Jeg fortsetter min årlige kampanje for å synliggjøre hvor flott hager kan være om høsten, og dagens bidrag kommer fra gjengen i Bymiljøetaten.
Bildene er tatt på 7. juni plassen i Oslo, «over» Nasjonalteateret togstasjon. Der er det en enorm blomsterbed-instalasjon som det er en fryd å gå gjennom. Jeg må si at plassen ellers er ganske meningsløs, men bedene imponerer alltid, og i år var de i ekstremt godt fargesynkronisert med arkitekturen rundt.
Bilderas for glede og inspirasjon:
Flott ikke sant?
Og, som dere ser. Ikke bare vi tobeinte som nyter Bymiljøetatens strålende innsats! 😀
Oppdatert 2018: Siden jeg skrev denne bloggposten har Artsdatabanken gjort en oppdatering av sin liste over planter som skaper trøbbel, og gitt klatrevillvin og «allminnelig villvin, Parthenocissus inserta, klassifisering Høy risiko. Det er derfor ikke planter jeg anbefaler deg å skaffe, og har du de så vær nøye med å unngå at de sprer seg utenfor hagen din.
Akkurat nå transformerer villvin mang en kjedelig vegg og gjerde til forykende høstfest. Så, jeg har knipset litt i nærområdet mitt, og tenkte å fortelle deg om de tre vanligste villvinene!
De tre artene:
* Den vanligste: Klatrevillvin,Parthenocissus quinquefolia
* Den som ligner på klatrevillvin men ikke har «sugekopper»: Alminnelig villvin,Parthenocissus vitacea (syn inserta)
* Den som har helt andre blader: Rådhusvillvin, Parthenocissus tricuspidata
KlatrevillvinRådhusvillvin
Stell og stull: Villvin er veldig lite kravstor. All villvin kan stå både i sol og skygge, men den får uten tvil flottest farger i sol. Tar det den får av jord og fukt, men vil naturligvis gro mer entusiastisk om den får jevnt med vann og næring, enn om den er på slankekur 😉
Jeg finner ikke igjen busk-og-trær boka mi så jeg har ingen sikre kilder på herdighet, men klatrevillvin er svært så tøff og greier H6-H7 (dvs hos de fleste av dere). De andre er noe mindre tøffe, men nøyaktig hva de tåler veit jeg altså ikke, internett er ikke enig med seg selv.
Villvin er løvfellende. De mister bladene på høsten, og skyter på våren fra gamle grener, eller fra bakken. Kan beskjæres når det passer deg best, rett og slett.
Klatretråder…
Advarsel:
Klatrevillvin og rådhusvillvin har begge imponerende klatreevner. De har klatretråder som kan når de møter fast underlag utvikle noe jeg i mangel av bedre ord vil kalle sugekopper. Disse gjør at planten sitter dønn fast direkte på husveggen. Alminnelig villvin mangler disse.
Det høres jo flott ut med gode klatreegenskaper og planter som kan feste seg selv, ikke sant? Vel. det er også potensielt problematisk. For når villvinen borer seg inn i underlaget for å få feste, så medfører det også potensielt skade på overflaten. Spesielt panel, men også mur kan lide under dette, fordi det fører fukt og frostspreng inn i kledningen.
I tillegg så er villvin en så ivrig klatrer at den gjerne sender grener under panelet, og inn i veggen, og disse grenene presser seg så ut på de minst passende steder.
Så: Ikke la villvin klatre direkte mot en vegg! Vil du den skal dekorere ett hus så la den klatre på et espalie som du holder i god klaring til veggen. Eller la den klatre på et gjerde, eller over en pergola, eller mot fjell, eller opp i ett tre 🙂
BILDERAS: Rådhusvillvin først:
For meg ser det ut til at (iallefall i starten) har rådhusvillvin en lysere rødfarge enn hva klatrevillvin får. Spesielt på huset nedenfor (uranienborghjemmet), er fargen helt magisk vakker rosa!
Rett på vegg!
Klatrevillvin:
Her ser du det både som «hekk» (over et gjerde). Og mot husvegg
Tett i tett med gamle grener bak
Både klatrevillvin og alminnelig villvin får pene sorte bær. Med sine røde grener så blir de veldig dekorative. Bærene er spiselige for fugler, men inneholder mye oksalsyre så vi mennesker bør ikke spise de.Jeg digger forøvrig villvin i trær! Du ser det jo ikke så godt gjennom sommeren, men så på høsten skinner de opp som små juveler 🙂
Noe av det beste med å blogge er at jeg får så mye direkte tilbakemelding. Faller ett innlegg i smak så kan jeg se det på besøksstatistikken, og på antall liker/ hjerter/ kommentarer. Denne direkte koblingen mellom dere og meg er hyggelig for meg personlig, og uvurdelig for å bli en flinkere formidler.
For jeg skriver jo ikke for et vakum, jeg skriver for DEG! Fordi jeg ønsker å dele gleden, spre kunnskapen. Og er det noe jeg har lært de siste ti årene så er det at det er ikke nok å bare vise frem noe jeg synes er fint, jeg må gjøre det på en slik måte at det treffer deg som leser, så du virkelig kan ta del i opplevelsen og engasjementet.
