Nå har det vært stille fra meg en stund. Alt er greit, det ble bare litt mye aktivitet med hagedugnad, NRK og DinSide/Dagbladet, og da måtte jeg skjære ned der jeg kunne. Nå ligger jeg til lading på sofaen, og om jeg er heldig blir ikke baksmellen på de siste ukenes kjør for stor, så forhåpentligvis kommer blogginnleggene dryppende heretter 🙂
Når man ligger sånn på sofaen er det fint å ha noe flott å se på. Jeg har jo hagen i bakgrunnen, men blomster på stuebordet bringer det jo tettere på, og gir muligheter for variasjon. Men. Det er rart med det, å klippe inn de fineste blomstene i hagen og sette i buketter, det sitter litt langt inne… Jeg veit jo at de alltid står lengre i hagen enn på stuebordet, og det kjennes feil å korte livet deres, egoistisk på en bisarr måte.. Og slemt ovenfor blomstene faktisk…
Så da er det fantastisk å ha en gavmild mor med stor hage 🙂
Jeg har i to ladninger de siste ukene fått favnen full av peoner. Vakre vidunderlige peoner. Her står en raus bukett på bordet i hagen, der sto de kun så lenge det ble filmet der ute, så ble de flyttet inn på stuen hvor sola ikke fikk brent de av, og hvor jeg virkelig kunne glede meg over de konstant i nesten en uke.
Heldige meg som har gavmild mor, og gavmild hage.
Og så tror jeg at jeg har overbevist meg selv om at jeg kan gå ut og stjele meg noen blomster i regnet….. haha.
Hei!
Hektisk uke dette, for ikke bare hadde jeg tv-team her på onsdag, på mandag kommer DinSide hit for å filme fem korte videoer med hagetips! De skal sendes nå i sommer, og jeg sier naturligvis ifra når de publiseres 🙂
I en av videoene tar jeg for meg hageredskap. Målet er å gi tips om hvilken redskap man absolutt bør ha, med fokus både på jobben som gjøres, og å finne redskap tilpasset bruker. Og, for å gjøre tipsene så universale som mulig, så vil jeg gjerne høre fra dere lesere. Jeg håper rett og slett du vil fortelle meg hvilken hageredskap du ikke kunne greid deg uten!
Jeg er glad for alle tips, enten du dyrker på balkong eller har stor hage, om du er gammel eller ung, syk eller frisk, erfaren eller nybegynner. Bruk kommentarfeltet på blogg eller facebook, og fortell hva du liker, og litt kort om hvorfor 🙂
I dag har jeg hatt besøk av NRK sin nye hagesatsning 🙂 Serien sendes først til neste år, og jeg skal fortelle mer om programserien og min lille snutt i den over helgen, men tenkte at dere i allefall skulle få se hvor fint det er på terrassen nå!
Jeg har jo fått hjelp til å komme i orden, både av dere blogglesere og av mine foreldre og en familievenn, så nå er det gøy å vise frem igjen 🙂
Midt mellom / sofakroken
Hovedsitteplassen i hagen, eller, for å være presis: hovedliggeplassen i hagen 🙂
– De hvite møblene er fra Sundays Design (sponset)
– Krukker er fylt med kun hvite blomster i år. Jeg får se hvor lenge det holder seg slik, men morsomt å prøve noe nytt. Lover å snart blogge om de!
– Legg merke til den ganske snart komplett fantastiske rosen i bakgrunnen. Lykkefund kommer til å bli et syn i løpet av helgen 😀
Det tok litt av i går med respons på lupinposten! Kjempegøy når det jeg deler engasjerer, og det inspirerte meg til å vise dere fem strålende planter for humlene. For denne uken har det virkelig summet i hagen. Tidligere i måneden var akeleiene favorittene, men nå er de nesten ferdige, og disse fem har tatt over som favorittmat for humla og vennene hennes 🙂
Peon!
Vi starter med det største matfatet: de enkle peonene!
