ha løs humusrik jord.
Navnenerding:
Japansk klatrehortensia/ slynghortensias botaniske navn er Schizophragma hydrangeoides. Og ja, her må jeg få lov å nerde litt på navnet. Du ser der det står hydrangeoides? Det betyr faktisk «hortensialignende»! Dette er jo ikke en hortensia, men den ligner såpass at det ble inkludert i navnsettingen. Såda veit du det, når du ser -oides i de botaniske navnene betyr det «ligner».
Engelsk navn er Japanese hydrangea vine. På svensk heter den skenhortensia, og på dansk har jeg ikke funnet noe navn.
Navnsorten ‘Moonlight’ har sølvaktige blader med tegninger
Navnsorter og utseende:
Jeg har navnsorten ‘Moonlight’ og det er den som er avbildet her (med unntak av ett av ‘Rose Sensation’). Moonlight har hvite blomster og pene sølvtegninger på bladene, og beskrives en par steder som mer villig enn den rene arten. Det finnes flere andre navnsorter også: ‘Roseum’, ‘Strawberry leaf’ og ‘Platt Dwarf’, mf . Hagebloggen The Plant Hunter har bilde og beskrivelse på noen av de, sjekk den ut!
Navnsorten ‘Rose Sensation’ får rosa høyblader
Hvordan dyrke japansk klatrehortensia:
Japansk klatrehortensia vokser naturlig i skogene i Japan. Der er den vant til at det er delvis skygge på nedre del av kroppen og sol i håret, og det er slik den foretrekker å ha det også i våre hager. Den liker nemlig ikke å tørke ut, så da kommer litt skygge godt med til den er klar for verden. Ellers foretrekker den altså sur jord (min står dog i vanlig jord fordi jeg ikke oppdaget surjordsønsket før jeg gjorde reseach for bloggposten). Den er visst ikke så glad i vind.
NB: Japansk klatrehortensia bruker tid på å etablere seg, flere år, men når den så har falt til ro og fått utviklet ett godt rotnett så vil den kunne legge på seg en meter i året. Det kan lønne seg å kjøpe et stort eksemplar, ellers kan det ta ulidelig lang tid før det blir fart på sakene.
Kan japansk slynghortensia bo i krukke?
Jeg har min plante i krukke, det anbefaler jeg ikke egentlig.. Delvis fordi den ikke liker å tørke og ikke liker vind, og delvis fordi den i teorien ikke er herdig nok til å takle krukke i Oslo. For å kompensere for utfordringene så står den på skyggesiden av huset, og jeg er flittig med vanningen. Men ja, min japanske klatrehortensia greide seg faktisk ute gjennom en hard vinter, så blir det spennende å se om det går bra i årene fremover. (Den må snart få en større krukke da).
Obs. Moonlight har hos meg to farger på bladene. De eldste (se nederst) er nydelig grå, mens de yngste øverst er gulgrønne. Jeg husker ikke hvordan dette forandrer seg utover sesongen.
Hvor skaffe japansk slynghortensia…
Ja, det var det da.. Dette er ikke akkurat en vanlig klatreplante, så har du lyst på denne så må du på et hagesenter som satser på utvalg. Jeg kjøpte min i fjor på Vegge gård (gartneri nær Horten, de har litt utvalg i år også). Faktisk så kjøpte jeg en ‘Moonlight’ og en ‘Roseum’ for maaange år siden på Ramme gård også, av Tommy, men de var bitte små og ville aldri vokse så de ble igjen i gamlehagen.
Humla er så ivrig at den her har jaktet ned de første åpne blomstene mellom alle knoppene.
Humlefavoritt!
Yes. I likhet med klatrehortensia så er japansk klatrehortensia en superbra pollinatorplante. Her virkelig summer det på balkongen for tiden 😀 Se gjerne video på Instagram!
Håper denne nyheten falt i smak, og om du vil lese mer om tremenningen eller om pollinatorvennlige busker så finner du det nedenfor:
For meg er magasin pustepauser. Det viktigste er inspirasjonen, men jeg er også glad for nye perspektiv og gode tips. Det er deilig med påfyll, og det er helt magisk når påfyllet bare er der, uten noesomhelst innsats fra min side 🙂
Og det er her appen Min fra Egmont er så genial!
Vips har jeg lomma full av inspirasjon. Jeg kan lese ett og ett magasin, eller basert på tema. Temabasert er helt konge, for så får jeg hagebladene, interiørbladene og ukebladets hagestoff på en samlet plass.