Uten responsen fra dere hadde jeg vært helt sjanseløs på å forstå hva dere liker og hvordan presentere det så det fenger. Og ikke minst når dere egentlig vil høre om hva. Uten responsen hadde jeg ikke kunnet vite hvilken vanvittig hit islykter er, jeg hadde ikke visst at dere gjerne vil høre om høstblomstrende stauder på sommeren men er uinteressert i det på høsten, og jeg hadde heller ikke hatt kunnskapen som ga meg klokketrua på at jeg kunne ta med hagebloggen videre på en balkong.
For daglig så følger jeg med på statistikken, og på kommentarer og på hva som får og ikke får liker/hjerter. Og i høst fikk jeg nok en respons å følge: Jeg har kunnet se (litt av) hva dere helt faktisk velger å anskaffe dere!
Jeg har nemlig den siste måneden jobbet med nettbutikken Hageglede.no, som har fått nye eiere og ønsket å bli mer synlige i markedet. Jeg har både levert poster på Moseplassens blogg, Instagram og facebookside, og lagt ut på Hagegledes egen facebookside. Og så har jeg kunnet følge med på statistikken til nettbutikken og se hvordan de ulike fremstøtene ble tatt i mot. Både ved å se på besøk, og ikke minst se hva som faktisk ble handlet.
Og det var jammen interessant!
Den mest målbare responsen kom med min absolutte favoritttulipan Tulipa turkestanica. Denne har jeg blogget entusiastisk om i snart ti år, men jeg har aldri sett noe bevis på at den er spesielt populær for dere. Men, når jeg skrev om den i innlegget hvor jeg løftet frem favoritter hos Hageglede så eksploderte nettbutikken 🙂 Tulipa turkestanica gikk fra å ikke bli handlet i det hele tatt, til å bli sesongens mest solgte løk! Dette gleder meg enormt, for jeg veit det er en blomst som gir glede i årevis til de som har plantet den.
Den neste vinneren er rutelilje. Den var opprinnelig ikke en del av sortementet, men fordi jeg veit hvor populær den er når jeg viser den frem på våren så foreslo jeg for Hageglede at de burde legge den til i nettbutikken. Og når jeg så la ut en Instagrampost så gjorde nettbutikken nok et byks, og vips så ble ruteliljen en bestselger.
Det er også interessant å se når mine fremstøt ikke skaper respons. For det skjer naturligvis også. Da er det viktig å vurdere om det var planten, eller fremstillingen, eller timingen som er grunnen til at det ikke gav målbart resultat. Jeg ser for eksempel at dere slettes ikke er interessert i min favorittperleblomst indigoperleblomst, og ei heller den skjønne lyserosa snøstjernen ‘Pink Gigant’. Snøstjerna er jeg ganske sikker på at har et potensiale på sikt, jeg må bare finne ut hvordan få dere til å forstå hvorfor den er så genial. Indigoperleblomsten har jeg innsett at rett og slett ikke er en leserfavoritt. Jeg kommer til å fortsette å blogge om den naturligvis, hehe, favorittene mine er jo favorittene mine, men den vil ikke bli løftet frem i et kommersielt samarbeide igjen.
Jeg liker godt å jobbe med annonsører slik jeg har gjort nå siste måned, det gir nye og spennende utfordringer. Jeg er jo meget selektiv på hvem jeg vil jobbe med, og når jeg tar på meg å løfte frem produkt så er det interessant å finne ut hvordan jeg kan gjøre det på best mulig måte. Målet er naturligvis oppdrag som gir nytte for både de som hyrer meg og for dere som leser innleggene, og i jobben med å forstå hvordan jeg får til det, så lærer jeg ofte noe jeg kan bruke i bloggingen ellers, nettopp fordi det kommersielle samarbeidet kan gi meg en annen type respons.
For ja. Altså. Respons! Jeg er ufattelig heldig som har denne muligheten til å kunne dele mine opplevelser, og så på ulikt vis få respons fra dere. Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde holdt på med hageformidlingen uten tilbakemeldingene. Delvis fordi responsen fra dere gjør det mulig for meg å bli en bedre formidler, men mest av alt fordi responsen fungerer som verdens beste drivstoff 😀
I dag leverer jeg en liten hyllest til en av høsthagens store stjerner: Georgina. Hun kalles også dahlia, og er om hun får godt stell en skikkelig praktplante som blomstrer helt til frosten kommer.
Godt stell vil si:
– Solrik og varm vokseplass. Jo mer sol jo mer blomstring. Og så liker hun at det er varmt, så i de kaldere delene av landet må hun bo i en lun krok som gjør det meste av solas varme.
– God drenering, og nok vann. Hun liker ikke å stå våt, og hun liker ikke å tørke ut. Leirjord er ofte for vått om du ikke har god drenering. Krukker kan bli for tørt om du ikke er flink til å vanne.
