Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på dette innslaget, selv om det jo bare var på fem minutter. Opptaket ble jo gjort for ett år siden og jeg kunne ikke huske hva vi hadde fokusert på. Så jeg lurte på innhold, og så var jeg jo som alltid spent og nervøs for å se meg selv på tv. Rart med det, jeg blir faktisk langt mer nervøs for å se på meg selv i ettertid, enn av å filme!
Ville jeg si fornuftige ting? Ville det bli sagt på en god måte? Ville innslaget bli verdt å se?
Meg og Lykkefund, som absolutt ikke ville slippe genseren…
Jeg får overlate til dere å vurdere hva dere synes om innsatsen min forran kamera, men jeg synes i alle fall at fotografen og klipperen har gjort en god jobb 🙂
Men det ble jo litt konsentrert, så her er noen lenker så du kan fordype deg om du vil:
Vannfatet ja. Det er en vanlig krukke med tett bunn, som er malt sort oppi. Husk å legge stener i, så er det udmerked vann og badeplass for fugler, ekorn og innsekt. La deg inspirere til å dekorere de her.
Hagemøbler: Sofagruppen er fra Sundays Design, den blå sekkestolen er fra Trimm Copenhagen. Jeg har fått begge av produsentene.
Pst:
Sist i innslaget så står jeg der og vifter med telefonen og snakker om at jeg har en par tusen på besøk. Det ble litt kryptisk, men det jeg mente å si er at jeg anser dere som følger meg på blogg og i andre sosiale medier som hagegjester. Jeg ser faktisk for meg at dere er med meg ut i hagen, at dere står der ved side av meg mens jeg entusiastisk deler av opplevelsene 🙂
Håper du også kjenner på det slik, og at du fortsetter å holde meg med selskap i hager, parker og på balkong!
Rådyr er søte, men de kan være en sann plage for en hageeier. For det du synes er pent, synes de smaker godt….
Forrige uke la jeg ut noen sprudlende bilder av tulipaner. Og så dukket det opp hjertesukk etter hjertesukk fra hageeiere som ikke kunne ha tulipaner fordi de alltid ble beitet ned av rådyr. Jeg har selv null erfaring med plagsomme rådyr, men ba lesere tipse hverandre, og tipsene strømmet på. Så, nå har jeg organisert de i en liste, og serverer til deg, så du kan slippe å servere blomster til rådyr og hjort.
Aller først:
I essens så handler rådene om å gjøre blomstene såpass lite attraktive at rådyrene heller plager noen andre. Og, rådyr er individ og ganske smarte, så det noen rådyr synes er skummelt, har andre vent seg til og lar seg ikke plage av. Det kan derfor være lurt å bytte på hvilken triks man bruker.
Bloggposten er illustrert med bilder av blomster rådyra ikke spiser (om de ikke blir for sultne).
Prydløk, Allium ‘Mount Everest’
Tre typer triks for rådyrfri hage:
1. Skremmer
2. Smak
3. Fysisk sperre
Riddersporer
Skremme:
Dersom det er noe i hagen som sender faresignal så kan det være nok til at rådyrene velger å gå til naboen. Slike faresignal kan komme fra høyst ulike kilder:
Ulltråd.
Dette er trikset som overrasket meg mest, og basert på kommentarene det er det av billigtriksene jeg har mest tro på. Du stikker rett og slett ned noen pinner i ytterkant av bedet, og surrer en tråd av ullgarn rundt. Vanlig ullgarn. Jeg tipper det fungerer fordi ulltråden lukter sau. Fungerer hele sesongen.
Hår:
Hår av hunder og mennesker. Du kan strø det i bedet, eller samle opp i nettingposer og hengde det opp i trær eller på pinner. Har du tilgang på annen type hår så kan du sikkert prøve det også. Rådyrene synes det er skummelt med lukt av andre dyr og det kan være nok til at de holder seg unna.
Urin:
Jeg veit enkelte hageeiere jevnlig sender husstandens menn ut for å markere revir ved å tisse på gjerdestolper ol.
Såpe:
Sterktluktende såpe kan henges opp og skal vistnok virke noe avskrekkende. Jeg er noe skeptisk til hvor lenge dette vil fungere, og til hvor hensiktsmessig det er å ha masse unødig såpe i hagen.
Rutelilje (de lilla og hvite klokkene)
Hønsegjødsel
En leser fortalte hun drysset hønsegjødsel langs tomtegrensen og opplevde at det reduserte sterkt hvor mye hjort hun fikk på besøk.
Blodmel:
Dette er nok et av de mest brukte triksene, og jeg veit mange synes det fungerer greit, men er litt styrete ettersom det må gjentas jevnlig. Blodmel er tørket blod, og brukes som gjødsel (så det skader absolutt ikke hagen). Som rådyrskremme så kan du blande det med dobbelt så mye vann og en dæsj salmiakk, og så dyppe blokker av oasis i det og henge opp rundt om i hagen. Vær dog obs på at hunder liker blodlukten, så blokkene bør henges høyt nok til at hunder ikke spiser de. Du kan også helle blandingen i skåler og flasker og andre beholdere, men da er det skjæra som har lyst til å forsyne seg.