Noen av alle hageartiklene:)
Men livet er jo ikke bare hage! Moseplassen er jo utelukkende hagefokusert, men jeg er jo naturligvis interessert i så mye mer enn det. Klær feks er skikkelig escape for meg, det er så inspirerende å se hva dyktige designere kan få til, og hvordan stylistene setter antrekk sammen. Bla i gjennom, drømme meg vekk, kose meg med det jeg ser og få nye ideer.
Eksempler på artikler jeg har lest eller gleder meg til å lese 🙂
Jeg var litt skeptisk til å lese magasin på mobil, det kunne da umulig være like bra som et papirmagasin med store bilder og lekker layout? Men så testet jeg ut appen og ble kjapt konvertert. Det funker rett og slett! Artiklene er enkle og gode å lese, bildene kommer godt frem. Jeg liker at jeg alltid har påfyllet lett tilgjengelig, og jeg elsker at appen hjelper meg å finne innhold 🙂
Nysgjerrig på om appen kan hjelpe deg å finne ny inspirasjon? Nå kan du teste ut appen gratis i 30 dager 🙂 En mengde gode artikler ligger og venter på deg, trykk her for å lese mer!
Genialt for pustepauser både hjemme og borte, som feks når jeg vil kjøle meg ned ved fontenene i Frognerparken 🙂
Pst: Husker dere jeg fortalte at Bonytt hadde en artikkel fra leiligheten min, både ute og inne? Den ligger i appen, så om du ikke har lest den før så får du gjort det nå! Den ble veldig fin, synes jeg, så jeg er superfornøyd med at enda flere kan lese den nå som den er i appen 🙂
Kommersielle forbindelser:
Appen «Min» er eid av Egmont som har betalt meg for å skrive om den. Jeg tar kun slike oppdrag om de handler om produkt jeg liker og anbefaler, og kun når jeg står fritt til å skrive hva jeg faktisk synes.
I går var jeg på besøk i en unik hage. Hele hagen er trinnfri og har opphøyde bed. Dette er jo en måte å dyrke på som er genial. For så slipper du å konstant bøye deg for å stelle, du får det du skal nyte opp i øye og nesehøyde, og det er lett å trille trillebårer og annet rundt.
Dag og sine geniale bed.
Hagen eies og brukes av Dag og Marte Berntsen. Det er Dag som er den hagegale, og det er han som gjør det aller meste av arbeidet i hagen. Dag bruker rullestol for å komme seg frem, og har lagt opp hagen slik at han kan luke, stelle, binde opp, vanne, høste og nyte uten hjelp. Så ja, dette er en spesialdesignet hage for rullestolbruker, men alt som er bra med hagen er bra også for fotbrukere.
Og for en frodig hage! Dag mikser prydplanter og matplanter, flerårige og ettårige om hverandre, og det virkelig bugner i bedene. Summer gjør det også. Lenge siden jeg har vært en plass med så mye humler og sommerfugler og det gjorde godt langt ut i tærne å høre så mange lykkelige humler 🙂
Trebladgillenia og humle. Du ser samme stauden i kassene ovenfor. Klikk på bildet for å lese om stauden.
Det er ikke bare ute det er frodig, hagen har tre ulike drivhus og de var fylt til bremmen med druer og tomater og andre godsaker.
Dette drivhuset er selvbygd og har drivhus på ene halvsiden, og bod på skyggesiden. Veldig praktisk!
Hagen ligger nesten uten naboer, med tjern og fjell og skog rundt. Den består av tre hovedområder hvor det er opphøyde bed, og så er det i tillegg bed i forbindelse med ulike hus. De ulike hagerommene er delt inn med busker og byggverk, og bundet sammen med gode stier.
Hardt og stabilt underlag er viktig når du skal frem med rullestol. Dag prøvde seg først på heller, men de kom det lett ugress mellom som det var vanskelig for han å fjerne. Så han gikk over til å ha gulv og opphøyde bed i trykkimpregnert trevirke.
Når han bygger nye gulv så legger de en ugressduk mellom bæringen på gulvet og terrassebordene, da blir det umulig for ugress både å komme opp gjennom duken, eller å legge seg til å spire oppå.
Plantekassene fores innvendig med grunnmursplast (vorteplast), da holder trevirket lengre.
Om du ser på bildene så ser du fort at hagen har kasser i alle høyder. Det er meget fornuftig, for når du dyrker fra rullestol så kan med fordel høyden på plantekassene bestemmes av hva du skal dyrke i de. Lave planter som feks salat kan med fordel få høye kasser, mens høye planter som tomater og bringebær kan plantes lavere slik at du kommer til for å høste.