Jeg har både fylte og enkle peoner, de fylte er uten verdi for humlene for de kommer ikke ned til det som eventuelt finnes av nektar og pollen. Men de enkle byr på åpen buffet, og humlene kan holde på oppi de i evigheter.
Silkepeon trives best i sol, men kan fint stå i halvskygge. De blir 70-100 cm høye, blomstrer juni-juli og er herdige helt til H7!
Ullsalvie:
Ullsalvie er egentlig flerårig, men kan ikke overvintre i norske hager og kalles derfor sommerblomst. Mine har stått i hagen siden ca 17. mai, og ble omsider plantet i krukker forrige helg av hagehjelper. Humlene er begeistret, jeg likte de bedre før blomstene begynte å visne… Men vi får se hvordan den utvikler seg utover sommeren, det kan hende den visner penere nå som den har bedre stell.
Bør stå i full sol og næringsrik godt drenert jord.
Salvie:
Dette er helt vanlig krydderurtsalvie! Ja, sånn jeg kjøpte på en matbutikk en gang og plantet i et bed. Nå har jeg en haug av de, og de er aldeles nydelige! (Se et helt blogginnlegg om de her).
Trives best i sol og godt drenert jord, herdig til H5 (muligens mer), og er igrunnen et morsomt og mer herdig alternativ til lavendel! Synes jeg, og humlene 🙂
Steinnype Villrose som fikk sin egen bloggpost tidligere i uken, les den her. Ikke egentlig en rose jeg anbefaler deg å ha i staudebedet, bla fordi den skyter rotskudd. Men, om den kan få stå ett sted hvor det er litt kummelig, eller hvor du kan klippe rundt den med gressklipper så er den unektelig flott i all sin storbusketehet.
Herdig til H6, takler både god og rimelig skrinn jord.
Storknebb
Storknebb finnes i et knippe arter, og ørten navnsorter. Alle sammen er populære for humlene, og andre bier som du ser her 🙂 Akkurat denne storknebben er jeg ikke sikker på hvilken art er, trolig en engstorknebb.
Storknebb er fra fem cm til en meter høye, og blomstrer stort sett på forsommer-sommer. Herdighet varierer ut fra art, noen er herdig helt opp til H7! Noen vil stå i sol, andre kan trives i skygge. Mine er i overkant entusiastiske på frøsåing, så det kan være greit å klippe vekk visne blomsterstender så de ikke får spre seg ukontrollert.
– Det var mine humlers favoritter nå, hvem er de summendes favoritter i hagen din nå i juni?
Lupiner er vakre 🙂
Det har jeg alltid ment, og det kommer jeg til å fortsette å mene. Og når det for endel år siden ble løftet frem at vegvesenets bruk av lupiner var uheldig, så ristet jeg (og vel trolig også du?) på hodet. Hva i alle dager kan da være feil med blomstrende skråninger?
Etterhvert har jeg blitt klokere. Jeg forstår nå at lupin er en av de plantene vi virkelig bør unngå i naturen, og om du har den i hagen bør du sørge for at den ikke sprer seg ut.
Hva er problemet med lupin? 1. De fortrenger mangfold av både dyr og planter 2. Er giftig for norske humler 3. Endring av jordsmonn
Mangfold:
Lupin er så kraftig og dominerende at den lett fortrenger våre markblomster. Dette er en ulempe både for mangfold blant plantene, OG, for mangfold i dyrelivet – lupin er nemlig ikke spesielt nyttig for insekter, spesielt ikke når det blir store områder med bare lupin hvor den fortrenger de blomstene som insektene faktisk hadde hatt glede av.
Giftig for humler:
Tidligere trodde man at lupin var en god plante for humlene, dette viser seg å ikke være riktig. Faktisk er det giftstoffer i lupin-pollen som humlene ikke tåler så godt, det ser ut til å redusere antall barn de får.
Kilde: La humla suse og British Ecological Society og forskningsrapport
Oppdatert: Teksten over sa opprinnelig at det var nektar som er giftig, det korrekte er pollen og jeg har endret til det. Og jeg har lagt til to ekstra lenker til kilde.