Blodmel selges i gjødselavdelingen på alle hagesenter
Revira:
Revira er et rådyravskrekkende middel. Det er noe kryptisk hva som gjør at det fungerer, men det er ikke giftig på noe vis og jeg har snakket med en par hageeiere som har god erfaring med det. Revira strøs ut som ett gjerde rundt eiendommen, helst noen meter før rådyrene kommer frem til favorittblomstene sine. Dette fordi feks tulipaner sender ut goooode dufter, og om den gode duften er for sterk så kan fristelsen bli større enn avskrekkelsen. Her er liste over butikker som selger Revira.
Salvie. Både krydderurtsalvien (bilde), og de mer prydlige stauder og sommerblomster.
Bevegelse:
Rådyrene kan til en viss grad holdes unna hagen ved at den opplever at det allerede er noen andre i hagen. Feks ved å:
– Henge opp ting i trærne som beveger seg i vinden og gjerne blinker, feks cd-plater
– Sette ut små lamper i bed, sikkert best effekt kombinert med noe blinkende som lyset kan treffe
Lyd:
Det finnes rådyrskremmere som sender ut høyfrekvent lyd (ultralyd) som rådyra synes er skummel eller plagsom, mens vi mennesker liksom ikke skal høre. Ideen er sikkert god, men jeg er så «heldig» å høre den lyden, og blir skikkelig uvell av den. (Problemet er at jeg ikke oppfatter lyden før det er for sent, og i mellomtiden har den gjort sanseaparatet helt utslitt, noe som gjør meg syk).
Så. Jeg er skeptisk til produktet i privathager. Jeg kan umulig være eneste som plages med dette, bla har barn mye bredere hørsel enn oss voksne, og mindre mulighet til å forstå og varsle att noe er ubehagelig.
Keiserkroner og pinseliljer
Smak:
Chilli og hvitløk
Jeg er fristet til å kalle dette hageverdenens svar på det middelet du pensler på neglene så de smaker skikkelig pføy… Ringve botaniske hage har laget en oppskrift bestående av chilli og hvitløk, med egg som bindemiddel. Blandingen sprayes på plantene, og rådyrene holder seg unna. Må påføres jevnlig, og kan gi litt utseendeforandring på lyse blomster, men fungerer visst udmerket. Les oppskrift her.
Blomstervalg:
Det er også et alternativ å velge planter som rådyra ikke synes smaker godt. Alle plantene jeg har brukt for å illustrere bloggposten er slike! Jeg vurderer å lage en bloggpost hvor jeg viser bilder av en rekke planter rådyra nødig spiser, enn så lenge kan du titte innom denne.
Hjortetrøst (bildet viser flekkhjortetrøst)
Fysisk sperrer:
Gjerde:
Rådyr er rimelig spretne og hopper over høye gjerder om de vil. Men om ikke fristelsen innenfor er for stor/ naboen har noe å spise, så vil ett gjerde på 180 cm fungere. Ett artig alternativ da er å bruke armeringsnett og plante rådyrsikre klatreplanter mot, da får du noe som er både pent og praktisk. (Du trenger ikke gjerde inn hele hagen, jeg har sett flere eksempler på at man har gjerdet inn deler av hagen for å få frukttrær og roser for seg selv)
Pakke inn med netting:
For litt mindre planter så kan det fungere å pakke inn trær/busker og bedd i netting. Feks hønsenetting.
Pakke inn med duk:
Ett annet alternativ er å pakke inn med tynn fiberduk (slik hvit tynn duk mange kaller jordbærduk). Den koster lite og veier lite så store flak kan lett slenges over plantene. Pent blir det jo ikke, men kan være et alternativ om du vil berge en rosehekk i hverdagen så du kan se på den når du er i hagen i helgen.
Revebjeller
Ubehagelig underlag
En leser forteller at hun legger hønsenetting på bakken slik at rådyrene må trå på den for å komme frem. Det liker de ikke så det kan være nok til at de går en annen plass.
Spisse pinner i nesa
Ett godt triks for lave blomster er å sette tett med grillpinner i bedet, med den spisse enden opp. Rådyr liker ikke å kombinere frokost med akupunktur.
Peoner
Dine tips? Har du prøvd ett eller flere av tipsene over, eller noe helt annet? Del dine erfaringer i kommentarfeltet her i bloggen, eller på Facebook!
Finn og Knut har sammen med arkitekten Ola Mowé skapt et bemerkelsesverdig hjem. Utgangspunktet var i følge Finn et helt konvensjonelt og relativt lite hus. Huset er fortsatt lite, men ganske langt fra konvensjonelt. Jeg har ikke sett huset før inngrep så jeg skal være forsiktig med å si hva de har gjort av endringer, men resultatet er ett bygg som har sterk nærhet til hagen utenfor og som har rom med meget distinkt stil og funksjoner. Det er verdt å merke seg at de i stedet for å følge dagens trend med stort åpent rom med mange fungsjoner, har valgt en fysisk oppdeling mellom stue, spisestue og kjøkken.