Plantekassenes bredden bestemmes av hvor langt man når inn. Selv om du da kanskje må bygge en ekstra kasse for å få plass til alt du vil dyrke så er det mye hyggeligere med gode arbeidsforhold.
Noe av det jeg virkelig likte med denne hagen er hvor alt er bundet sammen med tregulv, og at tregulvet og gresset jevnlig møtes på trinnfritt vis. Det er naturligvis viktig for at Dag skal kunne bruke hele hagen, men det er også av verdi for oss som går for det knytter hagen så fint sammen.
Også må jeg jo si at drivhusene med sine overveldende drueranker var en enorm opplevelse…!
Oppsumering:
Lyst på en hage som er enkel å stelle? Anlegg med opphøyde bed og harde stier! Det er jo lett å se nytten om du er rullestolbruker, men rullestolfunksjonelle hager funger for alle. Er du funksjonsfrisk så får du noe pent og lettstelt. Har du dårlig rygg eller knær eller elendig balanse så kan du nyte godt av å slippe å bøye deg (lager du kant på bedene så er de supre å sitte på kanten av).
Opphøyde bed kan snekres fra bunnen av slik Dag har gjort, eller du kan bruke feks pallekarmer slik jeg gjorde i gamlehagen. Hvor jeg yndet å sitte på kantene og pusle 🙂
Tusen takk til Dag som lot meg få se og dele fra denne superinspirerende hagen! Jeg håper det kan bidra til at flere ser at man fint kan ha hage selv om man sitter i rullestol eller har andre utfordringer. Om DU har en hage som er spesielt tilrettelagt så håper jeg du vil dele av dine erfaringer, bruk kommentarfeltet her eller på Facebook 🙂
Drømmer du om drivhus? I denne artikkelen forklarer jeg hva du bør tenke på for å velge det drivhuset som passer best for din hage og dine behov 🙂
Fem trinn for å velge drivhus:
Størrelse
Tre eller metallprofil
Glass eller kanalplast
Dører, vinduer og annen lufting
Form
Juliana Premium 10,9m2
Hvor stort drivhus?
Det første du må finne ut av er jo hvor stort drivhus du ønsker deg. Store drivhus er enklere å bruke enn små. Du får mer plass i et romslig drivhus så du kan dyrke alt du ønsker uten å stadig måtte flytte på planter, og du kan om du ønsker stå friere til å bruke drivhuset som hagestue. Det er også viktig å vite at stort luftvolum gir bedre forhold for plantene, du får luftvolum både ved å ha stor grunnflate, og ved å ha høy takhøyde, så ikke se deg blind på antall kvadratmeter.
Hva du trenger plass til i ett drivhus:
Planter. Tenk ut hva du ønsker å dyrke, og legg på litt. For når drivhuset står der så vil du garantert få lyst til å dyrke ting du ikke visste man kunne…
Sitteplass. Om du ønsker å ha drivhuset som hagestue, sett av godt med plass til møblene slik at det ikke bare fungerer når du sitter, men også på vei til og fra sitteplassen. Beste måte å planlegge sitteplassstørrelse på er å sette ut møbler og måle hvor mye plass du trenger. Her er det samtidig lurt å se på hvor bredt du synes drivhuset skal være, brede drivhus gir mulighet for å ha planter i ytterkant av sitteplassen. Dersom du ikke ønsker å ha drivhuset som hagestue så bør du uansett sette av plass til en liten stol, det gjør godt å kunne ta en pustepause i din grønne oase.
Oppbevaring og arbeidsplass. Det er veldig praktisk med noe som kan fungere som en arbeidsbenk, og det er kjekt å ha mulighet til å gjemme vekk potter, vanningsutstyr og jordsekker i drivhuset. Spesielt aktuelt om du ønsker å tyvstarte sesongen da jordsekker som ligger ute har det med å fryse fast..
Oppbevaring og arbeidsbenk i ett. (Drivhuset: Juliana Premium 10,9 m2 )
Fortsatt ikke sikker på hvor mange m2 du trenger? Jeg har til dags dato ikke møtt noen som synes de har for stort drivhus, men jeg har møtt mange som synes de har for lite… Så: velg så stort drivhus som du har råd til. For noen vil det bety at det er lurt å spare en sesong til. Om utfordringen ligger i plass så kan du forresten vurdere veggdrivhus, de er plasseffektive og kommer i mange størrelser.