Endring av jordsmonn:
Lupin har jordforbedrende kvaliteter, den gjør jorden den står i rikere på nitrogen. Dette høres jo bra ut, men i naturen er det ikke det, for markblomstene er «designet» for næringsfattig jord. Når du endrer jorsmonn slik så endrer du også hva som kan gro i jorden, og det betyr at selv dersom du utrydder lupinen (vrient pga alle frøene), så tar det mange år og mye jobb å få tilbake blåklokkene og rødknapp, de blir fortrengt av brennesle og kveke som i næringsrik jord har kraftigere vekst.
Har du lupin i hagen eller veiskråning? Slik unngår du at den sprer seg: Lupin er nå på forbudslista, som er hakket værre enn å bare være svartlistet (stå på fremmedartlista), og betyr at hagesentre mf ikke har lov å selge lupin, hverken plante eller frø. Men om du allerede har lupin og ønsker å beholde den, så kan du det om du passer på at den ikke sprer seg.
– For det første skal du absolutt aldri kaste planterester utenfor hagegjerdet, hverken jord, røtter, eller plantedeler. Enten komposterer du på egen eiendom, eller tar med til kommunalt avfallsmottak hvor det varmkomposteres slik at planter og frø dør.
– Dernest må du sørge for at lupinen ikke kan få frø seg, og det gjør du ved å sørge for at du fjerner blomsterstanden før den får satt frø, enten når den er avblomstret eller mens den blomstrer (da kan du jo nyte de i vase i stedet). Har du stor skråning så kan du rett og slett slå den før den setter frø, men husk å samle sammen det du har slått og komposter, ellers kan blomsterstendene utvikle frø mens de ligger og tørker.
Hva vil du helst ha? Kortsiktig glede for deg i det du suser forbi i bilen, eller et levende samfunn i veikanten med variasjon og interesse hele sesongen gjennom? Husk, dette gjelder ikke bare den ene skråningen du setter pris på, og lupinen kryper seg også innover i skogen bak.
Nok sånne lupinskråninger fører til utryddelse av planter, og av insektene som er avhengige av de!
For lenge siden dukket det opp en frøsådd liten rose i hagen. Jeg er veldig glad når hagen gir meg gaver, og nysgjerrig som jeg er lot jeg den stå, og håpet det var noe spennende…
I fjor blomstret den endelig og avslørte at den slettes ikke var spennende. Vakker – ja absolutt, men rimelig ordinær 🙂
Det viste seg at jeg, på hagens mest synlige plass, har ett eksemplar av den rosen mange kaller nyperose eller villrose, men som egentlig heter steinnype. Vitenskaplig navn er Rosa canina, og på engelsk kalles den derfor Dog rose.
Obs: Ikke å forveksle med rynkerosen, rosa rugosa, som også kalles nyperose. Rynkerose er på forbudslisten (og svartliste), men stennype er ikke på noen av listene.
Rosen har noen aldeles bedårende små blomster, akkurat denne i en lys rosa tone, men den finnes også i hvitt og sterkere rosa. Blomstene er enkle, med kun fem kronblader, og humlene eeeelsker den! Blomstrer nå og en liten stund fremover, men har ikke lang blomstring. Til høsten kommer det massevis av flotte røde små nyper, som naturligvis er spiselige.
Selv om den er flott der den står nå, så skal ikke steinnypen skal bli stående i akkurat det bedet. Delvis fordi busken etterhvert blir for høy og uformelig og ikke interessant nok året gjennom, og delvis pga rotskudd som den produserer flittig. Men, oppe i «moseskogen» (naturtomta) passer denne rosen perfekt, så etter at den har blomstret av så klipper jeg den ned og flytter den dit.