– Nok mat. Fru Georgine er sulten, sånn på nivå med andre sommerblomster. Gi henne mat og hun gir deg blomster
– Og så bør du fjerne de visne blomstene. Det gir henne lyst til å lage flere
– God vinteroppbevaring. Se punkt nedenfor
Obs snegleeiere:
Georginer er favorittmat for snegler. Rett og slett.
Jupp. Jeg er fan av georgienene 😀
Jeg pleide å ha mange, men har sluttet med de. Når hagen er 46m2 stor så kan man ikke ha alt, og jeg får fint mitt behov for georginer dekket både av minnene, og ikke minst av min mors spektakulære georginebed! Jeg var der ute i dag og tok disse bildene, og fikk (som alltid) med meg en stor favn hjem, så i morgen tenker jeg jeg deler noen bukettbilder på Instagram og Facebook. Husk å følge meg der 🙂
PS: Som nevnt i går så har jeg kranglete øyne for tiden. Det betyr bla at øynene mine ikke er så samarbeidsvillige når det gjelder å se på en skjerm. Jeg kan holde på litt, men ikke så lenge om gangen, så jeg håper du unnskylder om jeg ikke følger opp like godt på kommentarer ol 🙂
Jeg har skikkelig problemer med øynene for tiden (jada, optiker er involvert), så derfor har jeg ikke vært særlig tilstede på nett denne uken. Men, jeg vil gjerne dele noen bilder med dere, så håper jeg dere avfinner dere med litt kortfattet tekst til denne gangen 🙂
Dagens overordna tema er rett og slett området rundt sittegruppen min på balkongen. Her har jeg valgt ulike rosatoner, fra det helt lyse, til det som vel strengt tatt kalles burgunder og lilla. Og littebitt hvitt. Dette har fungert veldig bra, og er noe jeg skal bygge videre på neste sesong! Da skal jeg lete opp flere av de mørke nyansene, både for blomster og blader.
Tusenfryd! Har blomstret siden april (eller var det mars?). Ikke intens blomstring, men noen her og der, og høyt verdsattBladverket til keiserkrossved, har små lyserosa blomster på våren
En sedum (usikker på om akkurat denne kan kalles oktoberbergknapp, men det er eventuelt en nær slektning)Fantastiske forglemmegeisøster ‘Mr Morse’. Får vite små blomster til våren, men dyrkes primært pga bladeneEn høstfloks (har glemt navnsortsnavnet)Hehe, jeg DIGGER å gå barbeint ute, blir jo ikke lange tiden, men herlig en kort stund, med ull på resten av kroppen. På rekkverket er det pasjonsblomst og i kassen nedenfor er det masse ulike urter.SjokoladekosmosStjerneskjerm ‘Roma’. Har også blomstret siden i våres. Det synes jeg er noe uvanlig, men veldig kjærkommentMin kjære kjære Cercis CanadensisMin nesten like kjære syrinhortensia (og jeg kan ikke bruke øyefutt på å google opp rett staving av navnet, men er noe ala Vanilla Frise)
Min ABSOLUTT fantastiske oase 😀 Ønsker deg en brillefin helg!
Nå som jeg er ferdig med første sesong med ren krukkehage så tenkte jeg det var fint å gjøre noen oppsumeringer. Først ut er min erfaring med å dyrke bær i krukke. Jeg har ikke hatt det store utvalget akkurat, men jeg skriver om de jeg har hatt, og så håper jeg dere lesere som har bær av noe slag i krukker vil dele erfaringer i kommentarfeltene!
For ja. Du kan naturligvis dyrke bærbusker i krukke! Det er enklere å lykkes om de står rett i bakken, men noen av oss har ikke bakke å dyrke i, og selv de med bed kan jo ha glede av å få bærene tett på 🙂
Bringebær
Briiiingebææææær!
Jeg digger bringebær. Både fordi veldig få ting smaker bedre enn solmoden bringebær, men også fordi bringebærbusken posjonerer ut bærene sine. Det passer meg som liker å ha noe å putte i munnen når jeg er i hagen.
Bringebær i krukker er vel ikke vanlig, men om planten er herdig nok i ditt klima så går det finfint. Den må temmes litt med saks og oppbinding, men ikke mer enn om den vokser i bakken.
Jeg kjøpte tidlig i våres en liten bringebærbusk, av navnsort ‘Aroma Queen’. Dette skulle være en meget velsmakende bær, og ja jøss, det stemmer jo så absolutt! Ikke bare var bæra god, den hadde meget lang avlingstid. Jeg har faktisk hatt to runder med bær, og gleder meg til å se hvordan den oppfører seg til neste år når den jo har litt mer alder på seg (var jo bare en liten fis av en plante i våres).
Bærbusken er kjøpt fra Randesund gartneri, og de advarte meg om at de er usikre på vinterherdigheten til ‘Aroma Queen’ som er ganske ny på markedet, trolig er den ikke av de tøffeste bringebærsortene. Vinterlivet i en krukke er jo mer krevende enn i bakken, så jeg skal derfor gi den litt ekstra omsorg for vinteren ved å sørge for at krukken står lunt og under tak.
Stikkelsbær
Jeg har røde stikkelsbær av navnsort ‘Hinnonmaki Rød’. De fikk en vakker dyprød farge og var riktig gode på smak (røde bær er betydelig søtere enn grønne).