Drivhus i metall: Det vanligste i Norge er drivhus med metallprofiler. Disse lages i aluminum, veier lite og er vedlikeholdsfrie. Metallprofiler leveres både som galvanisert (grå) og malt. Farge på profil er mest en smakssak. Selv foretrekker jeg mørke profiler, jeg synes det er strammere og stiligere, og konstruksjonen blir mindre påtrengende enn ved lysere profiler.
Drivhus i tre: Du kan også få kjøpt drivhus med konstruksjon i tre. Sedertre er et spesielt godt trevirke for drivhus da tåler det fuktige inneklima bedre enn de fleste andre treslag. Du må påregne noe vedlikehold om du har drivhus i tre.
Glass og drivhusplater/polykarbonatplater/plastplater/kanalplast har sine fordeler og ulemper, hva som er rett valg vil avhenge av bruk og preferanser:
Når velge glass og når velge kanalplast i drivhus:
* Ønsker du å kunne se ut av og inn i drivhuset? Velg glass
* Ønsker du å gjemme deg vekk slik at naboen ikke ser deg og rotet ditt, velg kanalplast (eller innred smart).
* Ønsker du et drivhus som er som et smykke i hagen, velg glass
* Ønsker du ett drivhus som tåler barnas balllek, velg kanalplast, (eventuelt herda glass om du allikevel ønsker glass)
* Ønsker du ett drivhus som holder varmen på vår og høst slik at du kan strekke sesongen? velg kanalplast (eller isoler innvendig med bobleplast)
* Glass er enklere å holde rent, spesielt over tid da kanalplasten vil kunne få algevekst eller på annen måte missfarges.
* Stekende sol gjennom glass kan bli for sterkt både for planter og mennesker. Velger du kanalplast så brytes lyset noe automatisk, velger du glass må du vurdere å henge opp skyggegardiner i perioder.
Baksiden av drivhuset, men fortsatt ett hagesmykke (drivhus: Juliana Premium 13,5m2)
Dører, vinduer og takluker
Superduperviktig: Takluker!
Lufting er helt essensielt i drivhus. Det blir fort svært varmt når sola steker på og det er ikke bra hverken for planter eller mennesker. Plantene blir stressa av høy varme, og om du ikke har god nok lufting så vil det også kunne bli uønsket høy luftfuktighet i drivhuset, noe du bør unngå fordi det gir gode forhold for skadedyr og sykdom.
Jeg anbefaler derfor på det sterkeste at du følger produsentens råd om antall takluker, og at disse er automatiske. Da åpner og lukker de seg selv og plantene får det optimalt.
Stalldør i Juliana Premium 10,9m2 Med polykarbonatplater
Når det gjelder dører til drivhus:
Høyden på terskel: Trinnfri terskel er å foretrekke. Ta slipper du snublekant, og du kan lett trille krukker og jordsekker inn og ut av drivhuset
Doble kontra enkle dører: Doble dører er praktisk om du ønsker å ta trillebår inn. Og om du bruker drivhuset som hagestue er gir doble dører større åpning, noe som både er koselig og gir bedre lufting.
Stalldør: Dører som er delt i to slik at du kan åpne øvre del og la nedre del være lukket. Praktisk når du ønsker luft, men ikke ønsker at naboens katt (eller snegler) skal komme inn.
Skyvedør kontra hengslet dør: Begge har sine fordeler. Har du veldig liten plass (feks veggdrivhus på balkong) så kan skyvedør være beste valg. Skyvedøren har også den fordelen at den ikke blåses opp og igjen på samme måte. Men, en hengslet dør blir tettere, og problemet med at vind tar åpen vanlig dør kan løses ved å sette døren fast i sånn dør-feste-dingst. Men, her vil jeg gjerne høre hva dere lesere har av preferanser på hengslet kontra skyvedør på drivhuset!
Noen drivhus har mulighet for vinduer på veggene. Ett veggvindu gir enda bedre gjennomstrømning av luft, men for de fleste drivhusmodeller vil jeg si det er en «kjekt å ha» og ikke noen «må ha» 🙂
Veggmontert vindu, med automatisk lufting. (Drivhuset: Juliana Oase 13,5m2)Juliana Classic har skyvedør
Form på drivhuset
Det vanlige i Norge er jo frittsående drivhus med saltak (to like takflater slik de fleste bolighus er). Men har du sett så mange andre valgmuligheter som finnes? Veggdrivhus kommer for eksempel i alle størrelser, eller kanskje det rette for deg er en T-formet plan?