Har du lyst på en omfangsrik rose som greier seg selv under karrige forhold så kan steinnype være et alternativ. Den er herdig til H6, og takler både god hagejord og temmelig skrinn og tørr jord. Og takler vind. Lite utsatt for sykdom, og generelt villig og grei. Danner rotskudd, så jeg anbefaler den altså ikke i bed, men som solitær kan den bli flott. Blomstrer på gamle grener, så den skal ikke klippes tilbake, men kan med fordel foryngelsesbeskjæres (hvilket vil si at når du beskjærer så tar du gamle grener helt ned til like over bakken)
Det store bedet i terrassen har ved hjelp av fantastiske hagehjelpere fått en make-over, og det ble så bra! Det er ikke ferdig enda, jeg skal jobbe mer med det etter at NRK har filmet, men nå ser det riktig flott ut i de rette vinklene, problemområdene synes ikke så godt på bilder 🙂
Litt om bedet og planer:
DESIGN:
Det er mange måter å tenke hagedesign på. For meg er de tre hovedgrepene alltid
– bedets form og strukturerende element
– bedets farge
– bedets plantestil
Formen er lagt for lenge siden, det er definert av terrassen som danner vakre buer. Disse buene er helt vesentlig for hvordan hele hagerommet oppleves, og er det smarteste jeg har gjort i hele hagen. Tråkkhellestiene og gjerdet bak ol er også med som et element her.
Jeg (forsøker å) fargekoordinere alle bed. Dette bedet har jeg valgt at skal holdes i hvitt, rosatoner og mørk lilla. Det betyr ikke at det ikke kan være andre farger i bedet, men de må innordne seg. (og ja, de blå storknebbene bryter og skal flyttes ut når de er avblomstret). Husk, det er ikke bare blomster som har farge, en kan også få bladverk i andre farger enn grønt. Jeg har valgt å ha med noen planter som har «sølv» og mørkt bladverk, det skaper både interesse og flott bakgrunn.
Plantestil: Jeg ønsker tilsynelatende tilfeldig miks av høye og lave planter, som skaper et bed som lett og ledig og naturlig ut. Den fremre delen av bedet holdes stort sett så lav at jeg kan se kulene (med noen svevende blomster også der), den bakre får en miks av ulike høyder.
STÆSJ:
Dette er jo en del av et stort bed, og både av praktiske grunner (kunne gå i det) og for å skape kontrast, så har jeg noen stenelement. Det ligger små skiferheller som tråkkstier, og noen store stenkuler som fokuspunkt. Stenkuler har jeg på lån fra Beer Sten. To av de er uthulede og fungerer som fuglebad, de tre andre er massiv stein. Sammen med den buedede terrassekanten og gjerdet bak så blir dette stramme rammer/kontraster for de myke plantene.
PLANTEVALG:
Jeg har utelukkende brukt stauder jeg allerede hadde i hagen + noen georginer jeg fikk av min mor og noen sommerblomster jeg egentlig hadde tenkt i krukker. Jeg lagde en liste over de fleste plantene, der har jeg notert inn høyder, farger og blomstringstid. Slike lister er fint hjelpemiddel for å få til variasjon. Og så det er sagt, dette er ikke å forstå som den ultimate sammenplantningen! Men jeg er godt fornøyd og gleder meg både til å se hvordan plantene vokser til, og til å utvikle bedet videre i bakkant.
Kommersielle forhold:
Noen av produktene du ser har jeg fått, eller har på lån, fra produsenter.
– Terrassen, materialer av trelastprodusenten Bergene Holm. Les mer om terrassen her.
– Stenkuler. På lån fra Beer Sten som har utviklet disse som en liten test.
– Blå sekkestol: Fra Trimm Copenhagen, les om den her
– Hvit sofagruppe: Fra Sundays design, les om de her
Gode bed løfter hele hagen, og hver enkelt blomst. Det er ikke lett å komponere bed, men det er verdt å jobbe med! Og du, husk at ingen lykkes på første forsøk, det er litt av sjarmen at hagen består av uforutsigbarheter 😉
Jeg er slettes ingen ekspert på bed-komponering, men fikk lyst til å dele hvordan jeg tenker, så håper jeg dere lesere også bidrar i kommentarfeltet med deres tanker rundt tema!