Og ja, så langt må jeg si at stikkelsbær i krukke er akkurat like genial som stikkelsbær i bed. Det var null utfordringer. Det eneste kjipe er at stikkelsbær blir modne alle på en gang, så en har ikke lang spiseperiode.
Min stikkelsbærbusk er stammet opp. Det har de senere årene blitt mulig å få kjøpt endel busker oppstammet slik at de blir som små trær, og jeg digger det! For meg som har ganske smalt uterom så er det fint å få løftet busken fra lårhøyde til over rekkverkskanten, det gjør det mulig å ha planter i flere høyder, noe som betyr jeg kan ha flere planter og får et mer omsluttende frodig grønt uterom. Enklere å plukke bæra blir det også 🙂
Hvite månedsjordbær. Samt et kjempebær av vanlig jordbær
Jordbær
Strakk ikke helt til der gitt..
Det var (og er) meningen å ha både månedsjordbær og vanlige jordbær her på balkongen. Bedre lykke neste sesong, det ble litt for mye som skulle orges denne. Men, jeg har hatt månedsjordbær i krukke i gamlehagen, og det fungerte meget godt, noen skikkelig tøffinger av noen planter det der! Jordbær i krukke er forresten konge om du har snegler i hagen, så det er sagt.
Lurer du på hva månedsjordbær er? Det er en kultivert slektning av markjordbæra! Den gir bær som i størrelse og smak ligner mye på markjordbær, men i stedet for å ha en kort intens periode med bær, så produserer månedsjordbær godbiter sammenhengende fra midt sommer til frost. Helt uegnet om du dyrker for å lage syltetøy (det blir aldri nok bær på en gang), konge om du dyrker for å putte i munnen.
Røde månedsjordbær.
.
Hvilken bær har du erfaring med å dyrke i krukke? Fortell i kommentarfelt her, eller på Facebooksiden!
oki, her må jeg starte med en disclamer.
Er rådyret sultent nok så spiser de absolutt hva som helst.. Så, ingen garanti. Men, stort sett er ikke rådyrene så desperate at de spiser det som smaker pyton, heldigvis 🙂
Så. Jeg har laget tre lister hvor jeg har gradert hvor sannsynlig det er at det er du som har glede av løken fremfor rådyr eller hjort. Plant smart, – få flere gleder og færre frustrasjoner!
Får stort sett stå i fred:
– Rutelilje, keiserkrone og andre fritillaria
– Svibler (jo mer duft jo mer mislikt)
– Liljekonvall
– Klosterklokke
– Snøklokke
Variable tilbakemeldinger,
De står her enten fordi de har variable tilbakemeldinger, eller fordi jeg ikke har gode nok kilder til å sette de på sikker liste. De er verdt å prøve, men ikke noe jeg kan anbefale som rådyrsikkert.
– Perleblomster (elskes noen steder, ikke andre)
– Gul krokus (elskes noen steder, ikke andre)
– Vårpryd
– Snøstjerne
– Scilla / russeblåstjerne
– Vinterblom/ eranthis
Gamle pinseliljer i barndomshagen 🙂
Forøvrig er tulipaner rådyrmagneten over alle, så la i det minste være å plante den, samme gjelder krokus, muligens med unntak av gul.
Denne helgen er det et veldig bra arrangement på gang i Oslo, Bærum og Nesodden: Open House Oslo. Det gir deg en mulighet til å besøke ulike prosjekt med arkitektoniske kvaliteter. Det er boliger, næringsbygg, kulturbygg, uteareal og en gruppe aktiviteter rettet mot barn. De fleste steder kan du gå selvstendig rundt, men det er alltid noen til stede som man kan stille spørsmål til om man ønsker å lære mer om arkitekturen og bruken av bygget.
For meg som er glødende opptatt av boligarkitektur så er dette en unik mulighet til å komme innenfor både ny og gammel arkitektur, så jeg prøver alltid å få sett noen prosjekt. I dag var jeg innom tre prosjekt, bildene her er fra en enebolig i Arnstein Arnebergsvei som ble ombygget av Knut Hjeltnes arkitekter. I morgen har jeg blinket ut to, men hadde jeg hatt helse til det så hadde jeg gjerne sett flere.
Så litt om denne prosjektet 🙂
Det er som sagt en ombygging av en enebolig gjort av Knut Hjeltnes arkitekter. Mye er endret, mye er beholdt. Jeg ble spesielt glad for den gode kontakten mellom ute og inne, og for meg var stuen husets aller mest vellykkede rom. Her har arkitekten ikke endret noe på rommets dimensjoner, men de har endret på åpningene. Det store grepet var å erstatte tre store vinduer med ett, som har fått et meget moderne utforming, med skråsatt glass og en herlig dyp kant som inviterer deg ut i hagen. I tillegg er det gjort en stor bearbeiding mellom gang og stue.