Når du skal velge form, se både på hva som kler hagen og huset ditt, og hva som gir gulvflate som er praktisk for ditt bruk. Husk også at drivhus med god høyde inni vil både oppleves større og ha bedre inneklima enn drivhus som har lavere takhøyde.
Her har du en håndfull ulike modeller hos Tilboligen som viser valgmuligheter:
Plassering i hagen (jo mer sol jo bedre, men ok med litt skygge midt på dagen)
Innlagt vann og strøm (Ikke et must, men kjekt å ha, spesielt vann)
Fundamentering (superviktig! Stabilt fundament er det viktigste i byggeprosessen)
Gulv i drivhuset (mange muligheter, både grus, tregulv, støpt gulv, heller og gress kan fungere)
Fundamentering og gulv i drivhus skal jeg skrive om senere 🙂
Jeg er i den forbindelse på jakt etter bilder som kan vise ulike måter å bygge fundament på, om du har bilder du kunne tenke deg å låne meg så ta kontakt på (anne @ moseplassen.com). Det samme gjelder om du har drivhusgulv som ikke består av betongheller eller terrassebord.
Juliana Premium 13m2 på fundament av tre.
Kommersielle forhold:
Denne bloggposten er skrevet som en del av en serie bloggposter om drivhus som jeg skriver for Tilboligen i forbindelse med at jeg er deres Ambassadør. Tilboligen selger drivhus fra Juliana. De er nettbutikk og sender over hele landet, men har også et showroom i Horten om du ønsker å ta på drivhusene først 🙂
Oki, det mest spennende på tv denne uken er naturligvis episode to av Paradishager med Monty Don. Men, for meg er det også litt spennende at gamlehagen og jeg får fem minutter på NRK sitt program Hagen min (reprise).
NRK: Paradishager (2018)
Engelsk serie med Monty Don om paradishager, dvs innelukkede hager med islamsk utspring. Vi reiser til Iran, India, Marroco og Spania mf, og får se et knippe ulike hager og høre om kulturen som har formet de.
Sendes: Onsdag kl 21.20 og reprise lørdag kl 11.35. Dette er episode to av to. Denne og forrige sees på nett-tv
NRK: Hagen min (Sesong en, 2017)
NRK sin egen hageserie hvor vi er med rundt i ekte hager.
Sendes: Mandag kl 0900, og tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl 0910. Jeg dukker opp på tirsdagen, det er som sagt kun fem minutter 😉 Kan sees på nett-tv 🙂
NRK: Hagekampen (Trädgårdskampen 2014)
Svensk serie hvor amatører konkurrerer om å være de flinkeste hagefolka
Sendes: «Ny» episode lørdag kl 1015 og søndag kl 1020 Kan sees på nrk nett-tv (etter sendetid)
NRK: Hygge i hagen (Trädgårdstider)
Svensk serie hvor vi følger Pernille, John og Tareq mens de pusler med små og store prosjekt i en hage. God miks av tips og inspirasjon.
Sendes: Tirsdag og onsdag kl 1325 Kan sees på nrk netttv etter sendetid
TV2: Hagetid (2017)
Norsk hageprogram hvor et team pusser opp en liten hage.
Sendes: Fredag kl 0900 (og så trolig samme tid hverdager uken etter)
Kan sees på Sumo.
VOX: Hageekspertene (2016)
Britisk serie hvor hagedesignere konkurrerer om å komme opp med beste design for en hage, og så bygges det vinnende designet.
Sendes: Hverdager ca kl 1115, reprise lørdag og søndag formiddag
DR: Dage i haven (Trädgårdstider)
Svensk serie, beskrevet ovenfor 🙂
Sendes: «Ny» episode hverdager kl 1330, samme episode i reprise hverdagen etter kl 1400. (cirka)
DR: Drømmehaver (2010)
Dansk serie hvor vi er med ut i ulike hager. Dette er vel det hageprogrammet jeg har likt best fra DR. Claus Dalby er med
Sendes: Hverdager med oppstart en gang mellom 0455 og 0520 se den på nett-tv, som er åpen for alle
Søren Ryge direkte (2018)
Den danske havemannen sender direkte fra sin hage, og snakker om stort og smått som foregår der.
Sendes: Torsdag kl 2000, reprise fredag kl 0900
Med mindre det skjer noe uventet og spennende så kommer jeg ikke til å publisere noen tv-oversikt neste uke. Men den 12. juli starter Ernst opp sin «Sommar med Ernst», så i godt tid før det kommer det oppdatering med sendetider på det og annet.