Fire skritt for nye bed/ revitalisering av gamle:
1. Bestemme hva jeg vil med bedet 2. Finne ut hva bedet skal inneholde av planter mm 3. Pusle meg frem til hva som skal hvor 4. Preppe og plante og vanne
Bildet på topp og rett over er fra Claus Dalbys hage. I dette bedet/hagerommet har han valgt fargetema burgunder-lilla, og planter som er høye og luftige, plantet slik at det ser luftig og tilfeldig ut.
1. Bestemme bedets stil og form
Jeg starter med å tenke ut hvordan utrykk jeg vil at bedet skal ha. Lage et konsept. Hvor skal det ligge, hvordan er det formet, skal det være superordna, skal det ha et fargetema, skal det se tilfeldig ut, høyt eller lavt eller mikset? Når på året skal bedet sees?
Det er mye lettere å få bedet pent om du har en grunnide. Noe å samle tankene rundt.
2. Planlegge hvilken planter jeg bruker:
Så lager jeg en planteliste. Her tenker jeg både på hvordan blomstene ser ut i farge og fasonger og høyder, og hvordan bladverket er i farger, fasonger og høyder. Og jeg velger naturligvis kun planter som har forutsetning til å trives med solforhold, med jorda og med klima.
Hvilken planter har du allerede?
Start med å tenke ut hvilken planter du allerede har og som kan passe. Det kan være planter som sto i bedet fra før, eller det kan være noe jeg vil flytte inn fra et annet bed, eller at har stauder som kan deles, (dvs at jeg tar en plante og lager to av den).
Kan du så eller bytte til deg planter?
Dersom jeg må skaffe planter så tenker jeg først etter om jeg kan så det selv eller bytte til meg fra en hagevenn sånn etterhvert. Om ikke så legger jeg en plan for å kjøpe. Å få nok planter til et helt bed kan bli dyrt, så det er smart å planlegge ut fra hva man kan så eller bytte til seg.
Plant tett, bruk sommerblomster!
Pst, jeg er forkjemper av å plante tett, fra dag en. Det gjør at ugresset ikke så lett setter seg (når jorden dekkes så reduserer du hvor mye ugress som spirer), og så ser det pent ut, og plantene og mikrolivet trives best med at jorden er dekket. En smart måte å få bedene tette fort på er å bruke sommerblomster første året. Enten noen du sår, eller at du kjøper inn noen. Da blir det fint med en gang. Så planlegg gjerne inn noen sommerblomster!
Her blir stolen helten i bedet, tilbehøret som skaper fokus, på tross av at blomsterfargene er så sterke.
Fra Hidcote Manor Garden
Planlegge tilbehør:
Skal bedet ha noe stæsj i seg? Eller en kant? Eller et klatrestativ? Eller tråkkheller?
Det kan være fint med kontraster mot alle plantene. Feks en stenkant, eller en stor sten ute i bedet, eller en skulptur. Eller møbler, det kan nesten ikke bli for mange benker og stoler i en hage, og de er strålende blikkfang i tillegg til å føre til at du bruker mer av hagen (fordi vi trekkes mot møblene og faktisk setter oss ned).
3. Planlegge plassering:
Neste skritt er så å pønske ut hva jeg vil ha hvor. Dette er den vanskelige biten, her er noen element jeg tenker på: – Hvor ser jeg bedet fra? Både i plan og i høyder. Det kan være veldig hjelpsomt å velge ut en eller to «her skal det se best ut fra» se-punkt. – Er bedet så dypt at jeg må ha tråkkheller eller sti av noe slag? Hvor skal de gå. – Plassere ut hovedrollene. Altså, hva er det som tar mest fokus. Et bed kan ha flere hovedrollefigurer som skinner til ulike tider på året, og det kan være både planter og dingster. – Tenke ut gode sammenplantninger, planter som kler hverandre eller utfyller hverandre, og i det minste unngå de som konkurrerer. Tenk på hvor høye de blir, farger på bladverk og blomster og ikke minst når de blomstrer. Og, om planten får stygge blader, eller ukledelige føtter, så planter du den sammen med noe som kan hjelpe til å skjule skavankene. Feks er det fint å sette prydløk med en mellomhøy staude.