Stuen, sett mot spisestue. Hyllenveggen og skyvedøren er opprinneligStue og gang, sett fra inngangsdøren. Legg merke til spileveggen, det er en skyvedørsvegg
Det var utstrakt bruk av tre, på både gulv, vegger og innredning. Veggene er i stor grad kledd med finerplater, som er moderne arkitekters go-to fremfor panel 🙂 Da får man stramme men levende flater, og så er det superlett å bygge inn skap mm.
Fra gang inn i kjøkken. Legg merke til skyvedør, dørbladet er opprinnelig.
Jeg rakk dessverre ikke ta mer bilder, for de stengte. Men, jeg synes det var et interessant prosjekt, og jeg er glad de åpnet opp for Oslo Åpne Hus 🙂
Slik så det ut før ombyggingen…Inngangsparti. Legg merke til at det er brukt både opprinnelige og nytt vindu i denne fasaden. Veldig arkitektete at man kan lese forskjellen 😉
Jeg har i det siste fått endel spørsmål om hva jeg gjør med jorda i krukkene når sesongen er over. Og svaret er enkelt: Ingen verdens ting!
Ettersom jeg har krukker som tåler å stå ute året rundt så tar jeg ikke engang jorda ut av krukkene. Men om jeg hadde trengt å tømme de så hadde jeg bare tømt jorda ut i en haug i et bed, og så til våren spadd den tilbake i krukker igjen.
Forutsetning for å beholde jorden i krukkene:
Jord er der røttene kan finne mat, vann og luft. Det er ikke bare mengden næring som er viktig, det er enda viktigere at jorden har god struktur slik at planten kan lage stort godt rotnett og får tatt opp det den trenger.
God struktur betyr at røttene kan bevege seg gjennom lett, og at jorden kan holde vann og næring, og samtidig ha luft. Torvjord har både svak struktur og svak evne til å holde på næring, og de som bruker mye torv i krukkene må belage seg på å utbedre torvjorden for å fortsette å bruke den da torven blir verre når den er «brukt». Selv bruker jeg ikke torvjord (av både miljøgrunner og fordi skikkelig jord er bedre for røttene), men også jeg utbedrer krukkejorda litt fra år til år. (Forklarer hvordan utbedre jord lengre ned i artikkelen).
Ja, også var det det med næring. Bruker du «gammel» jord må du naturligvis tilføre noe næring i vekstsesongen.
.
Hvordan utbedre jorda:
– Krukker du planter om: Når krukken er tom for planter så er det smart å benytte anledningen til å spa om på all jorden i krukken, og blande inn organisk masse. All jord, både i krukker og bed, nyter godt av å få tilført organisk masse, som kan være både grønne og brune blader, samt ferdig komposterte plantedeler, eller husdyrgjødsel, osv.
Dersom krukken besto av utelukkende organisk masse så er det helt gull om du kan spa inn litt jord fra hagen, vanlig hagejord er nemlig topp om den blandes med organisk masse. Har du ikke ekstra jord så kan du blande inn litt sand. Det gjør under for strukturen.
– Krukker du ikke planter om: Har du flerårige planter i krukkene så kan du naturligvis ikke drive med storrevolusjon, men du kan gjerne legge litt kompost på toppen, eller i alle fall noe næring. Med flerårige vekster er det da logisk nok ekstra smart å sørge for at jorden du bruker er god over tid. Feks ved mikse med hagejord med en gang før du planter.
Men hvorfor tror alle de må kaste jorda som har vært i krukker? Vel, det lurer jeg også på. Men, jeg tror svaret rett og slett kommer av at folk flest frem til nå har brukt torvjord, og billigste torvjorden faller etterhvert helt sammen og blir kjip. Så da er det enklere å be folk kjøpe seg noen nye sekker med jord, enn å lage den jorda de allerede har bedre.
Når jeg startet ut med egen hage så var også jeg programert til at jorda i krukker burde byttes ut. Men så tenkte jeg meg om, og begynte å snakke med fagfolk og fikk en bedre forståelse av jord og planters behov. Og nå satser jeg altså heller på god jord og mindre styr 🙂
.
Men, hva om man liker å starte på nytt hvert år da… Altså, naturligvis gjør du da det som du opplever som hensiktsmessig! Hele mitt poeng med denne bloggposten er å svare de som lurer på hva jeg gjør, og gi folk info om at de ikke trenger bytte om de ikke vil. Og ikke minst få sagt i fra at jorda du eventuelt heller ut av krukkene isåfall bør legges i et bed eller under en hekk og ikke kastes, for å kaste jord det er tullete 🙂
.
Har du planter i krukke? Jeg har samlet mine beste tips for å få frodige, spennende og lettstelte krukker her!