Yes! Et helt nytt hageprogram fra min store helt Monty Don 😀
Vet du at ordet paradis er avledet av det gamle persiske ordet paradeiza, som ble brukt om de persiske innelukkede hagene? Denne hageserien viser deg en rekke historiske paradishager, og noen nye, og snakker både om hagene og hvordan islam bidro til å forme de.
Paradishager er en engelsk hageserie i to episoder, orginaltittel «Monty Don’s Paradise Gardens», først vist i år. Vi får blant annet reise til Iran, Marocco, India og de svært berømte hagene i Alhambra.
Jeg digger når folk fyller balkongene sine med blomster. Det er fint å se at de som bor der bruker uterommet sitt, og gir liv og glede for oss som er naboer eller går forbi.
På lørdag kruset jeg rundt i nabolaget mitt og fanget et utvalg inspirasjon for å dele med dere. Du kan glede deg over bildene, eller bruke det som tips for egne balkongkasser. Så håper jeg DU vil bidra med inspirasjon fra din balkong eller nabolag, bruk kommentarfeltet på Facebook 🙂
Sjelden har jeg vel sett en mer vellykket blomsterkasse! Første seier er jo at blomsterkassene er pent integrert i balkongen, og dernest har man valgt et virkelig vellykket mangfold av planter, i nydelige fargetoner. Du ser: Ulike slag pelargoniaer (både syng og vanlig), nemesia, stemor, petunia/surfina, og de grå hengeplantene er Dichondra argentea silver falls.
En annen måte å ha mange ulike blomster på 🙂
Her henger det blomsterkasser og ampler med blant annet surfina, million bells, lobelia, slyngpelargonia og bouganvilla.
Det vanligste er dog en eller flere utenpåhengende balkongkasser, med en eller to slag sommerblomster.
I kassen over er det brukt rosa og hvit surfina, en populær og god balkongkasseplante. Surfina er egentlig trademarknavn på en bestemt kultivar av hengepetunia/ slyngpetunia, og med tiden har det vel blitt sånn at vi kaller alle slyngpetuniar for surfina. Surfina har evnen til å legge seg utover, noe som gjør de ekstra godt egnet for balkongkassene, alene eller i miks med andre.
Million bells er en nær slektning av hengepetunia/ surfinaen, med betydelig mindre blomster, men like mye livsglede. Har vel enda større fargespektervalg.
Disse to balkongene bor på Fagerborg, med en liten syrinbekledd forhage forran. Virkelig idyll å gå forbi!
Den første balkongen har to blomsterkasser med pelargonia og lobelia, den andre har en sammenhengede rad kasser med lobelia og noe gressaktig. Like flotte på hver sin måte.
Dette er en fransk balkong. Fransk balkong er balkongdører med gjerde rett utenfor, så i praksis et vindu. De har begrenset dyrkeplass, men som du ser er mye mulig med vilje 🙂
Store deler av nabolaget mitt har bygårder fra århundreksiftet, og noen av disse har utenpåhengende balkonger med smijernsgjerder. De balkongene er vanligvis ikke store, men store nok for to stoler, en hyggelig prat, og noen utvalgte planter 🙂
Slyngpelargonia!
Jeg tror ikke det finnes en plante som er lettere å lykkes med i blomsterkasser enn slyngpelargonia. Den tåler tørke, og den elsker stekende sol. Det var vellykkede pelargoniakasser over hele Frogner, men ikke noe sted så flott som på denne bygården. Her har (de fleste) naboene tydligvis blitt enige om et tema 🙂
Det regner hos meg!
Perfekt vær for litt tv-titting. Husk, oversikten viser lenker til nett-tv også, så du kan se akkurat når det passer deg best 🙂
Alle programmene er repriser fra tidligere år. Med mindre noen av kanalene har kjøpt inn noe nytt engelskspråklig så tror jeg ikke vi får nye hageprogram før Ernst starter opp sin nye sesong av Sommar med Ernst den 12. juli.
NRK: Hagen min (2017)
NRK sin egen hageserie hvor vi er med rundt i ekte hager.
Sendes: «Ny» episode alle hverdager kl 0900 Kan sees på nett-tv 🙂
NRK: Hagekampen (Trädgårdskampen 2014)
Svensk serie hvor amatører konkurrerer om å være de flinkeste hagefolka
Sendes: «Ny» episode lørdag kl 1000 og søndag kl 1015 Kan sees på nrk nett-tv (etter sendetid)
NRK: Hygge i hagen (Trädgårdstider)
Svensk serie hvor vi følger Pernille, John og Tareq mens de pusler med små og store prosjekt i en hage. God miks av tips og inspirasjon.