Det trenger jo ikke være veldig komplisert dette. Det er ingen tingen i veien for å lage et bed med bare en blomst! Her er det mikset tre ulike kultivarer av samme plante, judaspenge. I hagen til Barnsley House.
Hvordan komponere bed:
Det er mange ulike måter å organisere bedene på. Noen sverger til å ha alt høyt bakerst og alt lavt forran, noen vil ha hele bedet i samme høyde, mens jeg stort sett foretrekker at bedet har flere fjelltopper. Det vil si at høye kompakte planter danner fokuspunkt, og så planter jeg mindre rundt i litt uordna system. Fjelltoppdesign gir et mer tilfeldig utrykk, og gjør at bedet forandrer utrykk litt ettersom hvor du står. Det skal sies at dette kan være vrient å gjennomføre over tid, for plantene fyller jo gjerne ut i bredden, og vokser i andre høyder enn du tror, osv. Men jeg tar utgangspunkt i dette iallefall 😉
Jeg liker å plassere ut de høyeste eller største plantene først, og eventuelt stæsj. Dette blir altså mine hovedrolleinnhavere. Så plasserer jeg ut bi-karakterene, det er gjerne planter jeg kan lage drag med (store områder eller gjentagende flere steder i bedet), og så til sist justerer jeg inn alt det andre.
Dette gjør jeg på papir først, og med selve plantene etterhvert. Viktig å være villig til å ombestemme seg når man ser at planen ikke funker helt som man har tenkt. For det gjør den garantert ikke, hehe.
Det er også vesentlig at dette med hovedroller og statister mm er noe som skjer oppe i hodet mitt. I ettertid kan det godt hende det er umulig for gjestene å forstå hvordan du har tenkt, og det er helt greit! Det viktigste er at du finner en måte å organisere tankene dine på, et sted å starte, ellers blir det lett litt overveldende dette.
Legg merke til busken som svinger seg over bedet, og bladverket på gresset som danner kontrast med sin spisse form, og at tulipanene går som små elver gjennom det store bedet. Great Dixter.
Når du planter plantene:
Nå er tiden inne for å begynne å plante. Og her er jeg avhengig av dyktige hjelpere ettersom jeg ikke har helse til det selv 🙂 (Tusen takk til Ellen, Jannike, Laila, Bjørn og alle dere andre som bidro i sommer!)
1. Aller først så må jorda gjøres klar. Dvs spa den opp, luk grundig, tilfør næring, og unngå å tråkke for mye på jorden slik at den kompakteres. (spesielt viktig om du har leirjord)
2. Planter plasseres ut (i pottene), og så flyttes litt rundt på når jeg innser at jeg slettes ikke hadde tenkt lurt nok i planleggingsfasen
3. Det plantes
4. Det vannes og nytes!
Min favoritt-sammenplantning. Forglemmegeisøster ‘Mr Morse’ sammen med rutelilje. Rutelilje er vakker, men mot svart jord forsvinner den litt i all sin slankhet. Her danner forglemmegeisøsteren bakgrunn for blomstene, og etterhvert dekker de over de nedvisnende bladene.
Blomsterkrans er hyggelig å binde og hyggelig å ha på, og det ser jammen ut til at det er hyggelig å se at andre lager de også 😉 Iallfall ble det en herlig stemning på facebook på fredag når jeg bandt kransen ovenfor på direkten, og svarte på spørsmål underveis.
Du kan se opptak av facebook-sendingen like nedenfor. Om du heller vil ha en kortfattet forklaring så anbefaler jeg denne videoen jeg lagde i fjor, se den her. Og så har jeg summert opp mine beste tips nedenfor:
Mine beste tips for å binde krans:
– Den raskeste og enkleste måten å binde en krans på er ved å bruke en tynn ståltråd eller hyssing for å surre blomstene fast, jeg viser hvordan i videoene. Dette er mye enklere enn å bare bruke blomster slik jeg gjorde som barn!