Kunst preger alle rom, spesielt stuen, som rommer både et overveldende bilde av Kjell Erik Killi Olsen og en hel masse spenstig keramikk.
Store glassfelt og dør ut mot terrassen.
Åpent helt opp, og inn til loftsstua.
Fra loftstua og ned mot stuen
Og her ser du hvordan spisestue og stue er oppdelt, men sammen.
Skjønn spisestue, med helt annen stemning enn stuen.
Og som en forlengelse av spisestuen finner du kjøkkenet. Både kjøkken og spisestue har store glassfelt med dører ut til hagen utenfor.
Gangen. Altså, dette gjør meg så glad! Gamle lamper Finns farmor kjøpte tre år før de faktisk fikk strøm i hus. Og masse herlig kunst, farger og striekledde vegger.
I tillegg til de ordinære rommene så har Finn også fått bygget seg en vidunderlig vinterhage. Også dette rommet er i full høyde, og her stables det om vinteren fullt av diverse overvintringsplanter. Når jeg var på besøk var endel flyttet ut allerede, nå tenker jeg det meste er ute i hagen.
I fjor sommer var NRK på besøk (i det som nå er gamlehagen) for å gjøre opptak til det nye hageprogrammet «Hagen min». Og nå førstkommende tirsdag kl 1945 skal det sendes! Det er kun et lite innslag på fem minutter, hovedbolken skjer hos Janne Moen og Sverre Mjærum, (som i tillegg til egen hage har Mjærums staude og urtesalg).
Jeg skulle nå likt å si at i min bolk så får dere se sånn og sånn. Men det kan jeg ikke, for jeg husker ikke en døyt av dagen utover at det var koselig! De holdt jo dessuten på i mange timer, så hva NRK tilslutt klippet sammen er jeg jammen spent på 🙂 Det blir uansett rart, og fint, og rart å se igjen hagen.
Men når jeg ser bildene jeg tok samme dagen så er jeg ganske sikker på at det blir hyggelig, blomsterrikt, summende og sommerlig, du kan jo se for deg selv:
Mor hadde sendt inn en masse blomster fra hagen sin, for å jazze opp min litt. Både disse og de store skjønne peonene er derifra.
Mitt kjære fuglebad. Rett og slett en stor krukke som er tett i bunn, og malt med svart murmaling oppi. Husk å legge i godt med stener så fugler og insekt har noe å lande på. Blomster er valgfrie 😉
Fra kjøkkenhagen. Med autentisk underlag… Det var mye jeg ikke rakk over den sommeren, og mine foreldre oppdaget elendet noen dager etterpå og kom og tvangsluket den før neste tv-opptak (Farmen TV2, men det opptaket ble jo dessverre ikke brukt). Jeje. Ugress hører med i en hage!
Opptaket ble gjort av journalist Kathrine Brønn, og fotograf Tomas Berger. Kjempetrivelige folk!
Klassisk enkel Moseplassen-bevertning 🙂
Faktisk kom ekornet innom mens vi hadde opptak. Så kanskje hun også fikk være med på sending? Skru på NRK1 tirsdag kl 1945 og se selv. Og pst: Jeg kommer til å komme med en oppfølgingsbloggpost ganske raskt etterpå, så om det er noe du lurer på av hva du ser og jeg sier så spør meg etter sending så skal jeg svare grundig. For min erfaring at når en lurer, så lurer alltid egentlig mange.
Og du, liker du å se hage på tv? Husk at jeg hver uke setter opp en oversikt over denne ukens hageprogram på tv. Neste ukes oversikt kommer i morgen tidlig 🙂
Hestekastanje, (eller kastanje som de fleste jo kaller den), er et absolutt fantastisk tre!
kule blader
kule blomster
kule nøtter
Fakta om hestekastanje:
Tre. Vanlig hestekastanje kan bli 20-25 m høyt, men det finnes lavere hybrider og arter (se nedenfor)
Herdig til H5 innland og H7 kyst.
Norsk navn hestekastanje. Men de fleste kaller den kastanje selv om dette egentlig er ett annet tre.
Vitenskaplig navn: Aesculus hippocastanum, svensk navn: Hästkastanj. Dansk navn: hestekastanje, Engelsk: Horse chestnut.
Trives best i godt fuktig og fruktbar jord, og i full sol.
I parken ved huset mitt 🙂
Jeg vokste opp med hestekastanjetrær i hagen. Som barn var jeg mest opptatt av kastanjenøttene, som voksen er det de mange ulike skulpturelle aspektene jeg nyter. Den starter sesongen med store tykke seige knopper som brister og ut folder bladene seg som de mest vidunderlige skapninger. Mot slutten av våren kommer blomstene, også de skulpturelle. I stedet for å drysse masse små blomster utover hele treet slik prydkirsebær og frukttrær gjør, eller slenge mange små blomster i klaser slik de aller fleste andre trær gjør, så fokuserer hestekastanjen sine blomster i noen skulpturelle spir. Ahhh! Ja, og til høsten kommer kastanjenøttene. Grønne piggballer, som skjuler fantastisk glatte blanke mørke nøtter. Magi!