Sendes: «Ny» episode hverdager kl 1610 (fredagen kl 1510) Kan sees på nrk netttv etter sendetid
VOX: Liten hage store planer (Big Dreams Small Spaces, 2015)
Engelsk program hvor Monty Don guider hagenoviser. Her er det hageeierene som selv gjør jobben, og vi får følge hver hage over en sesong.
Sendes: «Ny» episode mandag 1050, tirsdag 1005, onsdag 1100, torsdag 1055 og så de samme episodene i reprise lørdag og søndag formidag.
Ligger ikke på nett-tv, men har du netflix så finner du den der.
DR: Dage i haven (Trädgårdstider)
Svensk serie, beskrevet ovenfor 🙂
Sendes: «Ny» episode hverdager kl 1355, samme episode i reprise hverdagen etter kl 1225.
DR: Drømmehaver (2010)
Dansk serie hvor vi er med ut i ulike hager. Dette er vel det hageprogrammet jeg har likt best fra DR. Claus Dalby er med
Sendes: Hverdager med oppstart mellom 0520 og 0610. se den på nett-tv, som er åpen for alle
Jeg slår et slag for klatrehortensiaen som en av våre beste klatreplanter! Den er både villig og herdig, har nydelig blomstring, takler både sol og skygge, krever ikkeno stell, og blomstene er nyttige for humlene!
Klatrehortensia, Hydrangea petiolaris (og Hydrangea anomala), er igrunnen en busk med klatreegenskaper. Gamle grener tykner til, og nye grener skyter ut fra disse. Dermed kan den vokse seg rimelig høy og bred, får den støtte så kan den faktisk greie å komme seg åtte meter oppover! Den skyter fra gammel ved og tåler godt beskjæring.
Klatreegenskap:
En viktig del av at dette er en så god klatreplante er at den er ekstremt flink til å finne feste. Alle grener har anlegg for å sende ut små «klør», som fester grenen til hvasomhelst. Dersom det er litt løst og litt fukt å finne der den fester seg så vil disse klørne bli til røtter. Det betyr at klatrehortensia er svært enkel å formere, det er bare å legge en gren mot jorden, og så klippe av på hver side når det er dannet røtter 🙂
Denne grenen har ligget mot jord og da dannes det røtter
Advarsel: Klatrehortensia bør ikke få klatre direkte på husveggen!
Når jeg nå skryter så mye av klatrehortensiaen så er det viktig at du forstår at den også kan gjøre ugang. Disse klørne kan bore seg inn i underlaget, og det igjen kan føre til fuktskader. Du bør derfor ikke la den klatre mot murpuss eller mot panel. Sett heller et espaielr forran veggen og la klatreplanten gå i det. Det er dessuten slik at klørne vil sitte igjen på underlaget om du en dag fjerner planten. Jeg synes faktisk slike spor er ganske kult, men ikke alle er så glad i den type patina 😉
Blomstene, og reklameplakaten…
Jeg har flere ganger fått spørsmål fra lesere som lurer på hvorfor det kommer så få blomster på klatrehortensiaen deres. De får mange og store blomsterhoder, men bare en par blomster pr..
Sannheten er at det du tror er blomsten, bare er en reklameplakat dannet av det som kalles høyblader. Blomstene er de litt mer uunselige grønne greiene mellom… 🙂
Humler veit forskjell på blomster og reklameplakater 😉
Humlefavoritt!
Og ja, klatrehortensia er en nyttig blomst for humler og bier, de er summende glade over det rikholdige matfatet 🙂
Hvor kan man dyrke klatrehortensia?
Klatrehortensia er satt til herdighet H6, det vil si at den kan vokse i et meget stort antall av norske hager. Det er ikke mange av dere som bor tøffere enn det! Les om herdighetssoner her, der finner du lenke til kart så du selv kan finne ut hvilken herdighetssone du bor i, det er det gull å vite.
Den vil få flest blomster i sol, men takler godt full skygge. Og klatrehortensia har ingen sære preferanser på jord, den tar det den får, men vær klar over at den bruker noen år på å etablere seg før den blir en ivrig klatrer. Det gjelder forresten de fleste av de flerårige klatreplantene, de må lage rotnett før de kan forventes å ta over verden med grenene sine.
Høstfarger 🙂
Hvor kan man kjøpe klatrehortensia?
Klatrehortensia er helt standardvare, spør på ditt lokale hagesenter! Eller, finn noen som har og se om det er en gren som har rotet seg og kan bli til en plante til deg 🙂
Har du klatrehortensia? Legg gjerne inn bilde i facebooktråden, er så gøy å se hva som gror i hagene deres!