– Vil du ha en krans som varer lenge så plukker du blomstene en halv dag før, helst ikke midt på dagen (pga sola), og setter de i vann i skyggen (inne eller ute). Jeg gidder ikke styre med det for en krans jeg skal ha på en sommerfest, men til en brud så er det smart.
– En tett krans holder seg pen lengre enn en hvor blomstene har lange stilker. Stilken visner nemlig ofte først, og da blir blomsten hengende med hodet.
– Du kan binde blomsterkransen dagen før, da dusjer du den med vann, legger i en bærepose og legger så posen inn i kjøleskapet.
Det var ekstremt hyggelig med direktesending denne gangen for folk var så aktive i kommentarfeltet! Var litt som å ha dere sittende i hagen med meg, så dette gjør jeg gjerne igjen. Kom med forslag til hva som kan passe som tema 😀
Pst, denne kransen er TO dager gammel når bildene ble tatt!
Salvie har vist seg som en skikkelig genial hageplante hos meg. For noen år siden kjøpt i potte på matbutikken, plantet i bakken, og nå har den gladlig spredt seg og blitt delt og gitt vekk av flere ganger.
Det finnes flere ulike salvier, både krydderurter, sommerblomster og stauder. Den vi kaller bare salvie, og som vi bruker i som krydderurt til matlaging har vitenskaplig navn Salvia officinalis . Jeg er usikker på herdighet, men veit den tåler H5, kanskje mer? Del gjerne erfaring. Det er i allefall verdt å prøve, om du liker smaken, eller utseendet.
For ja, salvie er pen! Bladverket er kledelig grålig (ganske grønn nå, men blir gråere utover sommer og høst), og så har den aldeles bedårende blomster! Ikke like entusiastiske som prydsalviene, men absolutt pen, eller hva?
Salvie har litt buskaktig vekst, ala slik lavendel vokser. Du kan selv velge om du vil beskjære eller ikke. Jeg klipper halvparten av mine tilbake på våren, og lar den andre halvparten stå, de som ikke er klippet blomstrer nå, de andre først senere i sommer.
Selv liker jeg ikke smaken av salvie, men jeg synes som sagt den er pen, og humlene elsker den, så hos meg er salvien hjertelig velkommen. Hva med deg?
Selv om jeg har en hage som er mye enklere å stelle enn hva den ser ut til å være, så er det allikevel litt som må gjøres på våren. Men. Jeg innser at jeg i år er nødt til å be om hjelp skal jeg få unna vår-jobben… For nå er det sommer, og i bedene står fortsatt frøstender fra i fjor, sammen med ymse ugress, og stauder som roooper om å bli delt og sommerblomster som utålmodig venter på å bli plantet i krukkene.
Om litt under to uker får jeg besøk av NRK sin nye hageprogramsatsning, og før de kommer må jeg nesten ha hagen på stell. Men helsa strekker ikke til. Jeg er ikke duganes til så mye mer enn å peke for tiden.
Hagen er ikke ille, men den er ikke noe å vise frem på nasjonal tv heller, og det hele har nå blitt såpass kjipt at jeg ikke synes det er morsomt å være i hagen lengre. Jeg ser bare alt jeg skulle gjort og får fnatt med tanke på at jeg ikke har sjans til å nå over en brøkdel av det.
Men er det en ting jeg har lært etter at jeg fikk en kronisk sykdom så er det at det er bedre å spørre om hjelp, enn å lide i stillhet. Kanskje en av dere faktisk har både tid og lyst til å spa litt i andres hage? Så da spør jeg da!
Er du ny hageeier så kan jeg lære deg noen små hagejobbtriks (som feks hvordan dele stauder). Eller kanskje du ikke har hage og lengter etter å stikke fingrene i jord? – Kom til meg! Jeg kan ikke tilby betaling, men sender gjerne med deg planter, frø og bok. Og masse takknemlighet 🙂
Jeg bor i Oslo på Nordstrand.
Send meg en epost på (anne @ moseplassen.com)(fjern mellomrommene), så tar vi det derfra!