Ja, og så er hestekastanjen er en god pollinatorplante. Summer livlig, jeg skulle gjerne hatt en trehytte i ett slikt tre 🙂
Er hestekastanje egnet for en vanlig hage?
Vel, ja og nei. Har du stor hage så kjør på, har du liten hage så bør du nok titte på listen nedenfor i stedet for den vanlige hestekastanjen. Personlig synes jeg jo at store trær er gull og at skygge ikke er så skrekkelig (og at en kan bytte ut trær når de blir for store), men hestekastanjen vokser relativt raskt og treboken min advarer om at hestekastanje kan ha innspåslitne røtter og slipper grener når den blir eldre.
Men som sagt, har du stor hage, eller bor i et boretslag med store friareal så er hestekastanje absolutt gull. Vakkert å se på, nyttig for pollinator, og gøy for ungene som digger både de forundelige kastanjebladene og kastanjenøttene.
Rød hestekastanje
Andre arter og hybrider av kastanje:
– Rødhestekastanje, Aesculus carnea: Ligner mye på vanlig hestekastanje men har røde blomster og holder seg i halv høyde av den vanlige. Ikke like herdig og frisk som sin søster, og ikke alle setter nøtter. H4
– Aesculus x mutabilis, ser ut til å være en halvliten busk. Kan sikkert stammes opp, og så ser jeg at den podes på annen kastanje for å danne litt større tre enn den naturlig blir selv.
– Aesculus pavia. Opp til åtte meter. H3
– Gulhestekastanje, Acesulus flava: Opp til 16 meter høyt, gule blomster. H5
Rød hestekastanje (ved bensinstasjonen på Skøyen)
Funfact: du kan lage dine egne kastanjetrær! Stapp noen kastanjenøtter ned i jord, og vips så har du en artig liten skapning 🙂
Noe av det jeg virkelig gleder meg til fremover er å blogge interiør og arkitektur i tillegg til all hagepraten. Jeg elsker jo å skape nye rom, og her har jeg muligheten både ute og inne. Leiligheten var nyoppusset ved kjøp så det er ikke store arbeider jeg skal i gang med inne, men her må til både sitte og oppbevaringsmøbler, lysskjerming, og en hel masse farge og kos.
På grunn av helsa så har jeg ikke fått tid til å ordne så mye inne enda, jeg må tross alt prioritere utearealet først ettersom det er det som er grunnlaget for inntekt. Men, noe har jeg da kommet i gang med inne, plantene 😀
hehe
Så, i dag fikk jeg lyst til å vise deg starten på stue-jungelen. Jeg liker godt å omgi meg med planter, det myker opp og levendegjør interiøret. Og, ikke minst så bidrar det til å knytte ute og inne sammen, være med på å viske ut grensen mellom takterrassen og stua.
De store plantene står i noen flotte metallkrukker som jeg har fått av Krifon. (Det vil si sponset). Krifon er en stor norsk grossist for potter og krukker, og for noen uker siden var jeg innom showroomet deres for å bli kjent med utvalget, og fikk med meg disse hjem. Liker godt at de ikke er helt sorte, og at de har ett subtilt mønster.
Spisebordet er forresten ett gammelt bord fra barndomsgården som jeg fikset opp for den første leiligheten min for 20 år siden. Jeg kommer etterhvert til å bytte det ut med et uttrekksbord så jeg kan ha plass til flere enn fire, men enn så lenge funker dette fint.
Plantestativene er også fra Krifon. Jeg har hatt lyst på sånne lenge, (faktisk i over tyve år, vi hadde noen lignende et RomLaboratorie vi trente romforståelse i i arkitektstudiet). Er ikke bare ute jeg er opptatt av å få plantene opp i øyehøyde, og luftige pidestaler er supert til dette og nå stormer de inn i interiørmarkedet. Den grå terrakottapotten er kjøpt gjennom grosisten Floranet, den har også tett bunn og kan derfor stå uten skål.
De skjønne grønne vasene husker jeg dessverre ikke hvor er fra. Jeg kom over de på en interiørbutikk for ca fem år siden, for en absolutt slikk og ingenting, og jeg er SÅ fornøyd med de! Like fine med noe i som alene.
Ett lite glims bort til «sofa»-avdelingen 🙂 Skikkelig studentløsning hvor gjestesenga har blitt oppgradert til sofa, hehe. Her kommer det etterhvert en laaang og forhåpentligvis grønn sofa, og så kommer jeg nok til å bytte ut stuebordet (norske Nora) med noe slankere så jeg kan ha lenestoler på andre siden. Hyggelig å ha sofagruppe med plass til 7-8 stk uten å ta frem pinnestoler. Teppet er med fra Nordstrand, like fint med gress forran sofaen her som der så det skal få bli 🙂 Og lenestolen er jo et gjengangermysterium, om det plutselig er sånn at noen veit hvem som har produsert den så blir jeg superglad for tips!