Husk å følge meg på Facebook og Instagram for jevne drypp av inspirasjon og tips av blomster og annet som gleder i et uterom 🙂
Oppdatert: Jeg ser kommentarfeltet på facebook diskuderer sykdom i jord. Det er ikke noe jeg har vurdert fordi jeg nesten aldri har sykdom på plantene mine (trolig pga at jeg har biologisk mangfoldig jord). Men, om du skulle ha en krukke hvor en plante døde av sykdom så kan det være smart å ikke plante samme planten i krukken neste år. Det er også en god ide å rotere litt på hva slags planter du har hvor av de ettårige og da spesielt matplantene, som en variant av vekselbruk. Jeg har tomater i samme kassen hvert år, men for å forhindre at jorden trettes ut så spar jeg hver vår ut halvparten av den jorden og bytter med jord fra andre krukker (og i samme farta forbedrer med det jeg har av kompost). På denne måten får jeg bedre utnyttet næringsinnholdet i jorda, og jeg får en enkel jordfabrikk for bokashien min. Jeg styrer ikke med å bytte sånn i flerårige krukker, og ikke i det fleste av sommerblomstkrukkene heller.
Jeg er i vårhageplanleggemodus for tiden! Balkongen begynner å fylles opp med trær, busker og stauder.
Nå er tiden for å legge løk– for lite slår de små første løkblomstene hva gjelder hageglede 🙂
Å lykkes med løk i krukker er ingen selvfølge, men, det er fullt mulig med noen triks, og de deler jeg nedenfor. Ispedd inspirerende bilder og gode sammenplantingsfavoritter, lenket opp mot det fantastiske utvalget hos Hageglede.no. NB, om du bruker rabattkode Moseplassen18 så får du 15% avslag
Samplantingstips 1: Vårblomster + mose = sant 🙂 Legg gjerne et tynt teppe av mose over løken, fint både høst og vår 🙂
Utfordringen:
Løk liker ikke å stå vått. Da råtner de. Det er derfor løken ofte trives bedre langs huset enn i andre bed. Inntil huset er det vanligvis bedre drenering, spesielt om du har leirjord. Det er også derfor løk kan ha problemer med å trives i krukker. Krukker er jo i utgangspunktet godt drenert, men, om høsten så vil ofte krukker fryse ti bunnen mens det fortsatt regner på toppen, og vips får du søkkvåt jord.
Et annet problem er at jorda/røttene i krukker er mye mer utsatt for kulde. I bakken nyter de jo godt av jordvarmen, i krukker blir det kaldt. I noen deler av landet veldig kaldt.
Rutelilje soler seg en tidlig vårdag på balkongen. I år jukset jeg og kjøpte noen vårløk ferdig drevne, til neste år kommer de av seg selv 🙂 Gleder meg!
Løsningen:
Det aller beste for å unngå den våte jorden er om du har mulighet til å sette krukken under tak, i god tid før jorda fryser så den rekker å tørke ut litt. Det kan være under takutstikket på huset, eller inn i en uoppvarmet bod (altså en bod hvor det fortsatt blir minusgrader, ellers tror løken det er vår). Eller du kan gjøre som jeg skal og lage deg et midlertidig tak med noen plater over feks noen bukkebein. Jeg har sågar sett noen sette en paraply ned i krukken, funker finfint det også 🙂
Og den strenge kulden, jo den kan løses med isolasjon. Sett krukken lunt, lunt er bra fordi vinden kan kjøle ned langt mer enn stillestående luft gjør. Å stå lunt lar seg forøvrig fint kombinere med å sette krukken under tak. Bor du i kalde deler av landet så kan du i tillegg vurdere å pakke rundt krukken med noe som isolerer. Noen surrer bobleplast eller isolasjonsmatter rundt, andre bruker løv. Du kan også rett og slett plante i krukker som er ferdig isolerte, det finnes krukker i plast med doble vegger, det beskytter noe 🙂
Har du bed så har jeg dessuten en liten ekstraløsning: Du kan plante løk i «løkkurver» (små helt perforerte plastpotter), som du graver ned i bedet nå, og så til våren graver opp og setter i en krukke. Dette har jeg gjort mye, og det funker som fjell! For, når løken er avblomstret så kan du bare sette den tilbake i bedet igjen, og så har du det gående fra år til år. Har du ikke bed så kan du gjøre noe lignende ved å plante i store plastpotter som du setter i boden, og så tar frem og planter i krukker til våren (hele saken, med potten på).
Du kan dessuten «jukse», ved på våren rett og slett grave opp en løk og sette i en liten potte som her. Funker fint med småløker som krokus, perleblomster og våriris, mf.
Jammen, løsningene dine funker ikke for meg!
Det er helt ok. De funker ikke for meg alle sammen heller 😉
Jeg prøver å beskrive noen ideelle forhold, og så må du tilpasse til dine lokale forhold. Mange av mine løk blir stående i krukker jeg ikke kan flytte på, og som jeg ikke gidder pakke inn på stygt vis. Men, da er krukken så stor at det som er problematisk med krukker blir mindre problematisk. Og så kan jeg kompensere litt lokalt, ved at jeg feks setter en paraply eller et lokk (med rom for lufting på sidene) på toppen av krukken på slutten av høsten.
Tulipaner og pinseliljer blir aldri feil, spesielt ikke foran erkeromantiske engelske cottages 😉
Ja, og hvordan foregår selve plantingen av løk da? Enkelt!