Oppdatert: Dere er fantastiske! Nå har det ramlet inn et knippe tilbud, og jeg er skikkelig rørt over alle de fine tilbudene. Tusen tusen takk! Nå må jeg lese gjennom og svare alle, men jeg tror faktisk at jeg allerede nå har nok tilbud 🙂
– Tenk så heldig jeg er som har så flotte lesere!
Og så håper jeg ikke noen synes jeg er frekk som ber om hjelp… Jeg veit jeg burde greie meg selv, og ikke burde ha en hage jeg ikke når over, og det blir det snart slutt på også, men det er en helt annen historie.
Oppdatert oversikt over hvilken hageprogram som går på tv denne uken 🙂 Alt er serier som går til omtrent samme tid i ukene fremover.
NRK: Hygge i hagen (Trädgårdstisdag) 2015
SVT sin hageserie hvor vi er med Pernilla, Taylor og Tareq ut i hagen og får både plantetips, hagestelltips, og oppskrifter. Kan sees på nrk-netttv
Sendes søndager 18.30.
Dette er fjorårets sesong, ikke tidligere vist på NRK. Du kan se årets sesong på SVT (se lengre ned)
NRK: Hagekampen (Trädgårdskampen 2014)
Vi følger ti hageentusiaster mens de gjennom åtte episoder kjemper seg frem til finalen. Det bygges opp små hager, og det konkurreres i både plantekunnskap, hagedesign og ikke minst evnen til å gjennomføre egne planer.
Sendes ny episode hver lørdag kl 0910 (vist på nrk også i fjor)
Kan etter sending også sees på nett-tv.
NRK: Hygge i Strömsö
Finsk-svensk interiør/mat/hobby/hage program. Sendes de fleste hverdager kl 09.10, og enkelte dager 13.30
Programmet kan også sees på NRK sin nett-tv
Og du kan besøke Strømsøs egen nettside her.
TV3. Hageliv. (Outdoor room with Jamie Durie)
Amerikansk serie hvor vi følger hagedesigner Outdoor room with Janie Durie mens han transformerer hager fra vilniss til oase.
Sendes søndager ca kl 12.00 og 12.30
SVT: Trädgårdstider 2016:
Svensk hageprogram med en herlig miks av hageinspirasjon og tips, og litt hagematslaging også.
Ny episode mandag kl 20.00. Men denne uken går ukens episode på en tirsdag (altså i dag)
Repriser denne uken: natt til torsdag kl 00.45, og kl 0810 lørdag
Programmet kan sees på SVT sin nett-tv her
Bildet over er av programlederene, lånt med tillatelse fra SVT.
SVT2: Grön Glädje (Orginaltittel Grønn glede)
NRK sin serie Grønn glede, 2009 sesongen. Hagemagasinprogram, litt om alt, burde vel være kjent for alle?
Går denne uken på lørdag kl 10.05 på SVT2, og neste tirsdag kl 1620 på SVT1 (ulike episoder). Husk, du kan se hele arkivet av grønn glede sesonger på NRK her! Det lages ikke flere Grønn glede episoder/sesonger. NRK har en ny serie i produksjon, men den sendes først til neste år.
Svensk TV4 Äntligen hemma
Svensk magasinprogram om stort og smått til hus og hage.
Årets sesong har nye episoder på tirsdager kl 20.00, og så går repriser og andre episoder litt dann og vann ellers i uken (jeg forstår ikke systemet).
Du kan se klipp og ekstrainfo på deres nettside.
Sommar med Ernst:
Jeg får stadig spørsmål fra dere om ikke Ernst Kirchsteiger snart skal starte opp igjen, og jada, men i år starter han sesongen sent (men sikkert godt). 14 juli er årets første program av Sommar med Ernst å finne på svensk TV4, jeg lover å komme med en oppdatering/påminnelse i god tid før det 🙂
– Husk, synes du posten er nyttig, så er det alltid hyggelig om du vil dele den med andre 🙂
Pst, denne kransen er TO dager gammel når bildene ble tatt!