Utsikten fra arbeidskroken i «sofaen», og absolutt starten på ett godt hjem 🙂
Se for en skjønn skatt jeg oppdaget i nabolaget! Tulipaner og solen samarbeidet på magisk vis, og jeg håper jeg greier å viderebringe litt av all gleden som struttet ut av blomstene 🙂
For noen farger!
For en livsglede!
For en inspirasjon!
For to uker siden var NRK programmet Hagen min på besøk i tre små hager på Kampen i Oslo. Du kan se hele programmet her om du ikke allerede har sett det, og så minner jeg på at jeg ukentlig deler en hage-på-tv oversikt.
Jeg var glad for å se at de valgte å vise frem at hager kan være frodige og interessante også når de er små. Det finnes jo faktisk ganske mange slik små hager rundt om i byene våre, men de er gjerne ganske gjemt bort fra gatelivet.
Det skjønne hagerommet (du ser nå hele bredden), med en fantastisk klematis. Tysk klematis sier bildemerkingen,
Den mest interessante hagen vi besøkte, den til Mette og Tommy, viste seg å tilhøre moren til ei jeg kjenner (Dagny som har skrevet boken Farger til folket). Så, nå har jeg vært så heldig å få låne bilder så jeg kan vise dere litt mer av denne OsloOasen 🙂 Mette og Tommy har en ganske liten hage, men den så da ut til å romme alt man skulle drømme om, inkludert sitteplasser, trær, klatrere, plen, staudebed krukker og høner 🙂
Pipeholurt og klatrehortensia sørger for å viske ut byenHønsehus, og ‘Lykkefunn’ 🙂Krukker med både pryd og nytteplanter, og ei lita byhøne. Dette og alle bildene over er lånt av Mette Thurman-Moe 🙂
Og så var det et innslag fra en nydelig hage i Finnmark. Der fremhevet de dessverre ingen av plantene, men om du bor i tøff sone og har lyst på plantetips så kan du titte innom disse to bloggpostene: Høstblomstrende stauder for H7, samt 30 tøffe humlefavoritter
Og pst, i neste ukes episode av denne serien så blir det en liten kikk inn i gamlehagen min… Det blir rart, og fint!
Nå er det endelig tid for å vise frem planene for takterrassen 🙂
Kjapt om utearealet mitt:
I vinter flyttet jeg fra gamlehagen på Nordstrand til en leilighet på Majorstua i Oslo. Leiligheten ligger på hjørnet i en tilbaketrukket toppetage, og har en romslig takterrasse som går langs hele leilighetens ytterside. Takterrassen er på ca 45 m2 fordelt over to armer på ca 14 meter hver, med en dybde på 180 cm. Så unormalt lang, men ganske normalt dyp 🙂
Forrige uke, så det er enda grønnere rundt nå 🙂
Jeg har tenkt og tenkt på hvordan jeg vil ha det der ute, og nå er tiden inne for å dele designvalg. Jeg deler inn i fire forklaringsbolker: Hovedgrep, relasjon inne-ute, møblering og beplantning.
Hovedgrep:
Jeg har delt inn takterrassen i tre hovedsoner. Ved å gi hver del sin fungsjon og identitet så vil hagen (ja, en takterrasse er også en hage) by på mer varierte opplevelser.
Utestua
– Funksjon: Hovedsitteplass med utesofa.
– Identitet: Blomsterrikt, åpent og sosialt uterom. I utgangspunktet solrikt, men med mulighet for skygge fra markise.
Matkroken
– Funksjon: Spiseplass og kjøkkenhage
– Identitet: Effektivt, frodig og spiselig. Plantekasser i stramt design, og frodige bugnende bed med spiselige planter. Jeg får bygget effektive plantekasser som plasseres slik at plantene får mye sol og lys, og jeg lett kan komme til for stell og høsting.
Skogbrynet
– Funksjon: Skyggefullt og gjengrodd gjemmested
– Identitet: Woodland på balkongen, hvorfor ikke? Her blir det så tett at jeg (etterhvert) ikke kan gå gjennom uten å komme borti en plante. Innerst en bortgjemt sitteplass. Eklektisk utvalg av plantekar med mye gjenbruk.
Inne-ute:
Jeg er meget opptatt av å legge til rette for å nyte hagen innenfra. De fleste av oss tilbringer jo mer tid inne enn ute og med litt omtanke så kan du berike hverdagen ved å sørge for at du har noe fint å se ut på. Det viktigste er naturligvis at du sørger for at det er noe fint å se ut på, men det er også relevant hvordan du møblerer inne slik at du naturlig står eller sitter slik at du ser ut. Det er også lurt å tenke på om beplantning og annet kan bidra til å hindre uønsket innsyn.