1. Finn frem krukke med drenshull, fyll i leca, legg duk, fyll på jord, helst ikke torvjord for den drenerer dårlig
2. Plant løk i den dybden som står på pakken (alle løkpakker oppgir hvor dypt den skal, null stress!)
Vil du ha en krukke som har lang løkblomstring så planter du i lag, eller hva man kaller lasagneplanting. Hageglede har en kampanje på det i sitt nye nyhetsbrev, les den her.
3. Vann. Ja, løken trenger nemlig at jorden er litt fuktig skal den greie å etablere røttene sine.
4. Sett krukken der det passer deg. Gjerne under tak om det er mulig, sol er ikke nødvendig nå.
5. Når frosten kommer kan du vurdere å isolere.
Og så, til våren: Nyt!
Mine drømmekombinasjoner:
Noen av krukkene skal plantes til med ett slag løk, og står med en busk eller tre eller staude som ikke interakterer med de. Men mange skal settes sammen, og da har jeg laget følgende sammenplantninger, som er som komprimerte bed i en liten krukke:
Vårsolgul
Gult er ikke bare en farge med ropert, det kan også være en myk farge. Spesielt om den mikses med hvitt 🙂
Disse tre skal plantes i lag i en kremhvit plastkrukke, den samme krukken som brukes Hagegledes lasagne-miks-sett. Det er fine mikser, så titt innom. Og krukken er smart, for den er i dobbel plast, noe som betyr at den har innebygget isolasjon. Genialt!
I min gule miks finner du Krokusen ‘Cream Beauty‘ (har hatt den før, både humlene og jeg anbefaler den varmt!), svibelen ‘Carnegie‘ (ja, absolutt, svibel er genial i hagen), og så avrundes blomstringen med påskeliljen ‘Avalon’.
Høygravid og tung humledronning og en tapper liten Cream Beauty 🙂
.
Mimremiksen
Denne miksen er basert på min favorittsammenplantning i gamlehagen! Krokus starter, og mens den blomstrer så smyger såvidt ruteliljene og forglemmegeisøster seg frem. Ruteliljen blomstrer så først, og så kommer forglemmegeisøster etter. Jeg har brukt ‘Mr Morse’ som har hvite blomster, han er litt vrien å få fatt i, men verdt å lete etter til våren! Eller, du kan plante sammen med en annen staude. Det er dobbelt så mye krokus som jeg trenger, så halvparten av hver pakke blir plantet et annet sted.
Har du ikke alltid bodd her da? miksen
Denne herlige miksen av blått og rosa skal få boltre seg fordelt på to, kanskje tre, store krukker like ved sofagruppen. Planen er å plante de litt «tilfeldig», litt slik «gammel selvgrodd hage» stil. Det er ekstravagant mye løk, men helt nødvendig for meg å plante så mye for dere trenger jo å se hvordan et vårbed kan se ut i en krukke, ikke sant…? 😉
Nå er det nå sånn med løk at den ikke alltid kommer i rekkefølgen man tenker, men, jeg tenker at den vil ture frem slik, med mye overlapp:
Krokus ‘Blue Pearl‘ (ekstra tidlig krokus som er hvit med blått skjær). Vårpryd, botaniske tulipanen ‘Little Beauty‘, perleblomsten tydeligvis bare jeg liker: indigoperleblomst, rosa spansk klokkeblåstjerne og til slutt den kultiverte tulipanen ‘Havran‘.
Mange planter har noen fantastiske egenskaper ved seg, men er ikke totalt sånn at de føles «verdige» en plass i hagen. Kanskje er de utsatt for å få sykdom, kanskje har det som er fint med de kort sesong, eller kanskje de bare ikke passer inn med alt annet man har.
For mange år siden snublet jeg over spolebusk/vanlig beinved Euonymus europaea, i botanisk hage på Tøyen, og ble øyeblikkelig fan. Den hadde noen fantastisk kule frukter som så ut som blomster. Men, resten av busken var ikke videre spennende, faktisk var den så lite interessant at jeg ikke fant plass til den i hagen.
Sakalinbeinved, de orange er frukter/bær
Spol frem noen år og jeg har nedskalert fra villahage til balkong. Nå må jeg være enda mer selektiv. Men plutselig ble beinveden aktuell allikevel! Det hele var ganske tilfeldig, jeg var på Vegge gård og hadde utfordret Ida, datter av innehaver, til å foreslå noen trær til meg. Jeg liker å gjøre sånn. På enkelte hagesentere så har de ansatte mye kunnskap å dele om man bare spør, og vips så blir jeg kjent med nye planter. Eller får fjernet gamle fordommer…
Og det er nå denne historien skal avvike litt fra hvordan den var i går kveld når jeg først skrev bloggposten. Jeg trodde nemlig at Ida hadde dratt frem ett eksemplar av spolebusk/alminnelig beinved Euonymus europaea, og at det det jeg hadde handlet, men så viser det seg at det var artsbroren sakalinbeinved, Euonymus planipes (syn sachalinensis), jeg har kjøpt. Begge har de samme fruktene, men det later til at sakalinbeinveden har mer av de, og en bedre fasong, og bedre høstfarger.