Mitt hovedtriks for godt hagedesign er rammer.
Finne en måte å gi arealet en struktur, noe som virker samlende. Da kan man nemlig la plantene gå bananas innen rammene sine, men fortsatt oppleve at hagen er gjennomtenkt og vakker.
Forrige uke besøkte jeg hagen til Bodil og Thomas i forbindelse med serien jeg lager for Tilboligen. Les bloggposten om drivhuset deres her (betalt innhold). Det var et lekkert drivhus, men det var ikke bare drivhuset som var imponerende. Hagen var minst like interessant og ga meg en finfin mulighet til å vise dere noen hagedesigntriks 🙂
Rammer kan jo være så mangt og må ikke forstås for bokstavelig. Arkitekten i meg har lyst til å kalle det strukturerende element, men jeg tror rammer er mer forståelig. Noen eksempel på rammer er bedkanter, stier, murer, gjerder, byggninger og annet som skaper linjer i hagen. Planter kan også danne rammer om de står mange like i ett system. Feks om du har en hekk eller en rekke med trær.
På de to første bildene gjør grusstien med sine steinlagte kanter jobben som ramme.
Stien i midten er definitivt ikke en ramme, men den er en linje som bidrar til å definere bevegelsen gjennom hagen. Godt eksempel på at begrepet ramme ikke skal tas for bokstavelig 😉
Bodil har brukt kastanjegjerder for å gi hagen både visuell og praktisk ramme. Her har hun rammet inn kjøkkenhagen, noe som er pent, men enda viktigere er det at det holder hundene unna bedene.
Grønnsaksbedene er også rammet inn, pallekarmer er helt magiske slik, automatisk orden!
Thomas har snekret porten selv! Dette er ikke alverdens komplisert, du trenger bare to kraftige hengsler og materialer for Z som du så fester kastanjegjerdetrevirket til 🙂
Hagen ligger i to nivåer, den nederste her er steinlagt, med en riktig pen steinkant rundt som er noe høyere enn gulvet slik at bedet blir lett opphøyet.
Og her ser du tydelig magien i å kombinere harde materialer med myke linjer! Se så flott det blir når steinen snirkler seg over flaten på denne måten 🙂 Nå er jo hagen ganske nyetablert og ordnet, men etterhvert som den vokser til vil plantene kunne velte seg utover uten at det føles rotete.
Legg forresten også merke til steinen. De har valgt en belegningsstein som kom i en rekke farger, og det anbefaler jeg virkelig, gir et mye mer levende og naturlig og hyggelig utseende!
Og så må jeg strekke litt på dette rammebegrepet igjen. For ja, store gulvflater kan også være rammer, ish. Kanskje mest fordi gulv alltid har en kant mot omgivelsene. Men ja, poenget er altså at gulvet kan bidra til å bryte opp og stramme inn. Skape orden 🙂
Gulvet over er stensatt med en høyere kant mot bed, gulvet under er trebelagt og ligger over bedet nedenfor.
Tregulv. Trappen fra nedre til øvre nivå er med rette linjer, mens selve terrassegulvet er buet mot bedet. Legg også merke til at det går sømløst inn i drivhuset slik at drivhuset oppleves som en del av terrassen.
Håper du fant inspirasjon i bildene og mine tanker om hvordan og hvorfor skape strukturer i hagen 🙂
Prydløken Allium ‘Eros’ er et helt nytt bekjentskap, og den ga absolutt mersmak!
Dette er en av mange løkblomster jeg har prøvd i krukker i vinter. Det har vært litt variabelt hva som greide seg gjennom min vannskjødsel og en krevende vinter (kommer oppsumering når vi nærmer oss løksalget i august), men både etter min lille erfaring og internetts beskrivelser så fremstår Eros som en som takler motgang godt, og det påpekes sågar at den gjerne øker i antall om den trives.
‘Eros’ er relativt lav (hos meg 25 cm men pakken sier den kan bli 35 cm høy). Den har rosa-lilla blomster, skjønne små stjerner som står i en halvkule på lange slanke stilker.
Liten og søt allium!
Det kan være greit å påpeke at denne prydløken som alle prydløker får stygt bladverk. Det begynner å visne ned allerede mens den blomstrer. Så det er ikke planten for perfeksjonister. Men jeg setter stor pris på den som en beskjeden liten sak, og tenker den vil passe ekstra godt som underplanting i et skogbryn ol, gjerne sammen med enda lavere stauder.