Jeg er jo så heldig å ha vakre omgivelser, så jeg har både tenkt på å legge tilrette for å nyte de, og så sett hva/hvor jeg kan tilføre på eget areal. Tegningen viser leilighetens planløsning og hva jeg legger opp til for hvert vindu. Grønne lange piler for der jeg vil se langt, kortere rosa for der jeg ønsker ett kortere blikk. De slankere grønne pilene ser gjennom noe vegetasjon.
Møblering:
Stol og bord er ikke de eneste møbler på ett uterom! I tillegg skal jeg ha ulike møbler for oppbevaring og utstilling, noe å plante i og en og annen større pyntedingst.
De store tingene får sine hovedplasser, og det er det jeg har tegnet, i tillegg bruker jeg endel løse kasser for oppbevaring og dandering. Det meste av møblene kan flyttes rundt på ved behov, for eksempel om jeg vil ha plass til flere rundt en av sitteplassene, eller om jeg ønsker å skape et nytt utrykk for en periode. Fleksibilitet er gull når plassen er knapp eller behovet for variasjon er stort 🙂
Jeg håper å få til et samarbeide som gjør det mulig å få bygget noen oppbevaringsmøbler og plantekasser, og få laget arbeidstegninger til disse som jeg kan dele med dere. Dette med å lage god oppbevaring på balkongen og terrassen er helt undervurdert! Hyller og kasser for å stille ut pene ting, skap og bokser for å gjemme vekk det mer praktiske som jordsekker, vanningsutstyr, plastpotter mm. Og kanskje også noe å sitte/ligge på…
Grønn struktur:
Oki, det beste til sist: Her skal det pakkes på med planter!
Jeg vender stadig tilbake til at noe av det viktigste du kan gjøre for å få en flott hage er å huske på høyden. Få det frodig på en slik måte at du omkranses av planter på alle sider, ikke bare nede på bakken, men i øyehøyde og over deg. Du blir værende I det grønne, ikke se bare se distansert PÅ. Jeg skaper høyden i mitt uterom ved å bruke (relativt) små trær, og ved å la klatreplanter komme opp klatrestativ, spesielt mot bakveggene.
Så har vi mellomhøyden med busker og høye stauder og klatreplanter på gjerde. Noen av buskene og trærne skal få jobben med å lene seg ut over gjerdet, det vil stjele areal på to måter. For det første får jeg jo plass til en større busk, men vel så viktig er det at det bryter opp grensen mellom takterrassen og utenfor slik at uterommet mitt virker større, eller i det minste mykere.
I tillegg skal jeg naturligvis ha stauder og sommerblomster i lave krukker, og trolig en bunndekkende busk eller slyngplante som legger seg utover innimellom og lager gulvet grønnere. Den siste må isåfall tuktes med en saks så det blir mulig å gå, men det er jo kosejobb 😀
Jeg har allerede endel planter, og så kommer jeg til å fylle på ettersom jeg finner det jeg jakter på, eller snubler over noe jeg synes kan passe. Utfordringen for meg blir å ikke falle for fristelsen i å kjøpe alt som er fint eller som jeg tilbys av snille hagevenner, men hele tiden tenke over om jeg har en plass å ha planten hvor den bidrar til helheten, og ikke bare er en interessant men bråkete egoist.
Takterrassen forrige uke. Håper det blir opphold og god helse fremover så jeg får plantet til og tatt nye bilder 😉
Så. det var planen så langt. Så får jeg se hva som skjer når jeg begynner å pusle det sammen 🙂
Håper dette var forståelig, er det ikke det så spør så skal jeg prøve å utdype.
Av og til så forundrer hagen. eller, ganske ofte faktisk 🙂
Og denne våren største overraskelse var et tre jeg trodde var dødt, som ikke bare levde, men faktisk blomstrer!
Treet forsvinner nesten inn i bakgrunnen, men det står til venstre i bildet.
Treet heter Cercis canadensis, av navnsorten ‘Ruby Falls’. Det har ikke noe norsk navn, men på svensk kalles det Amerikanskt Judasträd og på dansk Rødknopp.
Fantastisk vakkert tre som blomstrer på bare grener, og så får nydelige blader. Fargen på bladene varier på navnsort, ‘Ruby Falls’ har mørkerøde blader. Blomstene sitter i klynger og er ganske små, og veldig rosa. Jeg trodde ikke det ville greie å blomstre i norge, så jeg ble rimelig overrasket når jeg oppdaget knoppene tidligere i måneden. Treet er ikke av de største, og kan lett holdes lite med beskjæring, så godt egnet for små hager.
Knopper, jeg venter spent på å få se blomster!
Dessverre er ikke dette et spesielt herdig tre. Akkurat hvor herdig det er er ikke så lett å avgjøre. De fleste svenske sidene jeg har søkt opp sier H1, noen strekker den til H2 og en helt til H3. Det er H3 her i Oslo, og når det i tillegg står i krukke så hadde lite håp om at det skulle overleve en vinter ute, men, høsten var ikke bare fest, så jeg fant ut at frøken Cercis fikk greie seg selv.