For mens jeg sullet rundt borti lønnene (ah, hvilket utvalg!), så hadde Ida og min venn Maria en lang runde med diskusjon og div googling for å finne ut hvilken beived som var den som var fin (det finnes ganske mange nemlig), helt uten at jeg hadde fått det med meg… Altså, er det noen sak når man både har proff betjening og proffe venner. hehe.
Nuvell. Min hjerne trodde det var spolebusken som var best, og at det var den jeg ble presentert for, men det var altså sakarinbeinved. Og så kan jeg komme til (for meg) hovedpoenget: Jeg fikk den presentert som oppstammet, og det blåste vekk hele mitt hovedargument om at det var en uformelig og kjedelig busk! Når den ble stammet opp slik så fikk den jo en fin form, og fruktene kom enda bedre frem.
Som kjempebonus kommer at sakalinbeinved har riktig fine høstfarger. På høsten går den fra grønn til mørkerød og så over i denne nesten selvlysende vakre røde. Så fin! (Jeg tror nok den er ekstra tidlig på høstfargekjøret i år, pga sitt liv i en liten potte frem til den ble plantet nå nylig, så til neste år vil nok bladene være mer i synk med alle andre her.)
Nå blir det veldig spennende å se hvordan treet vi utvikle seg videre, jeg håper jeg kan få en bred krone så den vil danne et lite tak. Jeg må nok også være innstilt på å bruke saksa endel på den for å holde den passe høy, men det er altså en forutsetning for å ha busker og trær på små areal, man må være villig til å beskjære.
Tidligere stadie, før frøkapslene «springer ut»
Herdigheten er på H5, så den skulle ikke ha noe problem med å greie vinteren i krukken i alle fall. Den står som alle andre trær jeg har i en romslig krukke med god drenering, og den får ikke noe spesialbehandling utover det.
Pst: Bærene inneholder giftstoffer og skal ikke spises. Dette er dog ikke noe problem for fuglene, de spiser gjerne bærene, nok en grunn til en anskaffelse i mine øyne 🙂
Jeg har noen lilla pasjonsblomstrer bortover rekkverket foran sofagruppa, og oboy, det der var virkelig ett av de beste valgene jeg har gjort i år! Det gir meg et vakkert blomstrende slør uten å tette igjen.
Pasjonsblomstene (det finnes flere ulike arter) er klatreplanter, med store intrikate blomster. De jeg har på rekkverket heter Passiflora × violacea, og har lilla blomster og lilla knopper og mørkt bladverk.
Jeg er glad i å bruke pasjonsblomster i hagen av fem grunner:
– Vakre blomster
– Flotte store knopper som bidrar med dekorfaktor, spesielt denne, den har tydelig lilla knopper
– Pent bladverk
– Planten vokser masse, men på en ganske sivilisert måte.
– Den er vakker gjennom hele sesongen og blomstrer helt til første frostnatt (og da må den inn). Dette kan sikkert variere på artene da, men de jeg har hatt før (veit ikke navn) har i alle fall vært fine lenge. Passiflora × violacea er ny av året, så her blir det spennende å se.
Fantastiske blomster!
Og ja. Pasjonsblomsten har også en ulemper.
Den er ikke tøff nok til å overvintre ute her i Oslo.
Hvordan overvintre pasjonsblomst:
Jeg klipper den først ned. Her foretrekker jeg å være litt hardhendt, og klipper grenene ned til de er mellom 10 og 50 cm. Jeg ser ingen hensikt ved å beholde mer av grenene, den vokser så ivrig at det er bedre å la den få forynge seg.
Jeg spar så pasjonsblomsten ut av krukken den står i ute (den er for stor til å ta inn) og setter i en romslig plastpotte. Og så flytter planten inn på et kaldt rom. I gamlehuset bodde pasjonsblomstene i et uoppvarmet rom i 2. etg, i år skal de få flytte til kjelleren til en venn.
Fremover så vil gradvis bladene bli gule, de kan plukkes av om man vil ha sommerstemning lengre 😉
Forme
Vil du ha et fint resultat så må planten gjetes litt. Jeg slurvet litt med dette i sommer. Men, ideelt sett så titter jeg over mine en gang i måneden (litt oftere i starten) og danderer grenene. Er det ikke noe de kan festes til så binder jeg de fast. Men dette er jo ikke noe spesielt, dette gjør jeg (bør jeg gjøre) med alle klatreplanter.
Knoppene er like viktige som blomstene. Hver knopp bruker laaaang tid på å springe ut, så det er alltid mange flere knopper enn blomster (og hver blomst står ikke lenge)
Skaffe seg:
Pasjonsblomst selges både som frø og som ferdige planter. Den er trolig også enkel å stiklingsformere. Plantene kan være ganske dyre om du kjøper de store eksemplar, men som sagt så vokser pasjonsblomster ganske flittig, så om du gir den ett år, kanskje to, med godt stell så har den fort vokst fra liten billigpotte til praktplante.
Funfact: Mange som besøker meg (både her og i gamlehagen) tror pasjonsblomstene mine er klematis. Det sier vel litt om hvor uvanlig folk synes det er å ha den voksende fritt som klatrer slik.
Er du pasjonsblomstfan du også, eller introduserte jeg deg for noe nytt?