Og jammen gikk det bra! Litt tilbakefrysing ble det, men ikke mye. Nå hadde vi rett nok en meget mild vinter i år, så det er på ingen måte sikkert den greier neste vinter, men her får jeg ta en vinter om gangen 😉
Jeg har lett og lett i bildearkivet, men greier ikke finne nærbilder av bladene. De er nydelige, både i farge og form. Men, i år tenker jeg at jeg både får tatt bra bilder av blader, blomster og treet i helfigur. Det har i alle fall fått stjerneplassering på takterrassen, og jeg gleder meg til å følge det gjennom året 🙂
Jeg har fått mitt Cercis canadensis, ‘Ruby Falls’ av en venn, men jeg tror det ble kjøpt på Vegge Gård utenfor Horten, et genialt hagesenter om du er på jakt etter det spesielle. Har du lyst på ett slikt tre så spør i det beste hagesenteret nær deg om de har, eller vil ta inn.
Det er ikke til å stikke under en stol, jeg blir veldig glad når jeg skjønner at dere liker det jeg deler. Kommentarer, likerklikk og besøkstall fungerer som drivstoff rett og slett 🙂
April og mai er alltid gode måneder for Moseplassen.no Da er ekstra mange på jakt etter hageinspirasjon og kunnskap så jeg får inn mye besøk fra google og god respons på facebookposter.
Det er nettopp facebook som kan gi de største svingningene i besøkstall. Om jeg treffer godt med en post så kan den spre seg til mange flere enn mine faste lesere, og det var det som skjedde på søndag og gav meg en ny besøksrekord.
Hehe. Ja, besøksrekord og besøksrekord… Dessverre kan jeg ikke si det ble ny dagsrekord, eller ukesrekord, eller månedsrekord. De rekordene holdes fortsatt grundig av januar 2016. (Ja, islykter ja…). Men, det ble timesrekord! Det skal litt til å slå de elleville tallene fra forrige islyktfeme, så her tar jeg de rekorder jeg får med stor jubel 🙂
Søndag 14. mai var det mellom kl 21 og 22 hele 3098 unike brukere innom!
Det ble andre hyggelige tall også: 15.411 unike brukere på søndag, og 44.282 unike brukere for hele uken, hvilket begge er rekord for en ikke-januarmåned. (hehe, som sagt, man får feire det man kan). Dette er altså unike brukere, antall sidevisninger på søndagen var 24.617.
Og hva ble besøkt? Her er søndagens ti mest leste sider:
Og nå til det (for meg) morsomste: 7 av de 9 bloggpostene er gamle!
Jeg har skrevet på Moseplassen i over ni år nå, og tidlig begynte jeg å fikse opp gamle bloggposter fremfor å lage nye på samme tema. Når jeg finner en gammel post jeg synes er relevant så ser jeg over tekst og bilder, endrer ved behov og så legger jeg den ut på Facebook eller lenker til den fra en ny bloggpost. Litt fordi det er effektivt, men mest fordi de som kommer til posten via google eller lenker da får det beste innholdet. Og ikke minst fordi jeg da slipper at bloggen flommer over av masse som er mer eller mindre likt.
Og slik kan en post fra 2015 bli ukens mest leste bloggpost 🙂
Som jeg sa innledningsvis så er det gøy når jeg forstår at det jeg deler gir dere glede, og at mange leser en bloggpost er jo en klar indikator på akkurat det.
Men naturligvis ikke det eneste!
Hadde jeg skrevet kun for besøkstall så hadde Moseplassen sett helt annerledes ut. Moseplassen er en miks av publikumsvinnere og smalere nisjegreier. Det rare med det er at jeg av og til opplever at det jeg trodde var noe jeg skrev mest for meg selv plutselig er en lesersuksess. Enten fordi den får mange lesere, eller fordi mange av de som leser posten tar seg tid til å gi meg en tilbakemelding gjennom kommentarfeltet på at akkurat den posten var verdsatt.
Og det er gull. De ulike tilbakemeldingene deres er drivstoff 🙂
Primula er en skjønn og variert staude. Mange av artene er av de første til å blomstre på våren, noe du kan se av navnet primula som faktisk betyr nettopp «først».
Det finnes over 400 arter av primula, som også kalles nøkkelblom. Nedenfor finner du en presentasjon av noen av de vanligste og et ras av bilder for inspirasjon. Har du noen favoritt-primulaer så vil jeg gjerne høre om de, så bruk kommentarfeltet 🙂
Gladnyhet:
Primula kan være meget tøffe. Herdigheten varierer naturligvis fra art til art, men mange har fra H5 til H8, hvilket vil si at de kan dyrkes også i de kaldeste delene av landet. H5, H6 osv er herdighetssoner en måte å dele inn landet ut fra hvordan klima de har så du kan velge planter som er tøffe nok. Finn ut hvilken klimasone du hører til her.
Rosenprimula, Primula rosea (H6)
Hvordan dyrke primula:
Nå er primula en stor familie som slettes ikke alle har samme krav og drømmer, men, generelt kan man si at primula er skogbrynsplanter som foretrekker jevnt fuktig (men godt drenert) jord, og gjerne også høy luftfuktighet. Den er vant til å få godt dekke om vinteren av blader og gjerne snø og responderer dårlig på barfrost.
Dette betyr at du i hagen bør gi den en plassering hvor den får jevn tilgang på vann og aldri tørker ut, det er dog viktig at den heller ikke blir stående i vann. Fukt og druknet er to ulike ting 😉 Primula kan med fordel settes i halvskygge og for noen av de også ganske mye skygge, der er det mye enklere å oppnå en jevn fuktighet i jorden.
Formerer seg med både frø og de fleste danner siderosetter slik at den naturlig vokser seg større og er grei å dele. Faktisk bør du dele primula relativt jevnlig for å unngå at den dør ut, og aurikler bør plantes om når de vokser seg ut av jorden (de blir stående på stylter).
Jeg vil i utgangspunktet ikke foreslå primula som en krukkeplante, til det er den for glad i vann og vinterdekke.
Aurikelteater i haven i Hune
Om aurikler:
Noen av de mange primulaartene og hybridene mellom disse kalles aurikler. De har til felles at de har tykke kjøttfulle vintergrønne blader. Aurikler kan dyrkes i staudebed og stenbed, men i tillegg så er har man en tradisjon for å dyrke spesielle aurikler i små krukker på hva man kaller aurikelteater, disse overvintres nok inne 🙂
Ukjent (og veldig typisk) aurikelPrimula marginata, også en aurikkel
Noen utvalgte primula-arter:
Kuleprimula, Primula denticulata, H7
Kuleprimula, Primula denticulata:
Den kuleste! (hehe, kunne ikke dy meg). Jeg har sett kuleprimula i mange hager, og den imponerer alltid 🙂
– Kuleprimula er virkelig herdig, den greier seg helt til H7 hvilket vil si at den kan vokse i praktisk talt alle hager.
– Blir 10-30 cm høy
– Blomstrer april-juni (avhengig av hvor tidlig våren kommer)
– Blomsterfarge: hvit, rosa og lilla.
Sieboldiprimula, Primula sieboldii. H5
Sieboldiprimula, Primula sieboldii:
Ahh, flotte flikete blomster og et spennende ruglete bladverk.
– Herdig til H5
– Blir ca 20 cm høy
– Blomstrer juni-juli
– Blomsterfarge: hvit, rosa, lilla
Marianøkkelblom, Primula veris.
Marianøkkelblom, Primula veris
(kan forveksles med hagenøkleblom, Primula elatior, som er noe mer herdig)
– Herdighet: H6
– Blir 20-30 cm høy
– Blomstrer tidlig vår (april-mai)
– Blomsterfarge: Gul
Kusymre, Primula vulgaris:
Kusymren er en søt lysegul primula som danner fine tuer og er riktig bedårende.
Dens vitenskaplige navn er Primula vulgaris, og det finnes i tillegg til vår norske lysegule særdeles mange videreforedlede utgaver av vulgaris. Dette er nemlig arten som er så vanlig i butikkene i januar-februar, i rosa, lilla, rød, blå, gul og hvit. Vanligvis enkle, men det har også blitt foredlet frem sorter med ekstra mange kronblader. Min erfaring er at disse ikke er like tøffe og langtlevende som sin ville søster.
Herdighet er ikke sånn helt barebare å si. Diverse kilder inkludert Knut Langelands bok Stauder at vulgaris har en herdighet på H7-H8, men dette passer ikke med artikkelen fra NTNU (se lenke nederst) som jeg tror er en bedre kilde. Den artikkelen sier de det er en plante som foretrekker milde vintere, og at den vokser vilt opp til Sømna i Nordland som har H4. I tillegg sier artikkelen at den har problemer med å overvintre på Ringve (trolig H4), så jeg tror kusymre vil ha ganske optimale forhold (bla vinterdekke) for å greie H4 eller mer.
– Blir 10-20 cm høy
– Blomstrer april-mai (juni)
– Foretrekker kalkholdig jord, trives meget dårlig i torv/myrjord.
– Trives helt klart best langs kysten (trolig en miks av at den der både får våte sommere og mildere vintere)
Fra hagen til min venn Maria (Strandhuset)
Primula ‘Dunberg’Kaukasusprimula, Primula juliae. H6-H7Trolig Primula polyanthus Gold-lacedFlott første år, ble aldri noe skikk på de i hagen. Dette var det fineste jeg noen sinne fikk de etter overvintring.
Kilde artsfakta:
Artsfakta er (for det meste) hentet fra bøkene Hageselskapets stauder av Tommy Tønsberg, og Stauder av Knut Langeland.
